Bachelorstudium i regi
Studentane ved det treårige bachelorstudiet i regi skal utdannast til sjølvstendige, skapande kunstnarar på høgt nivå, og gjennom opplæring i ulike metodar utvikle det personlege uttrykket sitt. Teater er ein kollektiv kunstart, og studenten skal også lære å arbeide med eit ensemble og å samarbeide med andre kunstnarlege og scenetekniske yrkesgrupper. Utdanninga tek utgangspunkt i teoriane og arbeida til den russiske teaterpedagogen, regissøren og skodespelaren Stanislavskij. Studentane skal også bli kjende med andre innfallsvinklar og metodar for regifaget.
I undervisninga jobbar studentane med kvarandre både som skodespelarar og regissørar. Dei arbeider også med andre studentar ved Kunsthøgskolen, og dessutan andre fagmiljø og aktørar – både gjennom regiøvingar og eigne oppsetjingar av aukande omfang og vanskegrad.
I tillegg til hovudfaget regi blir det undervist i skodespelartekniske fag, teaterteori og kunstteori, dramaturgi, dramatikk-kunnskap og produksjon, og dessutan teatertekniske fag.
Studieplan
Denne studieplanen gjelder fra høstsemesteret 2018.
Kort beskrivelse av studiet
Bachelorstudiet i regi er et treårig fulltidsstudium for utdanning av regissører. Studiet gir 180 studiepoeng og kvalifiserer til høyere grads studium i bl.a. regi, teaterfag og pedagogutdanning. Etter endt utdanning skal studenten kunne virke som teaterregissør.
Utdanningen tar utgangspunkt i den russiske skuespiller, regissør og teaterpedagog Konstantin Stanislavskijs arbeider. Hans metoder for å skape forestillinger og roller utgjør en viktig del av studiet. Sentralt står ulike innfallsvinkler til Metoden for handlende analyse og Metoden for fysiske handlinger. Metodene brukes til å utvikle konsepter hvor skuespilleren settes i sentrum for det kunstneriske uttrykket. Studentene skal også bli kjent med andre innfallsvinkler og metoder for regifaget.
Studentene skal lære å forstå den kollektive siden i teaterkunsten. De skal utvikle forståelse for litteratur og lære å bruke tekster som utgangspunkt for egen skapende virksomhet. Studentene vil også møte arbeidsformer som ikke har basis i tekst.
Det legges i bachelorstudiet i regi stor vekt på forståelsen av skuespilleren som teaterets viktigste virkemiddel. Evnen til visuell og kompositorisk tenkning trenes gjennomgående. Bevisstheten rundt teatrets muligheter, mangfoldet av uttrykksformer, og interessen for ulike teaterretninger skal hele tiden utfordres i bachelorstudiet.
Opptakskrav
Opptak skjer på grunnlag av opptaksprøver og generell studiekompetanse. Søkerne rangeres i forhold til resultatene av opptaksprøvene. Unntak fra krav om generell studiekompetanse gjelder for søkere som gjennom opptaksprøven kan dokumentere spesielle faglige kvalifikasjoner.
Opptakene skjer gjennom juryering ved opptaksprøver. Det gjennomføres en helhetlig vurdering av hver enkelt søker med særlig vekt på kunstnerisk egenart og personlig egnethet.
Kandidatene må kunne både norsk og engelsk
Læringsutbytte for studiet
Etter endt utdanning skal studenten:
- kunne mestre grunnleggende ferdigheter i regi knyttet til teaterets innhold og form og skape selvstendige teaterproduksjoner
- kunne vise faglig integritet og fortrolighet med metoder og prosesser i møte med kunstneriske utfordringer
- kunne jobbe målrettet og selvstendig med ulike oppgaver og prosjekter
- kunne vise samarbeidskompetanse i det kollegiale fellesskapet
- ha kunnskap om teater i et historisk, kulturelt og kunstnerisk perspektiv
- kunne delta aktivt i den teaterfaglige diskursen både innenfor fagmiljøet og i møte med publikum
- kjenne til relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
- være fortrolig med nytenkning og samtidsdiskursen i feltet
Oppbygging og gjennomføring
Alle fagene i studieplanen bygger opp under, utvikler og skaper basen for den profesjonskompetansen som studentene trenger senere i yrkeslivet og som er beskrevet ovenfor i læringsutbytte for studiet (punkt 1.4.).
For å beskrive studie-/ arbeidsomfang i emnene i studiet brukes måleenheten studiepoeng. 60 studiepoeng tilsvarer ett års fulltidsstudium. Ett studiepoeng tilsvarer 25 til 30 faktiske arbeidstimer for studenten. I faktiske arbeidstimer regnes lærerstyrt undervisning, forelesninger, oppgaveskriving, seminarer, egenstudier osv. Noen emner kan ha mye lærerstyrt undervisning mens andre emner legger opp til at studentene må gjøre mer på egenhånd.
Utveksling
Det er tilrettelagt for at studentene ved Kunsthøgskolen i Oslo skal kunne utveksle til en annen utdanningsinstitusjon i løpet av studietiden.
Oppdatert informasjon om Kunsthøgskolens utvekslingsavtaler ligger på www.khio.no.
Disse utvekslingsavtalene gjelder bachelorstudium i regi:
Undervisning og læringsformer
Utdanningen hviler på kunstnerisk-, forsknings- og erfaringsbasert kunnskap og foregår i nær relasjon med Kunsthøgskolens fagutvikling. Denne fagutviklingen er kritisk reflekterende med basis i fagenes autonomi innenfor et samfunn i endring.
Arbeidet i studiet består av lærerstyrt undervisning, veiledning og selvstendig arbeid. Arbeidsformene kan bestå av praktiske øvelser, visninger, forelesninger, demonstrasjoner, selvstudier, prosjektarbeid, skriftlige arbeider, praksis/utplassering og bruk av teknologi. I tillegg skal studentene utvide sin personlige og kunstneriske horisont gjennom ekskursjoner, forestillinger, utstillinger, konserter, studieturer i inn og utland m.m. Møte med erfarne skapende og utøvende kunstnere er også en viktig del av studiet.
Visninger og forestillinger er sentralt i studiet. Disse tilpasses de enkelte studentgruppene og målene for utdanningen.
Enkelte deler av undervisningen foregår kontinuerlig gjennom hele studieløpet, mens annen undervisning foregår i perioder. Undervisningen kan foregå individuelt, klassevis og i grupper fra forskjellige årskull/studier, med fokus på den enkeltes students utvikling.
Ansvar for, og refleksjon over egen læring er sentralt i studiet. Det legges samtidig stor vekt på den enkelte students ansvar for gruppens progresjon og forståelse for teater som kollektiv kunstform. Erfaring i ulike former for samarbeid er en viktig yrkesforberedelse. I flere emner samarbeider studentene med studenter fra bachelorstudiet i skuespill.
Studentene skal få internasjonale impulser gjennom undervisning og i forbindelse med studiereiser
Arbeidskrav for studiet omfatter:
- obligatorisk fremmøte, minimum 80 % hvert studieår
- aktiv deltakelse i undervisningen
- gjennomføre pålagte faglige oppgaver i hvert emne
Nærmere informasjon om arbeidskrav fremgår av den enkelte emnebeskrivelsen.
Undervisningsspråket i studiet er norsk og nordisk, men både lærerledet undervisning, veiledning og litteratur kan i tillegg være på engelsk.
Bestemmelser om fravær og permisjon er fastsatt i Forskrift om studiene ved Kunsthøgskolen i Oslo.
Vurdering
Arbeidskrav må være godkjent for at studentene skal kunne få avsluttende vurdering i emnene.
Studentenes arbeid i studiet skal veiledes og vurderes underveis. Veiledning og vurdering er en kontinuerlig prosess relatert til studiets læringsmål og innhold. Vurderingen underveis i regi baserer seg på lærervurderinger, refleksjon over egen utvikling og gjennomføring av arbeidskravene i hvert emne.
Vurderingen skjer i samarbeid mellom student, lærer, emneansvarlig pedagog og faglig ansvarlig for studiet. I løpet av studiet vil ekstern sensor vurdere ett eller flere emner.
Nærmere informasjon om vurderingsformer fremgår av den enkelte emnebeskrivelse.
Alle emner i studiet må bestås for at studenten skal kunne oppnå graden, Bachelor i regi.
I studieprogrammet benyttes karakteren bestått/ikke bestått.
Ytterligere bestemmelser om vurdering og eksamen er fastsatt i Forskrift om studiene ved Kunsthøgskolen i Oslo
Studiekvalitet
Kunsthøgskolen i Oslo har systemer for å sikre og videreutvikle kvaliteten på alle deler av utdanningen. Studentene er viktige bidragsytere i dette arbeidet gjennom blant annet å delta i studentevalueringer og den årlige læringsmiljøundersøkelsen.
Emnestruktur
Emnekode | Emnenavn | Studiepoeng |
---|---|---|
RE101 | Grunntrening | 18 |
RE102 | Iscenesettelse 1 | 18 |
RE103 | Konseptutvikling 1 | 6 |
RE104 | Komposisjon, visualitet og bevegelse 1 | 8 |
RE105 | Dramaturgi, teori og regietikk 1 | 10 |
Emnekode | Emnenavn | Studiepoeng |
---|---|---|
RE201 | Visuelle strukturer | 8 |
RE202 | Iscenesettelse 2 | 12 |
RE203 | Konseptutvikling 2 | 4 |
RE204 | Komposisjon, visualitet og bevegelse 2 | 8 |
RE205 | Dramaturgi, teori og regietikk 2 | 10 |
RE206 | Iscenesettelse 3 | 18 |
Emnekode | Emnenavn | Studiepoeng |
---|---|---|
RE301 | Iscenesettelse 4 | 15 |
RE302 | Iscenesettelse 5 | 20 |
RE303 | Konseptutvikling 3 | 5 |
RE304 | Komposisjon, visualitet og bevegelse 3 | 10 |
RE305 | Dramaturgi, teori regietikk 3 | 10 |
Opptak
Det er ikke planlagt opptak på bachelorstudium i regi kommende studieår.
Om avdeling teaterhøgskolen
Teaterhøgskolen har sidan etableringa i 1953 vore den leiande institusjonen for utdanning av scenekunstnarar. Teaterhøgskolen tilbyr bachelorstudium for skodespelarar og regissørar, og eit masterstudium i teater med fordjuping i skodespelarfag, regi, scenetekst eller scenografi. Avdelinga tilbyr òg praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i teater.
Teaterhøgskolen arbeider både tradisjonelt og eksperimentelt. Utgangspunktet er å utdanne kompetente scenekunstnarar til teatermiljøet. Visjonen er å utdanne studentar som sameinar den tradisjonelle handverksorienteringa som har stått sterkt ved mange av institusjonane, med det meir eksperimentelle og skapande arbeidet som har prega det frie feltet.
Teaterhøgskolen tilbyr ikkje berre ei profesjonsretta utdanning, men ei fullverdig kunstutdanning. Vi ønskjer å utvikle det kunstnariske samvitet til studentane, og gi miljøet ikkje berre det det har bedd om, men kanskje også noko det ikkje visste at det trong.