Studieplan, Masterstudium i teater (2021)
Denne studieplanen er for en eldre versjon av Masterstudium i teater. Det er ikke opptak til denne versjon av studieprogrammet. Vennligst se hovedsiden for studieprogrammet for studieplan som gjelder fremtidig opptak.
Denne studieplanen gjelder fra høstsemesteret 2021. Den utgår vårsemesteret 2025.
Kort beskrivelse av studiet
Masterstudiet i teater er et 2-årig fulltidsstudium. Målet med studiet er å utvikle scenekunstnere som kan bidra til nytenking innen fagene, bringe inn nye perspektiver og skape særegne kunstneriske uttrykk. Studiet retter seg både mot teater og scenekunst i videre forstand.
Studiet gir praksis og innsikt i scenekunst som kollektiv kunstform, utvikler dramaturgisk kompetanse, og gir forståelse for teaterets og scenekunstens organisatoriske, økonomiske og samfunnsmessige forutsetninger og rammebetingelser.
Sentralt for studiet er kunstnerisk fordypningsfokus, som studenten selv definerer ut fra egen kompetanse og faglige orientering. Eksempler på fordypningsfokus kan være dramatikk/scenetekst, dramaturgi, regi, scenografi, skuespill, herunder ulike tverrestetiske tilnærminger, og andre scenekunstnære praksiser.
Studiet vektlegger det praktiske arbeidet med produksjon av scenekunst, tverrfaglig samarbeid og kollektiv utvikling. Produksjonsformer og scenisk uttrykk defineres i stor grad av studentene. Studiets orientering er både nasjonal og internasjonal.
Studiet består av fire hovedemner: Dramaturgi, Faglig egenutvikling, Prosjektrealisering og Masterprosjekt (kun 4. semester), som står i et gjensidig forhold til hverandre og har en progresjon gjennom de fire semestrene.
En mastergrad i teater vil kvalifisere til å arbeide med scenekunst på høyt nivå lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Studiet kvalifiserer også for å søke Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid og andre relevante stipendiatprogrammer.
Opptakskrav
Mastergradsstudiet bygger på en treårig bachelorgrad (180 studiepoeng) eller likeverdig utdanning. Søker må dokumentere fordypning i fag, emne eller emnegruppe av minimum 80 studiepoengs omfang innenfor teater eller scenekunst.
I spesielle tilfeller kan andre dokumenterte kvalifikasjoner godkjennes som helt eller delvis likeverdig med utdanningsløpene nevnt ovenfor.
Opptak skjer på basis av skriftlig søknad og opptaksprøver.
I forbindelse med søknad må søker sende inn et motivasjonsbrev. Søkere som går videre til praktisk opptaksprøve må også levere en prosjektskisse til eget masterprosjekt innenfor teater eller scenekunst. Ved opptak legges det vekt på teaterfaglig praksis, kunstnerisk potensiale og refleksjonsnivå.
Alle søkere må beherske og kunne dokumentere gode kunnskaper i et av de skandinaviske språkene og engelsk. Engelskkunnskaper kan for eksempel dokumenteres med TOEFL med minimum score på 500, IELTS med minimum score på 5.0 (eller annen dokumentasjon på tilsvarende nivå). Norskkunnskaper kan for eksempel dokumenteres med Bergenstesten.
Søkere som dokumenterer utdanningsbakgrunn fra nordiske land eller fra engelskspråklige land trenger ikke å fremlegge ytterligere dokumentasjon på norsk og engelsk språkkompetanse.
Læringsutbytte for studiet
Etter endt utdannings skal studenten:
- kunne skape og bidra til å skape scenekunst på høyt kunstnerisk nivå, og evne å forene individuelt kunstnerskap med forståelse for scenekunst som en tverr-estetisk kollektiv kunstform
- kunne videreutvikle sin egen og andres kunstneriske praksis gjennom faglig fordyping, refleksjon og forståelse for andres faglighet
- kunne være med på å diskutere og utvikle etiske og estetiske premisser for kunstneriske prosesser
- ha praktisk og teoretisk kunnskap om- og erfaring med, ulike sceniske utviklingsprosesser og deres produksjonsmessige rammebetingelser
- kunne være premissleverandør for kollektive kunstneriske prosesser
- ha inngående kunnskap om- og erfaring med samtidsteatrets uttrykk ogarbeidsformer
- kunne diskutere sitt eget kunstnerskap opp mot samtidige og historiske uttrykk og arbeidsmåter
- ha kunnskap om sammenhenger mellom scenekunst og samfunn
- kunne innhente, analysere, dokumentere, og formidle kompleks faglig kunnskap og slik bidra til videreutvikling av fagfeltet
- kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter inn mot andre og relevante praksiser/fagområder
Oppbygging og gjennomføring
Emnene i studieplanen bygger opp under, utvikler og skaper basen for den profesjonskompetansen studentene trenger senere i yrkeslivet og som er beskrevet i læringsutbytte for studiet (punkt 1.4).
Studiet er bygget opp av emner som inneholder ulike komponenter. Innen alle emnene vektlegges studentenes arbeid ut fra eget faglig fordypningsfokus. Studiet i de tre første semestrene leder frem til masterprosjektet i fjerde semester.
DRAMATURGI
Emnene Dramaturgi 1, 2 og 3 dekker innsikt i dramaturgisk teori, metode og historikk, og forståelse av scenekunst som komposisjon ut fra ulike kunstneriske parametre. Sentralt står analyser av tekst, rom, musikk, visualitet og bevegelse, samt fokus på en erfaringsbasert anvendelse av den dramaturgiske kompetansen. Emnene vektlegger også dramaturgi som en evne til å kunne forstå og analysere et kunstnerisk arbeids organisatoriske, kulturelle, politiske og økonomiske sammenhenger.
FAGLIG EGENUTVIKLING
Emnene Faglig egenutvikling 1, 2 og 3 tar utgangspunkt i studentens definerte fordypningsfokus, og bygger på den kompetansen studenten har fra tidligere utdanning og praksis. I disse emnene skal studenten videreutvikle ferdighetene som er nødvendige for å videreutvikle og realisere sitt kunstnerskap. Studenten er selv med på å definere mål, progresjon, og hvilke ferdigheter som skal videreutvikles.
PROSJEKTREALISERING
Emnene Prosjektrealisering 1, 2 og 3 rommer ulike former for individuelle og kollektive presentasjoner, arbeidsdemonstrasjoner, etyder og forestillinger. Sentralt står konseptutvikling, undersøkelse, prosjektutvikling- og gjennomføring, resepsjons- og virkningsanalyse, dokumentasjon og formidling. De ulike formatene vil innebære møter med et differensiert publikum. Emnet vil sette studentene i stand til å skape og 4 presentere sceniske uttrykk og forestillinger, i ulike formater, av høy kvalitet, som kan virke i relevante kontekster og synliggjør studentens kunstnerskap.
MASTERPROSJEKT
Emnet Masterprosjekt består av ett eller flere selvstendig kunstnerisk arbeider knyttet til studentens fordypningsfokus. Det stilles krav til individuelt uttrykk og personlig kunstnerisk egenart. I forbindelse med masterprosjektet leveres et refleksjonsarbeid som tydeliggjør sammenhenger det kunstneriske arbeidet står i, og dokumenterer prosessen og anvendt metodikk. Masterprosjektet vurderes individuelt, men skjer i skapende samhandling med andre. Emnet Masterprosjekt tas i fjerde semester, men utviklingen av masterprosjektets problemstilling og metodikk inngår i de øvrige emnene.
For å beskrive studie-/ arbeidsomfang i emnene i studiet brukes måleenheten studiepoeng. 60 studiepoeng tilsvarer ett års fulltidsstudium. Ett studiepoeng tilsvarer 30 faktiske arbeidstimer for studenten. Totalt utgjør dette ca. 1800 faktiske arbeidstimer per år. I faktiske arbeidstimer regnes lærerstyrt undervisning, forelesninger, oppgaveskriving, seminarer, egenstudier, kunstneriske undersøkelser, forestillingsarbeid, osv. Noen emner avvikles i hovedsak gjennom lærerstyrt undervisning. I andre emner legges hovedvekten på studentens selvstendige arbeid.
Utveksling
Emnene er halvårlige og det vil være mulighet for utveksling, normalt i ett semester. Dette kan variere fra år til år. Informasjon om utvekslingsavtaler finner du her: http://www.khio.no/Norsk/Studieinformasjon/Utveksling/.
Innkommende utvekslingsstudenter må oppfylle studiets generelle språkkrav i henhold til punkt 1.3.
Undervisning og læringsformer
Utdanningen bygger på kunstnerisk-, forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, og foregår i nær kontakt med Teaterhøgskolens/Kunsthøgskolen i Oslos fagutvikling.
Undervisningen kan foregå individuelt, klassevis og i grupper som består av forskjellige årskull/studier. Ansvar for, og refleksjon over egen læring, samt evne til samarbeid er sentralt i studiet.
Arbeidsformene i studiet er lærerstyrt undervisning, veiledning og selvstendig arbeid, og kan bestå av blant annet praktiske øvelser, forelesninger, arbeidsdemonstrasjoner, selvstudier, skriftlige arbeider og bruk av teknologi.
Prosjektarbeid og sceniske produksjoner er sentralt i studiet. Disse tilpasses de enkelte studentgruppene, eksterne samarbeidspartnere, og målene for utdanningen.
Undervisningsspråket i studiet er norsk, men både lærerstyrt undervisning, veiledning og litteratur kan også være på andre skandinaviske språk eller på engelsk. Internasjonale studenter oppfordres til å søke og kan gis en innpasning til studiet.
Arbeidskrav for studiet:
- Aktiv deltakelse i undervisningen
- Gjennomførte arbeidskrav innenfor hvert emne og pålagte faglige oppgaverunderveis
- Obligatorisk fremmøte til fastsatt undervisning. Bestemmelser om fravær og permisjon er fastsatt i Forskrift om studiene ved Kunsthøgskolen i Oslo.
- Se den enkelte emnebeskrivelse for nærmere beskrivelse av arbeidskrav.
Vurdering
Arbeidskrav må være godkjent for at studenten skal kunne få vurdering i det enkelte emne.
Studentenes arbeid i studiet skal veiledes og vurderes underveis. Vurderingen baserer seg på veiledning, lærervurderinger og egen refleksjon over faglig utvikling sett i relasjon til emnets læringsutbytte. Vurderingen skjer vanligvis i samarbeid mellom student, lærer/veileder og emneansvarlig.
I tillegg til underveisvurdering kan et emne også avsluttes med skriftlig eksamen, vurdering av kunstnerisk resultat eller en praktisk demonstrasjon som knytter an til emnets læringsutbytte.
Masterprosjektet vurderes av intern og ekstern sensor.
Se emnebeskrivelsene for nærmere informasjon om det enkelte emnets vurderingsform.
Alle mål og arbeidskrav for studiet og for hvert enkelt emne må være bestått for å oppnå mastergraden.
I studieprogrammet benyttes karakterenbestått/ikke-bestått.
Ytterligere bestemmelser om vurdering og eksamen er fastsatt i Forskrift om studiene ved Kunsthøgskolen i Oslo.
Studiekvalitet
Kunsthøgskolen i Oslo har systemer for å sikre og videreutvikle kvaliteten på alle deler av utdanningen. Studentene er viktige bidragsytere i dette arbeidet gjennom blant annet å delta i studentevalueringer og den årlige læringsmiljøundersøkelsen.