Masterstudium i design
Masterstudiet i design står i en undersøkende og kritisk tradisjon, og kunstfaglig kontekst. Studenten gis rom til inngående praktisk fordypning, undersøkelser og eksperimentering. Studenten fordyper seg i egen praksis og fagområde, samtidig som ens egen praksis brynes i møter med andre fagområder og tilnærminger. Studiet legger vekt på åpne og eksperimentelle designprosesser og gir praksisnær oppøving av designkompetanse.
Studiet er studio- og verkstedbasert, samtidig som teori, metode og refleksjon vektlegges. Studenten som skapende subjekt står i sentrum. Det er et mål at masterstudentene etter endt studium kan bidra med ny innsikt i estetiske, sosiale og samfunnsmessige forhold. Gjennom formgiving, kunstfaglig praksis og undersøkende tilnærming bidrar studentene til fagområdenes utvikling i en samfunnskontekst.
Studiets fordypningsområder er Grafisk design og illustrasjon, Interiørarkitekter og møbeldesign samt Klesdesign og kostymedesign. Studenten søker seg til et av disse fagområdene. Masterstudentene i design har flere emner på tvers, både felles studioemner og emner av teoretisk og metodisk art, i tillegg til fordypningsemnene.
Studiet er et fulltidsstudium. Etter avlagt mastergrad vil man som utøver ha større innsikt, kunnskap og ferdigheter innen sitt fordypningsområde i tillegg til større forståelse for andre fagområder innen kunst- og designfeltene. Kandidaten vil kunne gå ut i praksisfeltene eller videre innen kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning. Studiet avsluttes med et større selvvalgt arbeid innen valgt fordypningsområde.
Sjå Designavgang: 2024 , 2023, 2022, 2021, 2020, 2019, 2018, 2017, 2016, 2015, 2014, 2013, 2012, 2011
Grafisk design og illustrasjon
Fordypningens utgangspunkt er at grafisk design og illustrasjon dypest sett handler om utforming av den visuelle offentligheten. I fordypningen behandles visuell kommunikasjon i bredeste forstand, med trykt media som utgangspunkt. I lys av dette undersøkes og diskuteres fagenes muligheter og potensial, gjennom en eksperimenterende og utforskende tilnærming. Studenten gis stor faglig selvstendighet og rom til å forske i egen faglig tilnærming i møte med det faglige kollegiet og medstudenter.
Gjennom eget arbeid og tematiske prosjekter behandles sentrale faglige og samfunnsmessige temaer, og disse relateres til den enkeltes egen praksis. Det legges vekt på trygge rammer hvor nytenkning kan skje og grenseoverskridende prosjekter verdsettes. Fordypningen ønsker studenter som kan ta en tydelig posisjon som fremtidige utøvere, og som kan utfordre fagdisiplinen og være premissleverandør for den fremtidige faglige diskursen.
Studieretninga har eigne prosjektsider som viser studentarbeid og prosjekt:
Interiørarkitektur og møbeldesign
Fordypningen definerer interiører som sosiale rom innen ulike kulturer og sammenhenger, og møbler som objekt og gjenstander som står i relasjon til disse. Med tanke på vår felles fremtid oppmuntres det til kritiske undersøkelser av de bygde omgivelsene. Fordypningen har en praktisk tilnærming til undervisningen og i de rikt utstyrte verkstedene på skolen blir det lagt vekt på eksperimentering for faglige og kritiske diskusjoner om lokale og globale sammenhenger. I fordypningen vektlegges selvstendig idéutvikling, faglig refleksjon, innlevelse, samfunnsengasjement og konseptuell tenkning, som kan utfordre og tjene samfunnet på nye måter.
Ulike temaer og begreper diskuteres og bearbeides gjennom gruppearbeid og individuelle, praktiske og teoretiske studier, som knytter an til studentens egen fordypning. Studenten har mulighet til å arbeide grenseoverskridende og tverrfaglig innen Kunsthøgskolens brede design-, kunst- og scenefaglige miljø. Utdanningen legger vekt på entreprenørskap og undersøker det fremvoksende potensialet for å utvikle vårt fagområde for fremtidige behov.
Studieretninga har eigne prosjektsider som viser studentarbeid og prosjekt:
Klesdesign og kostymedesign
Fordypningen tilbyr muligheter for praktisk og teoretisk utforskning av og fremtidsrettet spekulasjon om klær og kostymer som uttrykksform. Fordypningen har en praktisk tilnærming til undervisningen og i de rikt utstyrte verkstedene på skolen blir det lagt vekt på eksperimentering for faglige og kritiske diskusjoner om lokale og globale sammenhenger.
Ulike temaer og begreper diskuteres og bearbeides gjennom gruppearbeid og individuelle, praktiske og teoretiske studier, som knytter an til studentens egen fordypning. Studenten har mulighet til å arbeide grenseoverskridende og tverrfaglig innen Kunsthøgskolens brede design-, kunst- og scenefaglige miljø. Gjennom selvstendig praktisk arbeid, teoriutvikling og kritisk refleksjon utvikler studenten sin egen faglige styrke og signatur som profesjonell og ansvarlig utøver i sitt felt.
Studieplan
Denne studieplanen gjelder fra høstsemesteret 2021.
Kort beskrivelse av studiet
Masterstudiet i design står i en undersøkende og kritisk tradisjon, og kunstfaglig kontekst. Studenten gis rom til inngående praktisk fordypning, undersøkelser og eksperimentering. Studenten fordyper seg i egen praksis og fagområde, samtidig som ens egen praksis brynes i møter med andre fagområder og tilnærminger. Studiet legger vekt på åpne og eksperimentelle designprosesser og gir praksisnær oppøving av designkompetanse.
Studiet er studio- og verkstedbasert, samtidig som teori, metode og refleksjon vektlegges. Studenten som skapende subjekt står i sentrum. Det er et mål at masterstudentene etter endt studium kan bidra med ny innsikt i estetiske, sosiale og samfunnsmessige forhold. Gjennom formgiving, kunstfaglig praksis og undersøkende tilnærming bidrar studentene til fagområdenes utvikling i en samfunnskontekst.
Studiets fordypningsområder er grafisk design og illustrasjon; interiørarkitektur og møbeldesign; og klesdesign og kostymedesign. Studenten søker seg til et av disse fagområdene. Masterstudentene i design har flere emner på tvers, både felles studioemner og emner av teoretisk og metodisk art, i tillegg til fordypningsemnene.
Studiet er et fulltidsstudium. Etter avlagt mastergrad vil man som utøver ha større innsikt, kunnskap og ferdigheter innen sitt fordypningsområde i tillegg til større forståelse for andre fagområder innen kunst- og designfeltene. Kandidaten vil kunne gå ut i praksisfeltene eller videre innen kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning. Studiet avsluttes med et større selvvalgt arbeid innen valgt fordypningsområde.
Opptakskrav
Studiet kan søkes av alle som har en bachelorutdanning i utøvende kunst-, arkitektur- eller designfag.
Målgruppen for studiet er fagutøvere som ønsker fordypning innen spesialiserte fagområder samt har et ønske om å sette sin egen praksis i en større faglig sammenheng og samfunnskontekst.
Masterstudiet bygger på en treårig bachelorgrad i design (180 studiepoeng), eller likeverdig utdanning som omfatter studier på minst 120 studiepoeng relevant til fordypningsområdet som søkes. Søkere med et mindre 4 omfang av relevante fag i bachelorgraden, kan også søke om opptak dersom de dokumenterer at de gjennom praksis har tilsvarende omfang og nivå innen det fordypningsområdet de søker.
Studiet kan søkes av studenter som på opptakstidspunktet kun behersker engelsk. Undervisning og veiledning foregår på norsk og engelsk. Studiet er tilrettelagt for studenter som bare behersker engelsk slik at alle emner og alle faglige valgmuligheter kan gjennomføres uten at studenten behersker norsk.
Søknaden skal bestå av fullstendig utfylt søknadsskjema. Med søknaden skal også følge:
- CV
- Motivasjonsbrev
- Portefølje med faglig relevante arbeider
Ved opptak foretas en samlet vurdering av søkernes:
- Tidligere utdanning og erfaring
- Faglige nivå og utviklingspotensial
- Motivasjon for studiene Søkerne kan bli innkalt til intervju.
Læringsutbytte for studiet
Etter endt studium skal studenten:
- ha avanserte kunnskaper om egen designpraksis og fagområde.
- ha inngående kunnskaper i og erfaring med en kunstnerisk undersøkende designpraksis.
- ha gode kunnskaper om kritisk refleksjon i egen og andres praksis.
- kunne definere, planlegge og gjennomføre store og komplekse designprosjekter både i innhold og utførelse.
- kunne gjennomføre avanserte designeksperimenter.
- kunne drøfte egen faglig praksis på høyt nivå.
- ha inngående forståelse for relasjonen mellom formgiving og estetiske, sosiale og samfunnsmessige forhold.
- kunne lede egne prosjekter, involvere annen fagkompetanse og tilrettelegge for videre læring og utvikling.
- kunne formidle sin innsikt i eget fagområde og fordypning til et spesialisert og allment publikum.
Oppbygging og gjennomføring
Masterstudiet er bygd opp i et samspill mellom felles emner for hele årskullet av masterstudenter, spesialiserte fordypningsemner og studentens selvstendige arbeid og utvikling av eget interessefelt.
For å beskrive studie-/arbeidsomfang i emnene i studiet brukes måleenheten studiepoeng. 60 studiepoeng tilsvarer ett års fulltidsstudium. Ett studiepoeng tilsvarer 25 til 30 faktiske arbeidstimer for studenten. I faktiske arbeidstimer regnes lærerstyrt aktivitet, forelesninger, oppgaveskriving, seminarer, egenstudier/selvstendig arbeid mm. Noen emner kan ha mye lærerstyrt aktivitet, mens andre emner legger opp til at studentene skal arbeide selvstendig eller i grupper.
I studiets første år vektlegges studentens egen praksis, og å sette denne i en faglig og sosial sammenheng. Samtidig brynes studentens egen praksis i møter med andre fagtradisjoner og fagområder. Faglig praksis knyttes sammen med teori, metode og samfunnskontekst. I studiets andre år utfordres den faglige praksisen med tematiske prosjekter og eksperimentering. Studiet avsluttes med et større eget arbeid I hele fjerde semester jobber studenten med et egenvalgt praktisk prosjekt under veiledning. Prosjektet avsluttes med en åpen muntlig presentasjon, samt som en del av Kunsthøgskolens avgangsutstilling.
Utveksling
Det er tilrettelagt for at studentene ved Kunsthøgskolen i Oslo kan utveksle til en annen utdanningsinstitusjon i løpet av studietiden. Studentene på masterstudiet i design kan utveksle som del av studiet i 1. studieår, 2. semester (vår). Oppdatert informasjon om søknadsprosessen og Kunsthøgskolens utvekslingsavtaler ligger på www.khio.no.
Disse utvekslingsavtalene gjelder masterstudium i design:
Undervisning og læringsformer
Undervisningen i studieprogrammet baseres på kunstnerisk, forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, og foregår i et nært samspill med faglig utvikling ved avdeling design.
Studiet er et fulltidsstudium med tredelt struktur: lærerstyrt aktivitet, veiledning og selvstendig arbeid. Arbeidsformer kan bestå av kurs, studioarbeid, forelesning, selvstudium og selvstendig arbeid, workshops, ekskursjon, gjennomgang, gruppekritikk, presentasjon og utstillinger, oppgaver og prosjekter individuelt og i grupper.
Studiet er basert på høy grad av selvstendighet og vilje til å fordype seg over lengre tid i faglige problemstillinger.
Arbeidskrav for studiet omfatter:
- Gjennomføring av alle pålagte oppgaver til fastsatte innleveringsfrister
- Deltakelse i undervisning og aktiviteter som defineres som obligatoriske i emneplanen til hvert enkelt emne.
Studenter som ikke oppfyller arbeidskrav kan pålegges ekstra oppgaver for å oppfylle kravet. Dette kan for eksempel være å delta på ekstra undervisning eller løse en oppgave som ivaretar læringsutbyttet i emnet. Er fraværet høyt eller studenten har vært fraværende under obligatorisk undervisning som ikke kan erstattes med en alternativ oppgave, må studenten ta emnet på nytt som selvstudium det påfølgende semesteret. Studenten har da ikke krav på veiledning/undervisning i emnet.
Nærmere informasjon om arbeidskrav fremgår av den enkelte emnebeskrivelse. Det kan gis tilbud om frivillige, selvfinansierte studieturer i inn- og utland i løpet av studiet. Bestemmelser om fravær og permisjon er fastsatt i Forskrift om studiene ved Kunsthøgskolen i Oslo
Vurdering
Alle arbeidskrav må være godkjent for å få en avsluttende vurdering i emnet. Vurderingen gjøres på grunnlag av læringsmål og vurderingskriterier som er satt for det enkelte emne. Vurderingen foretas av emneansvarlig og kan eventuelt gjøres i samarbeid med interne faglærere og/eller eksterne gjestelærere.
Alle emner på 1. studieår må være bestått for å kunne begynne 2. studieår. I studieprogrammet benyttes karakteren bestått/ikke-bestått. Nærmere informasjon om vurderingsformer fremgår av de enkelte emnebeskrivelsene. Ytterligere bestemmelser om vurdering og eksamen er fastsatt i Forskrift om studiene ved Kunsthøgskolen i Oslo.
Studiekvalitet
Kunsthøgskolen i Oslo har systemer for å sikre og videreutvikle kvaliteten på alle deler av utdanningen. Studentene er viktige bidragsytere i dette arbeidet gjennom blant annet å delta i studentevalueringer og den årlige læringsmiljøundersøkelsen.
Emnestruktur
Emnekode | Emnenavn | Studiepoeng |
---|---|---|
DE505 | Standpunkt | 5 |
DE511 | Studio 1: Fordypning interiørarkitektur og møbeldesign | 15 |
DE512 | Studio 1: Fordypning grafisk design og illustrasjon | 15 |
DE513 | Studio 1: Fordypning klesdesign og kostymedesign | 15 |
DE521 | Studio 2: Fordypning Interiørarkitektur og møbeldesign | 15 |
DE522 | Studio 2: Fordypning Grafisk design og illustrasjon | 15 |
DE523 | Studio 2: Fordypning Klesdesign og kostymedesign | 15 |
DE524 | Metode 1: Kontekst | 5 |
DE525 | Strategier | 5 |
DE545 | Teori 2: Teoriutvikling | 5 |
DE504 | Teori 1: Teori i designpraksis | 5 |
DE506 | Offentligheten | 5 |
Emnekode | Emnenavn | Studiepoeng |
---|---|---|
DE531 | Studio 3: Fordypning Interiørarkitektur og møbeldesign | 10 |
DE532 | Studio 3: Fordypning Grafisk design og illustrasjon | 10 |
DE533 | Studio 3: Fordypning Klesdesign og kostymedesign | 10 |
DE534 | Metode 2: Verktøy | 5 |
DE535 | Eksperiment | 5 |
DE541 | Masterprosjekt: Fordypning interiørarkitektur og møbeldesign | 30 |
DE542 | Masterprosjekt: Fordypning grafisk design og illustrasjon | 30 |
DE543 | Masterprosjekt: Fordypning klesdesign og kostymedesign | 30 |
DE551 | Teori 3: Syntese | 10 |
Opptak
Søknadsfristen er mandag, 3. februar 2025, 23:59
Om avdeling design
Avdeling design tilbyr utdanning på master- og bachelornivå i grafisk design, illustrasjon, klesdesign, kostymedesign, interiørarkitektur og møbeldesign.
Avdelinga har god tilgang til verkstader og har små klasser, og det gir unike moglegheiter til å utdanne sjølvstendig tenkjande utøvarar, som snarare enn å reprodusere den faglege diskursen kan utfordre han og bringe faga og samfunnet vidare. Dette er ei viktig rolle for ein statleg institusjon, i eit utdanningslandskap der stadig fleire aktørar tilbyr designutdanningar.
Avdeling design har sitt opphav i Statens handverks- og kunstindustriskole (SHKS), grunnlagd i 1818. Avdelinga jobbar kontinuerleg med å vidareutvikle arven og handverkstradisjonane frå SHKS, og verkstadene som avdelinga disponerer, står sentralt i dette arbeidet.