Dans
Avdeling dans lar tradisjon, historie, det nyskapende og det utforskende møtes og videreutvikles. Gjennom seks unike studieprogram får studentene mulighet til å utvikle sitt utøvende og skapende kunstneriske uttrykk, samt ferdigheter, kunnskap og refleksjon knyttet til dans og koreografi.
Avdeling dans utdanner i dag dansekunstnere på alle nivåer av høyere utdanning. Bachelorstudiene i samtidsdans, jazzdans og klassisk ballett tilbyr fordypning i ulike retninger av scenedans gjennom fokus på utøvende danseferdigheter, skapende delaktighet og faglig refleksjon. Forestillinger og visninger er en vesentlig del av utdanningene. Masterstudiene i dans og koreografi bygges rundt individuell fordypning og kunstnerisk utforskning både gjennom undervisning og individuell veiledning. Det legges vekt på utvikling av kunstnerisk refleksjon og metoder gjennom praksis, produksjon, teori, dialog og møter med et nasjonalt og internasjonalt kunstfelt. Skolens ettårige praktisk-pedagogiske utdanning gir profesjonelle danse- og teaterkunstnere pedagogisk kompetanse innen sine fag. Stipendiater er tilknyttet avdelingen gjennom Kunsthøgskolens deltakelse i Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid.
Ved Kunsthøgskolen i Oslo er studentene en del av et bredt, internasjonalt kunst- og kompetansemiljø. Skolens unike fasiliteter med velutstyrte scener og studioer gir avdelingens studenter svært gode utviklingsmuligheter og arbeidsforhold. Studiene skal legge grunnlaget for sterke kunstnerskap som kan bidra med kompetanse innen dans og koreografi i estetiske og samfunnsmessige kontekster – både i Norge og internasjonalt.
Lærerstaben har omfattende og variert kunstnerisk og pedagogisk erfaring. I tillegg knytter avdelingen til seg nasjonalt og internasjonalt anerkjente gjestepedagoger og -kunstnere. Ambisjonen er å være en ledende utdanning innen dansekunst.
Avdeling dans byttet navn fra Balletthøgskolen 1. august 2017. Les om bakgrunnen for navnebyttet.
Bachelor i klassisk ballett
| Varighet | Omfang | Språk | Søknadsfrist |
|---|---|---|---|
| Tre år | Heltid | Norsk/engelsk | 20. februar |
Bachelorstudiet i klassisk ballett er et treårig fulltidsstudium. Studiet er et tilbud til studenter som ønsker fordypning i klassisk ballett. Studentene skal få muligheter til å utvikle sitt fulle potensial i et motiverende og sunt miljø.
Studieplanen er bygget rundt kompetanse som er etterspurt av internasjonale, klassiske ballettkompanier. Det sentrale i studieplanen er ballettklasser, eldre og nyere klassisk repertoire, tåklasser, pas de deux og supplerende trening. Det undervises også i emner som koreografiske fag, moderne dans, helsefag, yrkesforberedende og teoretiske emner. Det legges vekt på at studentene skal tilegne seg en god forståelse av både historisk og samtidig ballettkunst.
Ballettstudiet legger stor vekt på innstudering og forestillingsarbeid. Avdeling Dans' høye standard på studioer og scener gir studentene profesjonelle arbeidsforhold. Studenter kan kvalifisere seg til å delta i relevante ballettkonkurranser.
Det undervises i små grupper, og det legges vekt på tett individuell oppfølging. En høyt kvalifisert stab, internasjonale gjestelærere, et nært samarbeid med Nasjonalballetten og Nasjonalballetten UNG bidrar til avdelingens målsetting om å utdanne klassiske ballettdansere på et høyt internasjonalt nivå.
Studiet er åpent for unge dansere som har fullført grunnskolen og er minst femten år gamle. Fremmedspråklige studenter må beherske engelsk, både skriftlig og muntlig.
Studentene gis god oppfølging i forhold til fysisk helse, skadeforebygging og behandling gjennom kompetanse hos egne ansatte og i samarbeid med Norges Idrettsmedisinske Institutt (NIMI).
Avdeling dans ved Kunsthøgskolen er partnerskapsskole med Prix de Lausanne, verdens fremste konkurranse og nettverk innen klassisk ballett.
Søk opptak
Opptaket åpner to måneder før søknadsfristen.
Bachelor i samtidsdans
Varighet |
Omfang |
Språk |
Søknadsfrist |
| Tre år | Heltid | Norsk | 1. februar |
Bachelorstudiet i samtidsdans er et treårig fulltidsstudium. Studiet gir mulighet til å utvikle tenkemåter, kunnskaper og ferdigheter for å arbeide profesjonelt som danser innen bredden av samtidsdans.
Samtidsdansen krever dansere som kan gå inn i kunstneriske prosesser med stor selvstendighet, kreativitet og nysgjerrighet for utforskning av uttrykk og problemstillinger.
Det legges vekt på å gi studentene en artikulert danseteknikk gjennom ulike praksiser og stiler innen samtidsdans, samt klassisk ballett og jazzdans. Koreografiske fag, samdans og teori er viktige for å utvikle kunnskap og refleksjon rundt prosessarbeid, idéutvikling og estetisk forståelse.
Studiet legger vekt på at studentene skal få omfattende erfaring i formidling gjennom visninger og forestillinger i ulike situasjoner og på ulike typer scener, og i møte med ulike koreografiske uttrykk. Varierte erfaringer knyttet til utforskning av kropp og bevegelse, og samarbeid med erfarne koreografer, gir studentene et innblikk i mangfoldet av metoder og tilnærminger som kjennetegner samtidsdansen.
Studiet skal forberede studentene på å ivareta egen yrkestilværelse som selvstendige dansekunstnere, samt å arbeide i relevante dansekompanier.
Det undervises i små grupper, og det legges vekt på tett individuell oppfølging.
Avdelingens fasiliteter gir studentene svært gode arbeidsforhold og profesjonell sceneerfaring.
Studentene gis god oppfølging i forhold til fysisk helse, skadeforebygging og behandling gjennom kompetanse hos egne ansatte og i samarbeid med Norges Idrettsmedisinske Institutt (NIMI).
Studiet kvalifiserer til høyere grads stadium i dans og koreografi.
Søk opptak
Opptaket åpner to måneder før søknadsfristen.
Bachelor i jazzdans
Varighet |
Omfang |
Språk |
Søknadsfrist |
| Tre år | Heltid | Norsk | 1. februar |
Bachelorstudiet i jazzdans er et treårig fulltidsstudium. Studiet gir mulighet til å utvikle tenkemåter, kunnskaper og ferdigheter for å jobbe profesjonelt innen bredden av jazzdans.
Jazzdansen kjennetegnes av sitt eksplisitt fysiske uttrykk og nære forhold til rytmisk musikk.
Det legges vekt på å gi studentene en artikulert danseteknikk gjennom ulike stiler innen jazzdans, samt klassisk ballett og samtidsdans. Også urbane danseformer har en viktig plass i sceneuttrykket. Koreografiske fag, samdans og teori er viktige for å utvikle kunnskap og refleksjon rundt prosessarbeid, dansehistorie og stilforståelse.
Studiet legger vekt på at studentene skal få omfattende erfaring i formidling gjennom visninger og forestillinger innen ulike stilarter og uttrykk – som samtidsjazz, tradisjonell jazzdans og musikaler – og erfaring med ulike typer scener. Studentene skal være medskapende i prosesser med ulike koreografer, og kunne artikulere samspillet mellom musikk, rytme, dynamikk og bevegelse på en slik måte at dette i seg selv blir et viktig koreografisk virkemiddel.
Studiet skal forberede studentene på å ivareta egen yrkestilværelse som selvstendige dansekunstnere, samt å arbeide i relevante dansekompanier og på teatre.
Det undervises i små grupper, og det legges vekt på tett individuell oppfølging.
Avdelingens fasiliteter gir studentene svært gode arbeidsforhold og profesjonell sceneerfaring.
Studentene gis god oppfølging i forhold til fysisk helse, skadeforebygging og behandling gjennom kompetanse hos egne ansatte og i samarbeid med Norges Idrettsmedisinske Institutt (NIMI).
Studiet kvalifiserer til høyere grads stadium i dans og koreografi.
Søk opptak
Opptaket åpner to måneder før søknadsfristen.
Master i koreografi
| Varighet | Omfang | Språk | Søknadsfrist |
|---|---|---|---|
| To år | Heltid | Engelsk | 1. desember 2022 |
Masterstudiet i koreografi er et toårig fulltidsstudium. Studiet bygger på en bred forståelse av koreografi og henvender seg til studenter som ønsker å utvikle og fordype sin kunstneriske forståelse gjennom skapende praksis og kritisk refleksjon. Sentrale tema er komposisjon og dans, tverrfaglig samarbeid, så vel som kunstnerisk utviklingsarbeid i spenningsfeltet mellom tradisjon og innovasjon.
Studiet gir innsikt i å vurdere, planlegge, og gjennomføre oppgaver og prosjekter i samarbeid med andre. Ulike koreografiske problemstillinger utforskes kunstnerisk, så vel som i en historisk og samfunnsmessig, nasjonal og internasjonal kontekst.
Studieprogrammet er en del av en koreografisk plattform sammen med masterstudiene i Sverige (DOCH), Finland (TEAK) og Danmark (DASPA) hvor alle fire program møtes i et fellesemne og opplegg hvert semester.
Studiets emner ivaretas i ulike formater som workshops og studiereiser, seminarer og forelesninger, prosjektoppgaver og produksjoner. Undervisningen skjer både i gruppe, gjennom selvstudier og individuell veiledning. Studiet gjennomføres i dialog med fagansatte, stipendiater og medstudenter, samt nasjonale og internasjonale gjestelærere. Deler av studiet gjennomføres i samarbeid med masterstudiet i dans og med andre studieprogram på tvers av fagdisipliner, internt ved Kunsthøgskolen og eksternt.
Skolen tilbyr svært gode fysiske fasiliteter. Ulike scenerom og studioer, samt andre spesialrom, gir studentene en unik mulighet til kreativ utfoldelse og utforskning, understøttet av skolens scenetekniske avdeling. Studentene har også tilgang til landets beste bibliotek innen scenekunst og visuell kunst.
Studiet gir studentene metodisk og faglig kompetanse i koreografi, et nasjonalt og internasjonalt nettverk, og erfaring med prosjektledelse. Studiet gir en kunstnerisk fordypning, praktisk og teoretisk. Det er forskningsforberedende og kvalifiserer til doktorgradsprogram i kunstnerisk utviklingsarbeid (ph.d.) og andre relevante doktorgradsprogrammer. Mastergraden kan også anvendes bredere inn mot kunst- og kulturfeltet, så vel som i undervisning.
Fordypningsområder og interessefelt ved avdelingen
Lærergruppen har følgende interessefelt og spesialiseringer (fagtermer oppgitt på engelsk):
- Movement development
- Choreographic composition and staging
- Docudancing (choreography drawing on ethnographic fieldwork and documentary material)
- Performance Studies
- Furtherfield choreography (drawing on Urban Studies and Interaction Design)
- Dance Dramaturgy and Performance Theory
Pågående forskningsprosjekter
Undervisere og stipendiater tilknyttet programmet er engasjert I følgende kunstneriske utviklingsarbeidsprosjekter:
- Craftsmanship (med avdeling design og NMH)
- Library of gestures - movement choir research
- Choreographic investigations of the Noa Eshkol Archive
- Choreography as meaning-generating aggregate
- Choreography as modes of displacement and dissemination
- Love on the Dance Floor / Social choreographies of love
- MEMORYWORK (samarbeid med avdeling kunst og håndverk)
- Singularities and the shared Commons (explorations of authorship in dance and choreography)
- Social Dramaturgy
- Somatic Costumography (med avdeling design)
Lærere tilknyttet studiet
Saša Asentić, Olive Bieringa, Jonas Kure Buer, Jonathan Burrows, Dragana Bulut, Bojana Cvejić, Mette Edvardsen, Anne Grete Eriksen, Ingri Fiksdal, Niklas Gansterer, Rosalind Goldberg, Deborah Hay, Solveig Styve Holte, Marius Holth, Lisa Baudouin Lie, Janne-Camilla Lyster, Chrysa Parkinson, Anders Paulin, Manuel Pelmuş, Per Roar, Torunn Robstad, Eszter Salamon, Eivind Seljeseth, Hooman Sharifi og Elle Sofe.
Søk opptak
Opptaket åpner to måneder før søknadsfristen.
Master i dans
Varighet |
Omfang |
Språk |
Søknadsfrist |
| To år | Heltid | Engelsk | 1. desember 2022 |
Masterstudiet i dans er et toårig fulltidsstudium. Studiet åpner for en undersøkende tilnærming til det å være utøver i dagens scenekunstfelt, og henvender seg til dansere som brenner for kroppsliggjøring og ønsker å utvikle seg som skapende og utøvende dansekunstner.
Studiet gir teoretiske perspektiver som belyser dansekunsten som kulturelt uttrykk i estetisk, dansehistorisk, politisk, etisk og sosial sammenheng. I studiet ser vi på hvordan tenkning om kunst kan interagere med praktisk kunstproduksjon og vice versa.
Studiets hovedemner er bevegelsespraksis, utøvende og kreativ metode, prosjekt- og forestillingsarbeid, performance-teori og filosofisk estetikk. I løpet av studiet får studentene også fasiliteter og tid til å utvikle et selvstendig ma-prosjekt, som vises som forestilling eller andre mulige former for presentasjon.
Studiets emner ivaretas i ulike formater som workshops og studiereiser, forelesninger og seminarer, selvstudier, prosjektoppgaver og produksjoner. Studiet gjennomføres i dialog med fagansatte, stipendiater og medstudenter, og med nasjonale og internasjonale gjestelærere.
Med et inntak av kun 5 studenter blir det lagt stor vekt på individuell veiledning og på å tilpasse programmets innhold til individuelle behov. Studiet imøtekommer ulike fysiske tilnærminger og mangfoldige prestasjonskulturer.
Tverrfaglig utveksling på ulike nivåer av kunstnerisk utvikling (ba, ma, ph.d.); gir betingelser for eksperimentering i trygge rom som ikke tolererer sexisme, rasisme og annen form for diskriminering.
Deler av studiet gjennomføres i samarbeid med masterstudiet i koreografi og med andre studieprogram på tvers av fagdisipliner, internt ved Kunsthøgskolen og eksternt.
Skolen har svært gode fysiske fasiliteter. Ulike scenerom og studioer og andre spesialrom gir studentene en unik mulighet til kreativ utfoldelse og utforsking, understøttet av skolens scenetekniske team. Studentene har også tilgang til landets beste bibliotek innen scenekunst og visuell kunst.
Gjennom studiet tilegner studentene seg metodisk og faglig kompetanse, et nasjonalt og internasjonalt nettverk, og erfaring med å utvikle selvstendige prosjekter. Studiet gir en kunstnerisk fordypning, praktisk og teoretisk. Det er forskningsforberedende og kvalifiserer til ph.d.-programmet for kunstnerisk utviklingsarbeid og andre relevante doktorgradsprogrammer. Mastergraden kan også anvendes bredere inn mot kunst- og kulturfeltet, så vel som i undervisning.
Lærere tilknyttet studiet inkluderer Olive Bieringa, Jonas Kure Buer, Jonathan Burrows, Bojana Cvejić, Mette Edvardsen, Anne-Grete Eriksen, Ingri Fiksdal, Nikolaus Gansterer, Elisabeth Gmeiner, Rosalind Goldberg, Deborah Hay, Solveig Styve Holte, Siri Jøntvedt, Yuko Kaseki, Tor Lindstrand, Janne-Camilla Lyster, Chrysa Parkinson, Anders Paulin, Manuel Pelmus, Marta Popivoda, Per Roar, Torunn Robstad og Eszter Salamon.
Søk opptak
Opptaket åpner to måneder før søknadsfristen.
Praktisk-pedagogisk utdanning
Varighet |
Omfang |
Språk |
Søknadsfrist |
| Ett år (heltid) To år (deltid) |
Heltid/deltid | Norsk | 3. april |
Ønsker du å videreutvikle ditt kunstnerskap og virke, og samtidig få faglig påfyll og formell
undervisningskompetanse? Som student på PPU gis du
mulighet til å kombinere egen kunstnerisk kompetanse med pedagogisk kompetanse om det å legge til rette for og lede
andres læring, samt skape et trygt, motiverende og inkluderende læringsmiljø.
Praktisk-pedagogisk utdanning i scenekunst (PPU) er en videreutdanning for scenekunstnere som ønsker å jobbe med undervisning. Studiet kvalifiserer for undervisning i grunnskole, kulturskole, videregående skole, voksenopplæring, folkehøgskoler og private skoler i scenekunstfag. PPU i scenekunst tilbyr fagdidaktisk fordypning i dans, teater eller musikkteater.
Studiet er organisert i fire temamoduler:
- Barn og unges utvikling, lek og kreativitet
- Undervisning og læring i ulike scenekunstfaglige kontekster
- Scenekunstfaglig fordypning, konseptutvikling og scenisk realisering/formidling
- Individuelt fordypnings- og utviklingsarbeid
Hva lærer du?
Studieplanen for praktisk-pedagogisk utdanning i scenekunst integrerer teori og praksis i en pedagogisk kontekst. Gjennom studiet undervises det i emnene pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring. I praksisopplæringen vil studentene få erfaring med læreryrkets ulike sider. I samarbeid med praksisveileder får studentene trening i å planlegge, organisere, gjennomføre og vurdere opplæring i scenekunst i ulike kontekster.
Noen av det du vil lære om på PPU:
- Lærerprofesjonen: lærerrolle, etikk og undervisningslære, samt aktuelle ramme- og læreplaner
- Elevkunnskap og psykologi: Eleven som agent i eget liv
- Kontekst: læringsmiljø, læringsprosesser og klasseledelse
- Praktisk-estetiske fags egenart: historie, legitimering, lek, kreativitet og skapende arbeid med barn, samspill, improvisasjon, komposisjon, dramaturgi og regi
- Forskning og pedagogisk utviklingsarbeid: filosofi og vitenskap
Emneoversikt
I studiet inngår følgende:
- Pedagogikk (30 studiepoeng)
- Fagdidaktikk dans, teater eller musikkteater (30 studiepoeng)
- Praksisopplæring (60 arbeidsdager)
| Kode | Emne | Studiepoeng |
|---|---|---|
| PPU800 | Pedagogikk | 30 |
| PPU802 | Fagdidaktikk dans (fagfordypning) | 30 |
| PPU803 | Fagdidaktikk teater (fagfordypning) | |
| PPU804 | Fagdidaktikk musikkteater (fagfordypning) | |
| PPU801 | Praksisopplæring (ntegrert i emnene og tilsvarer 60 dager) | 0 |
| Sum studiepoeng | 60 |
Struktur
Undervisningen er organisert i moduler hvor pedagogikk, fagdidaktikk og praksis er integrert. Deltidsstudenter følger ordinær undervisning, men fordeler modulene over to år/fire semestre. Se tabellene under for struktur:
Fulltid:
| Semester | Modul | Praksis |
|---|---|---|
| Høst | Barn og unges utvikling, lek og kreativitet | 6 dager uke 37–39, dagtid |
| Høst | Undervisning og læring i ulike scenekunstfaglige kontekster | 24 dager uke 35–50 onsdager heldags, også kveld |
| Vår | Scenekunstfaglig fordypning, konseptutvikling og scenisk realisering/formidling | |
| Vår | Individuelt fordypnings- og utviklingsarbeid | 30 dager heltidspraksis 6 uker fra uke 9 man–fre |
Deltid:
| Semester | Modul | Campus undervisning | Praksis |
|---|---|---|---|
| Høst, 1. år | Barn og unges utvikling, lek og kreativitet | man–tirs uke 35–49 |
6 dager onsdager dagtid uke 37–39 |
| Vår, 1. år | Scenekunstfaglig fordypning, konseptutvikling og scenisk realisering/formidling | man–ons uke 1–7 |
|
| Høst, 2. år | Undervisning og læring i ulike scenekunstfaglige kontekster | tors–fre uke 35–50 |
24 dager onsdager, heldags, også kveld uke 35–50 |
| Vår, 2. år | Individuelt fordypnings- og utviklingsarbeid | tors-fre uke 1–7, 15–23 |
30 dager heltidspraksis man–fre 6 uker fra uke 9 |
For å beskrive studie-/arbeidsomfang i studiet brukes måleenheten studiepoeng. 60 studiepoeng tilsvarer ett års fulltidsstudium. Ett studiepoeng tilsvarer 25 til 30 faktiske arbeidstimer for studenten. I faktiske arbeidstimer regnes lærerstyrt undervisning, forelesninger, oppgaveskriving, seminarer, egenstudier osv.
Les mer i studieplan for PPU scenekunst (gjelder fra opptak høst 23).
Fagmiljø
Ansatte på PPU har scenekunstfaglig utøvende eller skapende bakgrunn med videre fordypning i pedagogikk og fagdidaktikk. Vi har fast ansatte som underviser og forsker innenfor fagområdene pedagogikk og fagdidaktikk i scenekunstfag. Vi har også flere faste time- og gjestelærere med spisskompetanse, noen er i kombinerte stillinger som fagdidaktikk lærere på PPU og praksislærere ute i relevant kulturskoler eller videregående skole.
Studieprogramansvarlig: førsteamanuensis Heidi M. Haraldsen
Forsknings- og utviklingsarbeid
Ansatte ved PPU i scenekunst er del av forskergruppen «Kroppslige praksiser» på avdeling dans og det tverrinstitusjonelle forskningsklusteret REDE – Resilience and Ethics in Dance Education. Vi utforsker og utvikler pedagogisk og didaktiske kunnskap og metoder innenfor scenekunst, og har pågående forskningsprosjekt som utforsker og utvikler kunnskap om bærekraftig prestasjonsutvikling, mental helse og resiliens. PPU har for tiden et ekstern finansiert utdanningsprosjekt for studentaktiv læring med tittel «Læringsavatar». Prosjektet er i samarbeid med Norges Idrettshøgskole og Høgskolen Kristiania, og er et prosjekt som skal utforske og utvikle digital didaktikk på praktisk-estetiske fag sine premisser.
For praksisskoler og praksislærere ved PPU
Søk opptak
Opptaket åpner to måneder før søknadsfristen.
Utveksling
Hvis du er interessert i å være utvekslingsstudent ved Kunsthøgskolen i Oslo, gå til siden Student Exchange.
Hvis du vil vite om mulighetene Kunsthøgskolens studenter har for å søke om utveksling i utlandet, gå til sidene for studenter.
