Koreografi: Lise Tiller. Danser: Bjørk-Mynte Buchgraitz Paulse
Koreografi: Lise Tiller. Danser: Bjørk-Mynte Buchgraitz Paulse

Dans

Avdeling Dans lar tradisjon, historie, det nyskapende og det utforskende møtes og videreutvikles. Gjennom seks unike studieprogram får studentene mulighet til å utvikle sitt utøvende og skapende kunstneriske uttrykk, samt ferdigheter, kunnskap og refleksjon knyttet til dans og koreografi.

Avdeling Dans utdanner i dag dansekunstnere på alle nivåer av høyere utdanning. Bachelorstudiene i samtidsdans, jazzdans og klassisk ballett tilbyr fordypning i ulike retninger av scenedans gjennom fokus på utøvende danseferdigheter, skapende delaktighet og faglig refleksjon. Forestillinger og visninger er en vesentlig del av utdanningene. Masterstudiene i dans og koreografi bygges rundt individuell fordypning og kunstnerisk utforskning både gjennom undervisning og individuell veiledning. Det legges vekt på utvikling av kunstnerisk refleksjon og metoder gjennom praksis, produksjon, teori, dialog og møter med et nasjonalt og internasjonalt kunstfelt. Skolens ettårige praktisk-pedagogiske utdanning gir profesjonelle danse- og teaterkunstnere pedagogisk kompetanse innen sine fag. Stipendiater er tilknyttet avdelingen gjennom Kunsthøgskolens deltakelse i Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid.

Ved Kunsthøgskolen i Oslo er studentene en del av et bredt, internasjonalt kunst- og kompetansemiljø. Skolens unike fasiliteter med velutstyrte scener og studioer gir avdelingens studenter svært gode utviklingsmuligheter og arbeidsforhold. Studiene skal legge grunnlaget for sterke kunstnerskap som kan bidra med kompetanse innen dans og koreografi i estetiske og samfunnsmessige kontekster – både i Norge og internasjonalt.

Lærerstaben har omfattende og variert kunstnerisk og pedagogisk erfaring. I tillegg knytter avdelingen til seg nasjonalt og internasjonalt anerkjente gjestepedagoger og -kunstnere. Avdeling Dans' ambisjon er å være en ledende utdanning innen dansekunst.

Avdeling Dans byttet navn fra Balletthøgskolen 1. august 2017. Les om bakgrunnen for navnebyttet.

Bachelor i klassisk ballett

Foto: Erika Hebbert
Foto: Erika Hebbert

Bachelorstudiet i klassisk ballett er et treårig fulltidsstudium. Studiet er et tilbud til studenter som ønsker fordypning i klassisk ballett. Studentene skal få muligheter til å utvikle sitt fulle potensial i et motiverende og sunt miljø.

Studieplanen er bygget rundt kompetanse som er etterspurt av internasjonale, klassiske ballettkompanier. Det sentrale i studieplanen er ballettklasser, eldre og nyere klassisk repertoire, tåklasser, pas de deux og supplerende trening. Det undervises også i emner som koreografiske fag, moderne dans, helsefag, yrkesforberedende og teoretiske emner. Det legges vekt på at studentene skal tilegne seg en god forståelse av både historisk og samtidig ballettkunst.

Ballettstudiet legger stor vekt på innstudering og forestillingsarbeid. Avdeling Dans' høye standard på studioer og scener gir studentene profesjonelle arbeidsforhold. Studenter kan kvalifisere seg til å delta i relevante ballettkonkurranser.

Det undervises i små grupper, og det legges vekt på tett individuell oppfølging. En høyt kvalifisert stab, internasjonale gjestelærere, et nært samarbeid med Nasjonalballetten og Nasjonalballetten UNG bidrar til avdelingens målsetting om å utdanne klassiske ballettdansere på et høyt internasjonalt nivå.

Studiet er åpent for unge dansere som har fullført grunnskolen og er minst femten år gamle. Fremmedspråklige studenter må beherske engelsk, både skriftlig og muntlig.

Studentene gis god oppfølging i forhold til fysisk helse, skadeforebygging og behandling gjennom kompetanse hos egne ansatte og i samarbeid med Norges Idrettsmedisinske Institutt (NIMI).

Avdeling Dans ved Kunsthøgskolen er partnerskapsskole med Prix de Lausanne, verdens fremste konkurranse og nettverk innen klassisk ballett.

Filmet og redigert av: Jørund Langeggen
Lærere: Tania Rodriguez, Josephine Jewkes, Tim Almaas, Zoltan Szolnoki og Jahn Magnus Johansen

Bachelor i samtidsdans

Fra "Korps og duett" av Ingun Bjørnsgaard. BA3 samtidsdans 2015. Foto: Erik Berg
Fra "Korps og duett" av Ingun Bjørnsgaard. BA3 samtidsdans 2015. Foto: Erik Berg

Bachelorstudiet i samtidsdans er et treårig fulltidsstudium. Studiet gir mulighet til å utvikle tenkemåter, kunnskaper og ferdigheter for å arbeide profesjonelt som danser innen bredden av samtidsdans.

Samtidsdansen krever dansere som kan gå inn i kunstneriske prosesser med stor selvstendighet, kreativitet og nysgjerrighet for utforskning av uttrykk og problemstillinger.

Det legges vekt på å gi studentene en artikulert danseteknikk gjennom ulike praksiser og stiler innen samtidsdans, samt klassisk ballett og jazzdans. Koreografiske fag, samdans og teori er viktige for å utvikle kunnskap og refleksjon rundt prosessarbeid, idéutvikling og estetisk forståelse.

Studiet legger vekt på at studentene skal få omfattende erfaring i formidling gjennom visninger og forestillinger i ulike situasjoner og på ulike typer scener, og i møte med ulike koreografiske uttrykk. Varierte erfaringer knyttet til utforskning av kropp og bevegelse, og samarbeid med erfarne koreografer, gir studentene et innblikk i mangfoldet av metoder og tilnærminger som kjennetegner samtidsdansen.

Studiet skal forberede studentene på å ivareta egen yrkestilværelse som selvstendige dansekunstnere, samt å arbeide i relevante dansekompanier.

Det undervises i små grupper, og det legges vekt på tett individuell oppfølging.

Avdelingens fasiliteter gir studentene svært gode arbeidsforhold og profesjonell sceneerfaring.

Studentene gis god oppfølging i forhold til fysisk helse, skadeforebygging og behandling gjennom kompetanse hos egne ansatte og i samarbeid med Norges Idrettsmedisinske Institutt (NIMI).

Studiet kvalifiserer til høyere grads stadium i dans og koreografi.

Bachelor i jazzdans

Foto: Ole Walter Jacobsen
Foto: Ole Walter Jacobsen

Bachelorstudiet i jazzdans er et treårig fulltidsstudium. Studiet gir mulighet til å utvikle tenkemåter, kunnskaper og ferdigheter for å jobbe profesjonelt innen bredden av jazzdans.

Jazzdansen kjennetegnes av sitt eksplisitt fysiske uttrykk og nære forhold til rytmisk musikk.

Det legges vekt på å gi studentene en artikulert danseteknikk gjennom ulike stiler innen jazzdans, samt klassisk ballett og samtidsdans. Også urbane danseformer har en viktig plass i sceneuttrykket. Koreografiske fag, samdans og teori er viktige for å utvikle kunnskap og refleksjon rundt prosessarbeid, dansehistorie og stilforståelse.

Studiet legger vekt på at studentene skal få omfattende erfaring i formidling gjennom visninger og forestillinger innen ulike stilarter og uttrykk – som samtidsjazz, tradisjonell jazzdans og musikaler – og erfaring med ulike typer scener. Studentene skal være medskapende i prosesser med ulike koreografer, og kunne artikulere samspillet mellom musikk, rytme, dynamikk og bevegelse på en slik måte at dette i seg selv blir et viktig koreografisk virkemiddel.

Studiet skal forberede studentene på å ivareta egen yrkestilværelse som selvstendige dansekunstnere, samt å arbeide i relevante dansekompanier og på teatre.

Det undervises i små grupper, og det legges vekt på tett individuell oppfølging.

Avdelingens fasiliteter gir studentene svært gode arbeidsforhold og profesjonell sceneerfaring.

Studentene gis god oppfølging i forhold til fysisk helse, skadeforebygging og behandling gjennom kompetanse hos egne ansatte og i samarbeid med Norges Idrettsmedisinske Institutt (NIMI).

Studiet kvalifiserer til høyere grads stadium i dans og koreografi.

Master i koreografi

Masterstudiet i koreografi er et toårig fulltidsstudium. Studiet bygger på en bred forståelse av koreografi og henvender seg til studenter som ønsker å utvikle og fordype sin kunstneriske forståelse gjennom skapende praksis og kritisk refleksjon. Sentrale tema er komposisjon og dans, interdisiplinært samarbeid, så vel som kunstnerisk utviklingsarbeid i spenningsfeltet mellom tradisjon og innovasjon. Studiet gir innsikt i å vurdere, planlegge, og gjennomføre oppgaver og prosjekter i samarbeid med andre. Ulike koreografiske problemstillinger utforskes kunstnerisk, så vel som i en historisk og samfunnsmessig, nasjonal og internasjonal kontekst.

Fra 2019 vil studieprogrammet være en del av en koreografisk plattform sammen med masterstudiene i Sverige (DOCH), Finland (TEAK) og Danmark (DASPA).

Studiets emner ivaretas i ulike formater som workshops og studiereiser, forelesninger og seminarer, prosjektoppgaver og produksjoner. Undervisningen skjer både i gruppe, gjennom selvstudier og individuell veiledning. Studiet gjennomføres i dialog med fagansatte, stipendiater og medstudenter, samt nasjonale og internasjonale gjestelærere. Deler av studiet gjennomføres i samarbeid med masterstudiet i dans og med andre studieprogram på tvers av fagdisipliner, internt ved Kunsthøgskolen og eksternt.

Skolen tilbyr svært gode fysiske fasiliteter. Ulike scenerom og studioer, samt andre spesialrom, gir studentene en unik mulighet til kreativ utfoldelse og utforskning, understøttet av skolens scenetekniske avdeling. Studentene har også tilgang til landets beste bibliotek innen scenekunst og visuell kunst.

Studiet gir studentene metodisk og faglig kompetanse i koreografi, et nasjonalt og internasjonalt nettverk, og erfaring med prosjektledelse. Studiet gir en kunstnerisk fordypning, praktisk og teoretisk. Det er forskningsforberedende og kvalifiserer til doktorgradsprogram i kunstnerisk utviklingsarbeid (ph.d.) og andre relevante doktorgradsprogrammer. Mastergraden kan også anvendes bredere inn mot kunst- og kulturfeltet, så vel som i undervisning.

Gjestelærere i 2017-2019

Anne-Linn Akselsen, Knut Ove Arntzen, Saša Asentić, Pelle Ask, Eid Aziz, Esben Esther Pirelli Benestad, Robert Berge, Olive Bieringa, Ingunn Bjørnsgaard, Petra Barghouthi, Eivind Buene, Jonathan Burrows, Linnea Bågander, Katarina Eriksson, Elisabeth Gmeiner, Tone Graver, Daniel Blanga-Gubbay, Julyen Hamilton, Kirsi Heimonen, Janne Friberg Horgen, Hannah Hurtzig, Mette Ingvartsen, Finn Iunker, Ina Christel Johannesen, Petri Kaverma, Ingunn G. Klepp, Jørgen Knudsen, Bjørn Kruse, Carle Lange, Christina Lindgren, Tor Lindstrand, Johanna S. Meyer, Andrew Morrison, Alain Platel, Nikolina Pristaš, Goran Sergej Pristaš, Asbjørn Schaathun, Thomas Schubert, Elisabeth Svarstad, Atsushi Takenouchi, Mikkel B. Tin, Anu Vehviläinen, Hans Jørgen Wallin Weihe, Kristine Karåla Øren, og Alan Øyen.

Lærere i 2019-2021

Studiet vil ledes av en faggruppe bestående av programansvarlig Per Roar i samarbeid med Anne Grete Eriksen, og Amanda Steggell.

I tillegg til nasjonale og internasjonale gjestelærere, er skolens fagansatte Bojana Cvejić, Snelle Hall og Torunn Robstad, og stipendiatene Brynjar Bandlien, Mette Edvardsen, Rosalind Goldberg og Janne-Camilla Lyster, tilknyttet masterprogrammet.

Fordypningsområder og interessefelt ved avdelingen

Lærergruppen har følgende interessefelt og spesialiseringer (fagtermer oppgitt på engelsk):

  • Movement development
  • Choreographic composition and staging
  • Docudancing (choreography drawing on ethnographic fieldwork and documentary material)
  • Furtherfield Choreography (drawing on Urban Studies and Interaction Design)
  • Dance Dramaturgy and Performance Theory

Pågående forskningsprosjekter

  • Amphibious Trilogies
  • Choreographic poetry: Creating literary scores for dance
  • Recurrences
  • Writings in space and time
  • Choreography as meaning-generating aggregate
  • Performative Time
  • Social Dramaturgy

Master i dans

Frå "Dølge", Magdalene Sollis masterprosjekt i Dans, 2019. Foto: Stephen Hutton
Frå "Dølge", Magdalene Sollis masterprosjekt i Dans, 2019. Foto: Stephen Hutton

Masterstudiet i dans er et toårig fulltidsstudium. Studiet åpner for en undersøkende tilnærming til det å være utøver i dagens scenekunstfelt, og henvender seg til dansere som ønsker å utvikle sin performative artikulasjon og refleksjon i egne- og samarbeidende prosjekter. Studiet gir teoretiske perspektiver som belyser dansekunsten som kulturelt uttrykk i estetisk, dansehistorisk, politisk, etisk og sosial sammenheng. I studiet ser vi på hvordan tenkning om kunst kan interagere med praktisk kunstproduksjon og vice versa.

Studiets emner ivaretas i ulike formater som workshops og studiereiser, forelesninger og seminarer, selvstudier, bevegelsespraksis, prosjektoppgaver og produksjoner, samt gjennom individuell veiledning. Studiet gjennomføres i dialog med fagansatte, stipendiater og medstudenter, og med nasjonale og internasjonale gjestelærere. Deler av studiet gjennomføres i samarbeid med masterstudiet i koreografi og med andre studieprogram på tvers av fagdisipliner, internt ved Kunsthøgskolen og eksternt.

Skolen har svært gode fysiske fasiliteter. Ulike scenerom og studioer og andre spesialrom, gir studentene en unik mulighet til kreativ utfoldelse og utforsking, understøttet av skolens scenetekniske team. Studentene har også tilgang til landets beste bibliotek innen scenekunst og visuell kunst.

Gjennom studiet tilegner studentene seg metodisk og faglig kompetanse, et nasjonalt og internasjonalt nettverk, og erfaring med å utvikle selvstendige prosjekter. Studiet gir en kunstnerisk fordypning, praktisk og teoretisk. Det er forskningsforberedende og kvalifiserer til phd-programmet for kunstnerisk utviklingsarbeid og andre relevante doktorgradsprogrammer. Mastergraden kan også anvendes bredere inn mot kunst- og kulturfeltet, så vel som i undervisning.

Gjesteundervisere 2017-2019

Anne-Linn Akselsen, Knut Ove Arntzen, Pelle Ask, Eid Aziz, Esben Esther Pirelli Benestad, Robert Berge, Olive Bieringa, Ingunn Bjørnsgaard, Petra Barghouthi, Jonathan Burrow, Linnea Bågander, Katarina Eriksson, Ingri Fiksdal, Elisabeth Gmeiner, Tone Graver, Daniel Blaggaj-Gubbay, Mia Habib, Julyen Hamilton, Kirsi Heimonen, Janne Friberg Horgen, Hannah Hurtzig, Mette Ingvartsen, Finn Iunker, Ina Christel Johannesen, Petri Kaverma, Ingunn G. Klepp, Jørgen Knudsen, Bjørn Kruse, Carle Lange, Christina Lindgren, Tor Lindstrand, Kaja Glenne Lund, Johanna S. Meyer, Chrysa Parkinson, Alan Platel, Nikolina Pristaš, Sergej Pristaš, Ingunn Rimestad, Eszter Salamon, Elisabeth Svarstad, Atsushi Takenouchi, Mikkel B. Tin, Signe Vasshus, Anu Vehviläinen, Hans Jørgen Wallin Weihe, Petter Width, Kristine Karåla Øren og Alan Øyen

Undervisere 2019-2021

Studiet vil ledes av programansvarlig Torunn Robstad i samarbeid med Bojana Cvejic. I tillegg til nasjonale og internasjonale gjestelærere, vil avdeling Dans sine fagansatte Per Roar, Anne Grete Eriksen, Snelle Hall, og Amanda Steggell, og stipendiatene Brynjar Bandlien, Mette Edvardsen, Rosalind Goldberg, og Janne-Camilla Lyster, være tilknyttet masterprogrammet.

Praktisk-pedagogisk utdanning

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i dans er en ettårig lærerutdanning for dansere og koreografer som ønsker å jobbe som faglærere og dansepedagoger. Studiet kvalifiserer for undervisning i grunnskole, videregående skole, voksenopplæring, folkehøgskoler, samt kulturskole og private ballettskoler. PPU i dans tilbyr fagdidaktisk fordypning i klassisk ballett, samtidsdans og jazzdans. Søkere med annen dansefaglig bakgrunn kan også søke. I studiet inngår 12–14 ukers integrert veiledet praksisopplæring.

Les om tidligere PPU-student, Trude Skogen Støvind, og hennes erfaringer her.

Les om tidligere PPU-student, Christine Nypan, og hennes erfaringer her.

Pedagogikk er læren om undervisning, læring, danning og utvikling og skal bidra til å gi økt kunnskap og refleksjon i lærerrollen inn mot praksis.

Det undervises i:

  • psykologi; utviklingspsykologi, relasjoner, kommunikasjon, læring og motivasjon
  • filosofi; ulike begrunnelser og fokus for danning og undervisning, etikk og verdibevissthet
  • sosiologi; samfunn, kultur, gruppeprosess og samspill
  • didaktikk/undervisningslære; undervisningens «hva, hvordan og hvorfor», læreplaner og vurderingsarbeid

Fagdidaktikk omhandler ulike faglige tilnærminger og perspektiver på danseundervisning rettet mot ulike målgrupper og læringsarenaer. Det å få erfaring med, tilbakemelding på og gode eksempler på planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning står sentralt, og studentene møter et bredt utvalg av lærerkrefter.

Det undervises i:

  • lek, kreativitet og skapende arbeid med barn
  • samspill, improvisasjon og komposisjon
  • danseteknisk grunnlagsarbeid (klassisk ballett, jazzdans, moderne dans/samtidsdans)
  • dansedidaktisk fordypning: klassisk ballett, jazzdans eller moderne dans / samtidsdans

I praksisopplæringen vil studentene få erfaring med læreryrkets ulike sider. I samarbeid med praksisveileder får studentene trening i å planlegge, organisere, gjennomføre og vurdere opplæring i samsvar med pedagogiske og didaktiske prinsipper. Praksisopplæringen gjennomføres med elever i ulike aldersgrupper og er primært/normalt rettet mot kulturskole / privat ballettskole og videregående skole.

Praktisk-pedagogisk utdanning i både teater og dans er administrert av avdeling Dans.

Opptak

Nyttige lenker om opptak

Bachelorstudium i klassisk ballett

Opptakskrav

Opptak skjer på grunnlag av opptaksprøve. Best egnet alder for studiet er ca. 16 år og du kan søke etter fullført ungdomsskole. Det er ikke krav om generell studiekompetanse.

Opptakskriteriene til studiet er fullført grunnskole og meget gode danseferdigheter i klassisk ballett. Søkerne rangeres etter resultatene fra opptaksprøvene på følgende grunnlag:

  • Danseferdigheter og teknisk kompetanse
  • Formidlingsevne, musikalitet og kunstnerisk uttrykk
  • Utviklingspotensial og personlige egenskaper
  • Fysiske forutsetninger og selvstendighet
  • Motivasjon og attester

Opptaket blir gjort etter en totalvurdering av søkerens kompetanse på opptaksprøvene samt resultatet de fysiske testene og referanser.

Undervisningsspråket er norsk, men tilrettelegges for studenter som bare behersker engelsk. Alle søkere må dokumentere gode kunnskaper i engelsk.

Opptaksprosess

Opptaket går over tre dager og er delt opp i tre runder med uttak etter klasser og prøver med forskjellige lærere og fagpersoner.

  • Første runde: Klassisk ballett klasse.
  • Andre runde: Klassisk ballett klasse, visning av en klassisk variasjon, moderne dans og fysiske tester med en av skolens fysioterapeuter av de som går til 3. runde.
  • Tredje runde: Klassisk ballett klasse, innstudering av klassisk sekvens og intervju med jury.

Søkere utenfor Norden kan sende en film med klasse arbeid og en klassisk variasjon hvis de ønsker en anbefaling om å søke på studiet.

Søkere som blir innkalt får tilsendt en detaljert plan med tider og informasjon om opptaksprøvene.

Det blir tatt opp inntil 8 studenter.

Søknadsfrist er 20. februar 2020 (kl. 23:59). Søknadsinformasjon blir lagt ut ca. to måneder før fristen.

Bachelorstudium i jazzdans

Søknadsfrist: 03. februar 2020 (kl. 23:59).

Opptakskrav

Opptak skjer på grunnlag av opptaksprøver og generell studiekompetanse. Unntak fra krav om generell studiekompetanse gjelder for søkere som gjennom opptaksprøven kan vise spesielle faglige kvalifikasjoner.
Slike kvalifikasjoner er meget gode danseferdigheter, særlig i jazzdans.
Ved opptak legges det vekt på danseteknisk kompetanse, musikalitet, dansekunstnerisk egenart, utviklingspotensial, personlige egenskaper og fysiske forutsetninger i forhold til de høye krav som stilles dansere. Erfaring fra andre rytmiske danseformer, som for eksempel Streetdance, er relevant.

Anbefalt alder er mellom 19 og 23 år.

Slik søker du
  1. Registrer deg i Søknadsweb. Se veiledningen for mer informasjon om hvordan du registrerer deg i Søknadsweb og laster opp dokumenter.
  2. Last opp dokumentasjon på Søknadsweb.
  3. Kvittering Du vil motta en automatisk kvittering fra Søknadsweb  
  4. Fyll ut skjema vedlagt i kvittering fra Søknadsweb  
  5. Innkalling Vent på innkallingen til opptaksprøve
Spørsmål om opptak sendes til postmottak@khio.no.
Dette må du laste opp Følgende dokumenter må du laste opp i Søknadsweb for at din søknad kan bli vurdert:
  1. Dokumentasjon på din utdanning (GSK) (lastes opp som PDF med filnavn BAJA2020-GSK.pdf)
  2. Bilde (ansiktet må dekke mesteparten av bildet slik at komiteen enkelt kan gjenkjenne deg)
    (lastes opp som PDF med filnavn BAJA2020+ditt søkernummer.pdf)
  3. Dokumentasjon på norsk- og engelskkunnskaper dersom du har utdanningsbakgrunn utenfor Norden.
    Språkkunnskaper i norsk kan dokumenteres med Bergenstesten, http://www.folkeuniversitetet.no/, eller med norsk for utlendinger fra universitetene. (lastes opp som PDF med f.eks. følgende filnavn BAJA2020-norsk.pdf)
  4. Fyll ut skjema vedlagt i din kvittering 
    Når du har søkt studiet i StudentWeb, vil du motta kvittering på dette. I denne kvitteringen finner du lenken til et skjema du MÅ fylle ut. Dette skjemaet er en del av opptakskravene.
Kort om opptaksprøvene

Detaljert informasjon om de praktiske opptaksprøvene gis direkte til søkerne som blir innkalt til opptaksprøve. Opptaket går over en uke og er organisert i tre prøver, med utsiling etter hver prøve. I hver prøve øker kompleksiteten og nivået i de ulike klassene, og det vil også være en variasjon av ulike pedagoger

1. prøve 1. prøve består av klasser i klassisk ballett, jazzdans og hiphop.
2. prøve 2. prøve består av klasser i klassisk ballett, jazzdans og hiphop. I tillegg til dansetekniske klasser må søkeren vise et soloarbeid på 1-3 min. som kan være koreografert av søkerne selv eller en annen.
3. prøve 3. prøve består samtidsdans, jazzdans og hiphop samt intervju. I intervjuet vil det legges vekt på søkers motivasjon samt evne til refleksjon og kommunikasjon.
Etter 3. prøve vil det være en utsiling av søkere som skal videre til skolens fysioterapeut for å gjennomgå en fysisk test.
Inntil 8 kandidater får tilbud om studieplass.

I Søknadsweb vil søknaden ha status "under behandling" fram til 3. prøve er avsluttet.

Opptaksprosess og viktige datoer
Tidslinje for opptak til høst 2020:
1. desember 2019 - 3. februar 2020 Søknadsperiode Du kan endre søknaden din og laste opp nye dokument heilt fram til søknadsfristen 03. februar (kl. 23:59). Logg inn i Søknadsweb og velg "Mine dokumenter" i menyen for å laste opp nye dokument.
Februar 2020 Gjennomgang av søknader Gjennomgang av søknader Søkere som har levert en komplett søknad får innkalling til 1. opptaksprøve.
Ca. 15.-20. februar Innkalling til 1. prøve Du får tilsendt innkalling til 1. prøve ca. 15-20. februar. Nøyaktig tidspunkt og mer om innholdet vil fremgå i innkallingen til 1. prøve. Innkallingen blir sendt til e-postadressen du registrerte i Søknadsweb.
9.-14. mars . Opptaksprøver Opptaksprøven strekker seg over 3 prøver. Du må være tilgjengelig alle dager.
Etter endt 1. prøve vil kandidatnummer/søkernummer på hvem som går videre til 2. prøve bli lagt ut på nettsiden.
Etter endt 2. prøve vil kandidatnummer/søkernummer på hvem som går videre til 3. prøve bli lagt ut på nettsiden.
Etter endt 3. prøve vil kandidatnummer/søkernummer på hvem som går videre til fysiske tester, få beskjed ved oppslag. Det vil informeres om hvor, etter 3. prøve.
Søkere som blir tilbudt plass, vil få en epost til den eposten søker er registrert med i søknadsweb, 5-7 virkedager etter endt opptak.
1. juli Frist for ettersending Frist for ettersending av dokumentasjon på utdanning som er fullført våren 2020. Gjelder for kandidater som får tilbud om studieplass eller ventelisteplass etter 3. prøve.

Bachelorstudium i samtidsdans

Søknadsfrist: 03. februar 2020 (kl. 23:59).

Opptakskrav

Opptak skjer på grunnlag av opptaksprøver og generell studiekompetanse. Unntak fra krav om generell studiekompetanse gjelder for søkere som gjennom opptaksprøven kan vise modenhet og spesielle faglige kvalifikasjoner. Slike kvalifikasjoner er meget gode dansetekniske ferdigheter eller kreative evner, særlig i emner knyttet til samtidsdans.
Ved opptak legges det vekt på dansetekniske ferdigheter, utøvende og kreative egenskaper og fysiske forutsetninger i forhold til de høye krav som stilles dansere.

Anbefalt alder er mellom 19 og 23 år.

Slik søker du
  1. Registrer deg i Søknadsweb. Se veiledningen for mer informasjon om hvordan du registrerer deg i Søknadsweb og laster opp dokumenter.
  2. Last opp dokumentasjon på Søknadsweb.
  3. Kvittering Du vil motta en automatisk kvittering fra Søknadsweb
  4. Fyll ut skjema vedlagt i kvittering fra Søknadsweb
  5. Innkalling Vent på innkallingen til opptaksprøve 
Spørsmål om opptak sendes til postmottak@khio.no
Dette må du laste opp Følgende dokumenter må du laste opp i Søknadsweb for at din søknad kan bli vurdert:
  1. Dokumentasjon på din utdanning (GSK) (lastes opp som PDF med filnavn BAMS2020-GSK.pdf)
  2. Bilde (ansiktet må dekke mesteparten av bildet slik at komiteen enkelt kan gjenkjenne deg) (lastes opp som PDF med filnavn BAMS2020+ditt søkernummer.pdf)
  3. Dokumentasjon på norsk- og engelskkunnskaper dersom du har utdanningsbakgrunn utenfor Norden. Språkkunnskaper i norsk kan dokumenteres med Bergenstesten, http://www.folkeuniversitetet.no/, eller med norsk for utlendinger fra universitetene. (lastes opp som PDF med f.eks. følgende filnavn BAMS2020-norsk.pdf)
  4. Fyll ut skjema vedlagt i din kvittering Når du har søkt studiet i StudentWeb, vil du motta kvittering på dette. I denne kvitteringen finner du lenken til et skjema du MÅ fylle ut. Dette skjemaet er en del av opptakskravene.
Kort om opptaksprøvene

Detaljert informasjon om de praktiske opptaksprøvene gis direkte til søkerne som blir innkalt til opptaksprøve. Opptaket går over en uke og er organisert i tre prøver, med utsiling etter hver prøve. I hver prøve øker kompleksiteten og nivået i de ulike klassene, og det vil også være en variasjon av ulike pedagoger

1. prøve

1. prøve kan bestå av blant annet klasser i samtidsdans og klassisk ballett.

2. prøve

2. prøve kan bestå av blant annet klasser i samtidsdans og klassisk ballett. I tillegg må søkeren vise et soloarbeid på 1-3 minutter som kan være koreografert av søkerne selv eller en annen.

3. prøve

3. prøve kan bestå av blant annet klasser i klassisk ballett, samtidsdans og i improvisasjon, og et intervju med opptakskomiteen. I intervjuet legges det vekt på søkerens motivasjon og interesse for studieprogrammet og for dans, samt evne til refleksjon og kommunikasjon.
Etter 3. prøve vil det være en utsiling av søkere som skal videre til skolens fysioterapeut for å gjennomgå en fysisk test
Inntil 8 kandidater får tilbud om studieplass.

I Søknadsweb vil søknaden ha status "under behandling" fram til 3. prøve er avsluttet.

Opptaksprosess og viktige datoer
Tidslinje for opptak til høst 2020:
1. desember 2019 – 3. februar 2020 Søknadsperiode Du kan endre søknaden din og laste opp nye dokument heilt fram til søknadsfristen 3. februar (kl. 23:59). Logg inn i Søknadsweb og velg "Mine dokumenter" i menyen for å laste opp nye dokument.
Februar 2020 Gjennomgang av søknader Søkere som har levert en komplett søknad får innkalling til 1. opptaksprøve.
Ca. 15.-20. februar Innkalling til 1. prøve Du får tilsendt innkalling til 1. prøve ca. 15.-20. februar. Nøyaktig tidspunkt og mer om innholdet vil fremgå i innkallingen til 1. prøve. Innkallingen blir sendt til e-postadressen du registrerte i Søknadsweb.
2.-7. mars Opptaksprøver Opptaksprøven strekker seg over 3 prøver. Du må være tilgjengelig alle dager.
Etter endt 1. prøve vil kandidatnummer/søkernummer på hvem som går videre til 2. prøve bli lagt ut på nettsiden.
Etter endt 2. prøve vil kandidatnummer/søkernummer på hvem som går videre til 3. prøve bli lagt ut på nettsiden.
Etter endt 3. prøve vil kandidatnummer/søkernummer på hvem som går videre til fysiske tester, få beskjed ved oppslag. Det vil informeres om hvor, etter 3. prøve.
Søkere som blir tilbudt plass, vil få en epost til den eposten søker er registrert med i søknadsweb, 5-7 virkedager etter endt opptak.
1. juli Frist for ettersending Frist for ettersending av dokumentasjon på utdanning som er fullført våren 2020. Gjelder for kandidater som får tilbud om studieplass eller ventelisteplass etter 3. prøve.

Masterstudium i koreografi

Ikke opptak i 2020

Mastergradsstudiet bygger på en treårig bachelorgrad i koreografi eller dans (180 studiepoeng) eller annen relevant utdanning. Søkere må dokumentere minimum 80 studiepoeng fra fagområdet til mastergraden. Søkere må også dokumentere koreografisk praksis.

Søkere med et mindre omfang av danserelaterte eller koreografiske fag i graden kan også søke om opptak dersom de kan dokumentere annen relevant utdanning og eller praksis/realkompetanse av et omfang og nivå som også kan kvalifisere til opptak i forhold til studiet.

Søkere må dokumentere gode kunnskaper i engelsk. For eksempel TOEFL med minimum score på 500, IELTS med minimum score på 5.0 (eller annen tilsvarende dokumentasjon). Søkere som dokumenterer utdanningsbakgrunn fra nordiske land eller fra engelskspråklige land trenger ikke å fremlegge ytterligere dokumentasjon på engelsk språkkompetanse.

Opptaket til masterstudiet foregår i tre trinn:

1. formell vurdering av søknad og søkers kompetanse
2. kunstfaglig vurdering av søkers kvalifikasjoner, basert på de kunstneriske arbeidene det vises til i søknaden, samt søkers skriftlige refleksjon
3. opptaksprøve, bestående av ulike koreografiske- og skriftlige oppgaver, inkludert intervju

Kun søkere som blir vurdert som kvalifiserte i trinn 1 og 2 av opptaket blir invitert til trinn 3, opptaksprøven.

Ved opptak gjøres det en totalvurdering av søker i forhold til:

  • koreografisk uttrykk, egenart og kreativitet
  • evnen til å reflektere rundt koreografisk arbeid
  • kompositoriske og improvisatoriske ferdigheter
  • motivasjon
  • samarbeidsevner og personlige egenskaper

I forbindelse med søknaden må du sende inn
1. En skriftlig refleksjon (på engelsk) om nåværende kunstneriske praksis og kontekst, der du beskriver
a) egen bakgrunn og nåværende kunstneriske praksis og kontekst
b) et koreografisk interesseområde og din motivasjon for å ønske å fordype deg i dette
2. En videodokumentasjon med utdrag av egne koreografiske arbeid (maks. ca. 15 min). Opplastes på Vimeo (eller tilsvarende) med lenke og eventuelt passord.

På bakgrunn av søknaden din, får du beskjed om du kalles inn til opptaksprøve.
Opptaksprøvene foregår i perioden 06.-12.02.2019.
I forkant av opptaksprøven vil innkalte søkere bli bedt om å forberede blant annet en iscenesatt selvpresentasjon på maksimum 15 minutter som gir et innblikk i hva de er opptatt av kunstnerisk.
Nærmere informasjon gis direkte til søkere som blir innkalt til opptaksprøven.

Endelig opptak skjer på grunnlag av en totalvurdering basert på godkjente opptakskrav, din faglige kompetanse og egnethet, motivasjon, dokumentasjon av kunstnerisk praksis og opptaksprøve.

Studieplanen for master programmet er under revisjon og vil ferdigstilles til 2019. Link til den, finner du under generell informasjon om studieprogrammet.

Masterstudium i dans

Ikke opptak i 2020.

Mastergradsstudiet bygger på en treårig bachelorgrad (180 studiepoeng) i dans eller annen relevant utdanning. Søkere må dokumentere minimum 80 studiepoeng i dansetekniske og utøvende fag. Søkere med et mindre omfang av dansetekniske og utøvende fag i graden, kan også søke om opptak dersom de dokumenterer at de gjennom praksis/realkompetanse har tilsvarende omfang og nivå i forhold til studiet.

I spesielle tilfeller kan andre dokumenterte kvalifikasjoner godkjennes som helt eller delvis likeverdige med utdanningskravene nevnt over.

Søkere må dokumentere gode kunnskaper i engelsk. For eksempel TOEFL med minimum score på 500, IELTS med minimum score på 5.0 (eller annen tilsvarende dokumentasjon). Søkere som dokumenterer utdanningsbakgrunn fra nordiske land eller fra engelskspråklige land trenger ikke å fremlegge ytterligere dokumentasjon på engelsk språkkompetanse.

I forbindelse med søknad må søker sende inn 1) motivasjonsbrev og 2) vimeo-opplastninger (eller lignende) hvor du opptrer som utøver.

På bakgrunn av søknaden din, får du beskjed om du kalles inn til opptaksprøve og intervju.
I forkant av opptaksprøven vil innkalte søkere bli bedt om å forberede et utøvende arbeid på maksimum 5 minutter og skrive en tekst på engelsk. Nærmere informasjon gis direkte til søkere som blir innkalt til opptaksprøven.

Ved opptak gjøres det en totalvurdering av søker i forhold til:

  • beskrivelsen av, og refleksjonen rundt det selvstendige dansekunstneriske arbeidet
  • dansekunstnerisk uttrykk, individualitet og kreativitet
  • danseteknisk kompetanse
  • motivasjon
  • personlige egenskaper

Opptaksprøvene foregår i perioden 07.-13.02.2019.

Endelig opptak skjer på grunnlag av en totalvurdering basert på godkjente opptakskrav, din faglige kompetanse og egnethet, motivasjon og opptaksprøve.

Praktisk-pedagogisk utdanning i dans

Søknadsfrist er 01. april 2020.Søknadsfrist er 1. april 2020 (kl. 23:59). Søknadsinformasjon blir lagt ut ca. to måneder før fristen.

Søknadsfrist for godkjenning av utdanning: 1. mars 2020 (kl. 23:59)

Opptak skjer på grunnlag av en totalvurdering basert på godkjente opptakskrav. I tillegg rangeres søkerne basert på den enkelte students faglige kompetanse vist ved opptaksprøve, egnethet og av studiegruppens sammensetning. Søkeren må dokumentere kommunikative ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk).

Krav til opptak for PPU i dans er:

En bachelorgrad i utøvende eller skapende dans med minimum 180 studiepoeng dansefag.

Studiet krever at studentene har forkompetanse i danseteknikkene klassisk ballett, jazzdans og samtidsdans.

Godkjenning av utdanning:

Dersom du ikke har en formell bachelorgrad i dans, er det mulig på forhånd å søke om godkjenning av realkompetanse og / eller annen utdanning.

Søknadsfrist for godkjenning av utdanning: 1. mars 2020 (kl. 23:59)

Vær oppmerksom på at en eventuell godkjenning må foreligge før du søker opptak til studiet, som har søknadsfrist 1. april 2020.

Søknaden skal inneholde:

Brev med informasjon om:

  1. Hvilke av våre utdanninger du ønsker å bli vurdert i forhold til. Vi kan kun vurdere opp mot utdanninger vi selv tilbyr. Vi vurderer om kompetansen er likeverdig, ikke nødvendigvis lik. Har du en bakgrunn som ikke tilsvarer et av våre program, må du søke godkjenning ved annen relevant utdanningsinstitusjon.
  2. Utdanningsbakgrunn/ eventuelt bakgrunn for realkompetansevurdering.
  3. Hva en eventuell vurdering skal brukes til (videre studier/lønnsplassering etc.).

For vurdering av utdanning:

  1. Kopi av vitnemål på originalspråket og oversatt til norsk eller engelsk.
  2. Kopi av karakterutskrift på originalspråket og oversatt til norsk eller engelsk.
  3. Kopi av studieplan.
  4. Utfyllende CV med informasjon om relevant utdanning og arbeidserfaring med nøyaktige datoer til/fra.

For vurdering av realkompetanse:

  1. Fyldig portfolio med dokumentasjon av kunstfaglige prosjekter.
  2. Dokumentasjon av publikasjoner og omtale i presse/av kunstkritikere osv.
  3. Dokumentasjon av eventuell utdanning med vitnemål, karakterutskrift og kopi av studieplan. For nærmere detaljer se beskrivelsen over.

Søknad sendes til postmottak@khio.no, Søknaden merkes med Søknad om kompetansevurdering, opptak PPU.

Utveksling

Hvis du er interessert i å være utvekslingsstudent ved Kunsthøgskolen i Oslo, gå til siden Student Exchange.

Hvis du vil vite om mulighetene Kunsthøgskolens studenter har for å søke om utveksling i utlandet, gå til sidene for studenter.

Studenter

Ansatte