Nettleseren støttes ikke av khio.no, og siden kan vises feil. Vennligst oppgrader til en moderne nettleser. Hvis dette ikke er mulig, prøv å skru av javascript. Siden vil bli da enklere, men for det meste fungere.

Støttede nettlesere: Chrome 130, Firefox (Android) 130, Android WebView 130, Chrome 130, Chrome 129, Chrome 128, Chrome 127, Chrome 109, Edge 130, Edge 129, Edge 128, Firefox 132, Firefox 131, Firefox 130, Firefox 91, Firefox 78, Safari/Chrome (iOS) 18.0, Safari/Chrome (iOS) 17.6-17.7, Safari/Chrome (iOS) 17.5, Safari/Chrome (iOS) 16.6-16.7, Safari/Chrome (iOS) 15.6-15.8, Opera Mobile 80, Opera 114, Opera 113, Safari (MacOS) 18.0, Safari (MacOS) 17.6, Samsung 26, Samsung 25

Javascript er skrudd av. khio.no bør fungere, men med et enklere grensesnitt.

Frå "Morderne" BA skodespelarfag 2019, Carl Martin Eggesbø. Foto: Stephen Hutton
Frå "Morderne" BA skodespelarfag 2019, Carl Martin Eggesbø. Foto: Stephen Hutton

Bachelorstudium i skuespillerfag

Studentane ved det treårige bachelorstudiet i skodespelarfag skal utdannast til sjølvstendige, skapande kunstnarar på høgt nivå, som gjennom erfaring med ulike metodar skal utvikle det personlege uttrykket sitt. Utdanninga gir studentane solide føresetnader for å gjere profesjonelt skodespelararbeid i sceniske produksjonar, så vel som på film og andre medier. Teater er ein kollektiv kunstart, og studenten skal også lære å arbeide med eit ensemble og å samarbeide med andre kunstnarlege og scenetekniske yrkesgrupper.

Tittel på studieprogram
Bachelorstudium i skuespillerfag
Studieprogramkode
BASF
Normert studietid
3 år heltid
Undervisningsspråk
Norsk
Søknadsfrist
3. februar 2025

Utdanninga tek utgangspunkt i pedagogikken til den russiske teaterpedagogen Stanislavskji. I første studieår lærer studentane grunnleggjande teknikker fra ulike fagfelt retta mot skodespelaren. Studiet har ein jamn progresjon fram mot framsyningar med tilnærma profesjonelt nivå i tredje studieår. Studentane arbeider også med sjølvstendige sceniske prosjekt som skal føre til visingar.

Skodespelarfaget utgjer hovuddelen av studiet. Andre fag er bevegelse og improvisasjon, dans, tale og stemmebruk, song og musikk, tekst og dikt, kunstfagleg teori og metode. Det er også filmkurs og workshop i bruk av andre mediar.

Studieplan

Denne studieplanen gjelder fra høstsemesteret 2020.

Kort beskrivelse av studiet

Bachelorstudiet i skuespillerfag er et treårig fulltidsstudium for utdanning av skuespillere.

Skuespillerutdannelsen ved Teaterhøgskolen består av forskjellige pedagogiske strategier og metoder. Arven fra Stanislavskij utgjør en stor del av det faglige utgangspunktet, samtidig som utdanningen formes av et scenekunstfelt i stadig endring.

Skuespillerutdannelsen legger vekt på det kollektive i teaterkunsten og samarbeid med andre profesjoner innen scenekunstfeltet. Studentene skal utvikle forståelse for kunst og lære å bruke dramatisk tekst som utgangspunkt for egen skapende virksomhet som skuespillere. Samtidig vil de møte arbeidsformer som henter sine sceniske impulser fra annet enn dramatisk tekst. Studentene skal også få en forståelse for skuespillerfaget i en større historisk, politisk eller kunstnerisk sammenheng.

Studiet gir 180 studiepoeng og kvalifiserer til høyere grads studium i bl.a. skuespillerfag, teaterfag og pedagogutdanning. Etter endt utdanning skal studenten kunne virke som profesjonell skuespiller.

Opptakskrav

For å bli tatt opp til studiet kreves generell studiekompetanse og beståtte opptaksprøver. Unntak fra krav om generell studiekompetanse gjelder for søkere som gjennom opptaksprøvene kan vise til spesielle faglige kvalifikasjoner.

Opptaket skjer gjennom juryering ved opptaksprøver. Årlig oppnevnes nye opptakskomiteer som skal bestå av både interne og eksterne medlemmer. Vi ønsker kandidater som viser fantasi, uttrykksbehov, motivasjon, selvstendighet, samarbeidsevne og scenisk formidlingsevne.

Kandidatene skal beherske norsk/skandinavisk språk. Det forutsettes at søkere fra andre skandinaviske land som får studieplass, lærer seg et norsk målføre.

Læringsutbytte for studiet

Etter endt studium skal studenten:

  • kunne gjøre rede for og anvende ulike tilnærminger til skuespillerfaget
  • kunne reflektere og problematisere muntlig og skriftlig over eget forhold til skuespillerkunsten og skuespillerens rolle innenfor ulike teaterformer
  • ha bred kunnskap om kunstens, teatrets og skuespillerens rolle i fortid og nåtid
  • ha gode ferdigheter i bevegelse, sang, stemme, språk og tekstarbeid og kunne bruke dette kreativt
  • kunne anvende tilegnet kunnskap og erfaring til å utforme skikkelser i sceniske sammenhenger
  • ha samarbeidskompetanse og ha innsikt i relevante faglige og etiske problemstillinger
  • kunne forholde seg åpent til og bevege seg smidig mellom ulike teatrale formspråk
  • kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning
  • kunne planlegge og gjennomføre sceniske prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltager ien gruppe

Oppbygging og gjennomføring

Emnene i studieplanen utgjør ulike fagområder, alle sentrale i skuespillerutdannelsen og hva som trengs av kunnskap, erfaring og ferdigheter for å virke som profesjonell skuespiller.

Disse fagområdene er:

  • skuespillerfag
  • bevegelse
  • stemmebruk og språkovergang
  • tekstformidling
  • sang
  • kunst og teaterforståelse
  • Idéutvikling og scenisk realisering

For å beskrive studie-/ arbeidsomfang i emnene brukes måleenheten studiepoeng. 60 studiepoeng tilsvarer ett års fulltidsstudium. Ett studiepoeng tilsvarer 25 til 30 faktiske arbeidstimer for studenten. I faktiske arbeidstimer regnes lærerstyrt undervisning, gruppearbeid, egetarbeid, seminarer, o.a.

Gå til emnestruktur

Utveksling

Det er tilrettelagt for at studentene ved Kunsthøgskolen i Oslo skal kunne utveksle til en annen utdanningsinstitusjon i løpet av studietiden. Tidspunkt for eventuell utveksling fastlegges av avdelingens ledelse.

Oppdatert informasjon om Kunsthøgskolens utvekslingsavtaler ligger på http://khio.no

Disse utvekslingsavtalene gjelder bachelorstudium i skuespillerfag:

Undervisning og læringsformer

Arbeidsformene ved studiet kan være lærerstyrt undervisning, veiledning, forelesninger, workshops, praktiske øvelser, selvstudier, prosjektarbeider, skriftlige arbeider og visninger.

Undervisningen kan foregå individuelt, i par, i større eller mindre grupper, klassevis og i sammenslåtte klasser fra forskjellige årskull/studier. Enkelte emner går gjennom hele studieåret, mens andre avvikles i løpet av kortere perioder. Teaterhøgskolen ønsker å utvide studentenes personlige og kunstfaglige horisont gjennom møte med utstillinger, forestillinger, debatter, konserter, studieturer i inn og utland m.m.

Arbeidskrav for studiet omfatter:

  • obligatorisk frammøte
  • aktiv deltakelse i undervisningen
  • gjennomføre pålagte faglige oppgaver

Fravær på over 20% av undervisningen vil normalt føre til stryk i emnet. For sent oppmøte registreres som fravær. Se den enkelte emnebeskrivelse for nærmere beskrivelse av arbeidskrav.

Undervisningsspråket ved studiet er i hovedsak norsk. I blant undervises det også på engelsk eller andre skandinaviske språk.

Bestemmelser om fravær og permisjon er fastsatt i Forskrift om studiene ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Vurdering

Arbeidskrav må være godkjent for at studenten skal kunne få vurdering i det enkelte emne.

Vurdering er en kontinuerlig prosess relatert til studiets mål og innhold. Vurderingen baserer seg på lærervurderinger, refleksjon over egen utvikling og gjennomføring av arbeidskravene i hvert emne.

I tillegg til kontinuerlig vurdering kan et emne også avsluttes med skriftlig eksamen, vurdering av kunstnerisk resultat i en forestilling og/eller en praktisk demonstrasjon.

Vurdering i alle emner foretas av emneansvarlig, men kan også involvere andre pedagoger.

For å sikre progresjonen i studiet må samtlige emner i ett studieår være gjennomført for at studenten skal kunne gå videre til neste studieår. Dette kravet kan unntaksvis fravikes etter søknad til dekan.

Se emnebeskrivelsene for nærmere informasjon om vurderingsform.

Alle emner i studiet må bestås for at studenten skal kunne oppnå graden Bachelor i skuespillerfag.

I studieprogrammet benyttes karakteren bestått/ikke-bestått.

En student mister sin rett til å fortsette studiet dersom han/hun stryker i et emne, og de lovbestemte 5 kontinueringsforsøkene ikke fører frem. Kontinueringens faglige innhold og arbeidskrav fastsettes av programråd/programkoordinator i samråd med emneansvarlig. Studenter som har strøket har ikke rett til å kontinuere utenom de tidspunkter og frister som skolen setter i hvert enkelt tilfelle. Ved manglende oppmøte i forbindelse med kontinuering gis vurderingen ikke bestått.

Ytterligere bestemmelser om vurdering og eksamen er fastsatt i Forskrift om studiene ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Studiekvalitet

Kunsthøgskolen i Oslo har systemer for å sikre og videreutvikle kvaliteten på alle deler av utdanningen. Studentene er viktige bidragsytere i dette arbeidet gjennom blant annet å delta i studentevalueringer og den årlige læringsmiljøundersøkelsen.

Emnestruktur

Opptak

Søknadsfristen er mandag, 3. februar 2025, 23:59

Søk opptak

Om avdeling teaterhøgskolen

Teaterhøgskolen har sidan etableringa i 1953 vore den leiande institusjonen for utdanning av scenekunstnarar. Teaterhøgskolen tilbyr bachelorstudium for skodespelarar og regissørar, og eit masterstudium i teater med fordjuping i skodespelarfag, regi, scenetekst eller scenografi. Avdelinga tilbyr òg praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i teater.

Teaterhøgskolen arbeider både tradisjonelt og eksperimentelt. Utgangspunktet er å utdanne kompetente scenekunstnarar til teatermiljøet. Visjonen er å utdanne studentar som sameinar den tradisjonelle handverksorienteringa som har stått sterkt ved mange av institusjonane, med det meir eksperimentelle og skapande arbeidet som har prega det frie feltet.

Teaterhøgskolen tilbyr ikkje berre ei profesjonsretta utdanning, men ei fullverdig kunstutdanning. Vi ønskjer å utvikle det kunstnariske samvitet til studentane, og gi miljøet ikkje berre det det har bedd om, men kanskje også noko det ikkje visste at det trong.

Les mer om avdelingens ansatte og forskningsfokus