Masterstudium i koreografi

Denne studieplanen gjelder fra høstsemesteret 2019.

Kort beskrivelse av studiet

Masterstudiet i koreografi er et toårig fulltidsstudium som bygger på en utøvende bachelorgrad i dans eller tilsvarende relevant utdannelse og/eller erfaring.

Studiet er for studenter som ønsker å fordype og utfordre seg i koreografi; både kunstnerisk og metodisk, begrepsmessig og kontekstuelt. Studiet utdanner til et selvstendig virke som skapende kunstner og koreograf innenfor ulike tradisjoner av scenisk dans og i samspill med andre kunstuttrykk.

Studiet bygger på erfarings- og dialogbasert læring med vekt på refleksiv tenkning. Studentene skal utvikle sin koreografiske forståelse og praksis, kunstnerisk så vel som kontekstuelt. Det legges vekt på betydningen av tverrfaglig samarbeid og kommunikasjon i et koreografisk virke, og studentene gis en innføring i skriftlig refleksjon og dokumentasjon.

Studiet introduserer og forbereder studentene til kunstnerisk utviklingsarbeid og et eventuelt doktorgradsstudium blant annet gjennom bruken av forskningsbasert undervisning.

Studiet er lokalt forankret med vekt på internasjonal nettverksbygging. Denne nettverksbyggingen inkluderer en internordisk komponent som tilbys i samarbeid med de andre masterprogrammene i koreografi i Norden som befinner seg i Stockholm, Helsinki og København. Denne nordiske komponenten inngår som en integrert del av studiet og tilbyr studentene et større og mer faglig robust læringsmiljø, møter med utvalgte visningsarenaer i regionen, og et nordisk og internasjonalt nettverk.

Masterstudiet vil gi studentene kompetanse til å arbeide som koreografer og skapende kunstnere i det frie kunstfeltet, etablerte kompanier og institusjoner, med kunstnerisk utviklingsarbeid, og som aktive aktører i kunst- og samfunnsliv.

Studiet gir 120 studiepoeng, og kvalifiserer for opptak til stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid og andre relevante doktorgradsprogrammer.

Opptakskrav

Mastergradsstudiet bygger på en treårig bachelorgrad i koreografi eller dans (180 studiepoeng) eller annen relevant utdanning. Søkere må dokumentere minimum 80 studiepoeng fra fagområdet til mastergraden. Søkere må også dokumentere koreografisk praksis. Søkere med et mindre omfang av danserelaterte eller koreografiske fag i graden kan også søke om opptak dersom de kan dokumentere annen relevant utdanning og eller praksis/realkompetanse av et omfang og nivå som også kan kvalifisere til opptak i forhold til studiet.

Søkere må dokumentere gode kunnskaper i engelsk. For eksempel TOEFL med minimum score på 500, IELTS med minimum score på 5.0 (eller annen tilsvarende dokumentasjon). Søkere som dokumenterer utdanningsbakgrunn fra nordiske land eller fra engelskspråklige land trenger ikke å fremlegge ytterligere dokumentasjon på engelsk språkkompetanse.

Opptaket til masterstudiet foregår i tre trinn:

1. formell vurdering av søknad og søkers kompetanse
2. kunstfaglig vurdering av søkers kvalifikasjoner, basert på de kunstneriske arbeidene det vises til i søknaden, samt en skriftlig refleksjon om søkers motivasjon.
3. opptaksprøve, bestående av ulike koreografiske- og skriftlige oppgaver, inkludert intervju.

Kun søkere som blir vurdert som kvalifiserte i både trinn 1 og 2 av opptaket blir invitert til trinn 3, opptaksprøven.

Ved opptak gjøres det en totalvurdering av søker i forhold til:

• koreografisk uttrykk, egenart og kreativitet
• evnen til å reflektere rundt koreografisk arbeid
• kompositoriske og improvisatoriske ferdigheter
• motivasjon
• samarbeidsevner og personlige egenskaper

Læringsutbytte for studiet

Etter endt utdanning skal studenten:

• kreativt og kritisk kunne anvende ulike koreografiske og estetiske perspektiver og tradisjoner i eget og andres skapende arbeid.
• ha kunnskap om prosjektledelse og ha innsikt i faglige problemstillinger knyttet til yrkesetikk og opphavsrett
• kunne analysere og relatere koreografisk perspektiver til aktuelle prosesser og problemstillinger i ulike tradisjoner av scenisk dans og i samfunnet
• ha kunnskap om kunstnerisk utviklingsarbeid
• kunne lede og vurdere ulike koreografiske oppgaver og prosjekter i ulike sammenhenger
• kunne anvende kunnskap om prosjektledelse og utvise samarbeidskompetanse i arbeidet med koreografiske prosjekter.
• kunne anvende ulike metoder og prosesser for å utvikle kontekstuelt relevante visningsformer og publikumsrelasjoner
• kunne bidra til nyskaping og videreutvikling av fagfeltet
• kunne anvende relevante metoder for å artikulere og gjennomføre kunstneriske prosjekter med høy kompleksitet og virke som skapende kunstnere i ulike profesjonelle sammenhenger
• kunne virke som ansvarlig kunstnerisk leder, ivareta yrkesetiske problemstillinger i det skapende arbeidet, og reflektere over koreografens rolle i et prosjekt
• kunne delta i den nasjonale og internasjonale diskursen om dansekunst.

Oppbygging og gjennomføring

Alle emnene i studieplanen bygger opp under, utvikler og skaper basen for den profesjonskompetansen studentene trenger senere i yrkeslivet og som er beskrevet ovenfor i læringsutbytte for studiet (punkt 1.4.).

Det faglige innholdet i studiet er organisert i følgende emner:

• Koreografisk verktøy og metode
• Prosjekt- og forestillingsarbeid
• Nordisk koreografiprosjekt
• Performance teori og filosofisk estetikk
• Masterprosjekt

For å beskrive studie-/ arbeidsomfang i emnene i studiet brukes måleenheten studiepoeng. 60 studiepoeng tilsvarer ett års fulltidsstudium. Ett studiepoeng tilsvarer 25 til 30 arbeidstimer for studenten. Med arbeidstimer regnes alt arbeid, i tillegg til underviserstyrt undervisning, workshops, seminarer, forelesninger, også arbeid med oppgaveløsninger, prosjektarbeid, egenstudier osv. Noen emner kan ha mye underviserstyrt undervisning. I andre emner legges hovedvekten på studentens selvstendige arbeid.

Gå til emnestruktur

Utveksling

Det er tilrettelagt for at studentene ved Kunsthøgskolen i Oslo kan utveksle til en annen utdanningsinstitusjon i løpet av studietiden. Studentene ved MA koreografi kan utveksle i andre og tredje semester, det vil si, siste halvdel av første år eller første del av andre år.

Oppdatert informasjon om Kunsthøgskolens utvekslingsavtaler ligger på www.khio.no.

Disse utvekslingsavtalene gjelder masterstudium i koreografi:

Undervisning og læringsformer

Utdanningen bygger på kunstnerisk-, forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, og inngår i den kritisk reflekterende fagutviklingen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Undervisningen tar utgangspunkt i et dialogisk læringssyn.

Studiet består av en veksling mellom ulike læringsformer, inkludert underviserstyrt undervisning, prosjektarbeid med veiledning og selvstendig arbeid. I deler av studiet vil samarbeidsprosjekter stå sentralt. Arbeidsformene kan bestå av studiobaserte oppgaver, workshops, gruppe- og prosjektarbeid, feltarbeid, seminarer, forelesninger, skriftlige arbeider, selvstudier, studieturer, institusjons- og utstillingsbesøk- og det å se forestillinger.

Undervisningen foregår både i grupper og individuelt, med fokus på den enkelte students utvikling. Det forventes at studentene reflekterer over og tar ansvar for egen læring. I en kollektiv kunstform som scenekunst innebærer dette at den enkelte student tar ansvar for gruppens progresjon. Forståelsen for denne kollektive dimensjonen understrekes ved en aktiv bruk av ulike former for prosjektsamarbeid, ofte basert på gitte oppgaver som skal løses og deles med andre, medstudenters fagfellevurderinger, og dialogbaserte tilbakemeldinger. Deling av arbeidsprosess og oppgaveløsninger er sentralt i studiet og vil gjøres på ulike måter, i alt fra nettbasert dokumentasjon via uformelle studiovisninger til mer ferdigstilte forestillinger.

Under emnene Prosjekt- og forestillingsarbeid og særlig Masterprosjekt inngår en stor grad av selvstendig kunstnerisk arbeid. Det kunstneriske selvstendige arbeidet skal bygge på kreativ utprøving og vise refleksjon og modning av kunstnerisk innsikt. Studentene velger selv hvilket område innen koreografi faget de ønsker å fordype seg i og utarbeider i forbindelse med dette en referanseliste i samråd med fagansvarlig underviser.

Arbeidskrav for studiet:

• obligatorisk fremmøte
• aktiv deltakelse i undervisningen
• gjennomføring av alle pålagte oppgaver i hvert emne

Nærmere informasjon om arbeidskrav framkommer under hver enkelt emnebeskrivelse.

Studiet er tilrettelagt for studenter som bare behersker engelsk slik at alle emner og alle faglige valgmuligheter kan gjennomføres uten at studentene behersker norsk.

Bestemmelser om fravær og permisjon er fastsatt i Forskrift om studiene ved Kunsthøgskolen i Oslo

Vurdering

Arbeidskrav må være godkjent for at studentene skal kunne få avsluttende vurdering i emnene. Studentenes arbeid i studiet skal veiledes og vurderes underveis. Veiledning og vurdering er en kontinuerlig prosess relatert til studiets mål og innhold. Underveisvurderingen baserer seg på underviseres vurderinger, medstudenters fagfellevurderinger, refleksjon over egen utvikling og gjennomføring av arbeidskravene i hvert emne.

I tillegg til underveisvurdering kan et emne også avsluttes med skriftlige refleksjonsoppgaver, en praktisk demonstrasjon eller et kunstnerisk resultat i form av en forestilling eller visning som vurderes på grunnlag av emnets læringsutbytte.

Vurderingen skjer vanligvis i samarbeid mellom student, underviser/veileder og/eller programansvarlig for studiet. Masterprosjektet vurderes av to interne og en ekstern sensor. Se de ulike emnebeskrivelsene for nærmere informasjon om det enkelte emnets vurderingsform.

Samtlige emner i første studieår må være bestått for at studenten skal kunne gå videre til andre studieår. Alle emner i studiet må bestås for at studenten skal kunne oppnå graden, Master i koreografi. I studieprogrammet benyttes karakteren bestått eller ikke-bestått.

Ytterligere bestemmelser om vurdering og eksamen er fastsatt i Forskrift om studiene ved Kunsthøgskolen i Oslo

Studiekvalitet

Kunsthøgskolen i Oslo har systemer for å sikre og videreutvikle kvaliteten på alle deler av utdanningen. Studentene er viktige bidragsytere i dette arbeidet gjennom blant annet å delta i studentevalueringer og den årlige læringsmiljøundersøkelsen.