Master i billedkunst

Kort beskrivelse av studiet

Studiet tilbyr undervisning på høyt nivå i samtidskunst med utgangspunkt i en rekke samtidige kunstpraksiser, som maleri, tegning, foto, video, film, skulptur, installasjon, performance og nye media, med mer. Studiet er tverrfaglig og ikke mediumspesifikt. Studiet er tilrettelagt for studenter som bare behersker engelsk slik at alle emner og alle faglige valgmuligheter kan gjennomføres uten at studenten behersker norsk.

Opptakskrav

For opptak til masterstudiet kreves bestått treårig utdanning i billedkunst (bachelorgrad 180 studiepoeng eller tilsvarende). Grunnutdanningen må omfatte en fordypning i fag, emne eller emnegruppe på minst 80 studiepoeng innenfor fagområdet for mastergradsstudiet.

Følgende kriterier prioriteres:

• selvstendig praksis og kunstnerisk utviklingsarbeid

• motivasjon

• egnethet for studiet

• tidligere relevant erfaring

Alle søkere må dokumentere gode kunnskaper i engelsk.

Læringsutbytte for studiet

Etter endt studium skal studenten kunne:

• drive selvstendig utviklingsarbeid på høyt nivå omkring kunstneriske spørsmål, ideer eller problemstillinger ved eksperimentering og produksjon

• studere komplekse kunstneriske eller teoretiske referanser og andre relevante metoder

• analysere, kontekstualisere og diskutere dine verk innenfor et selvreflekterende og kritisk rammeverk

• utøve en utforskende og kreativ tilnærming til ideer, prosesser og materialer, og produsere en unik verksproduksjon informert av, og basert på, ditt kunstneriske utviklingsarbeid

• artikulere faglige spørsmål og problemstillinger som er relevante for utvikling av egen og andres praksis

• analysere, drøfte og diskutere egne og andres verk (inkludert presentasjonsform), innenfor et kritisk rammeverk

• foreslå, artikulere og reflektere over ulike tolkninger, problematiseringer av verk og måter å tilnærme seg faglige spørsmål på, ved bruk av informative og analytisk metoder

• kontekstualisere og diskutere sentrale begrep i kulturell praksis og teori

• være i stand til å kritisk diskutere med medstudenter om både egne ideer og undersøkelser og kulturelle, sosiale, historiske og politiske problemstillinger

• utvikle nettverk for dialog eller samarbeid med andre angående egne verk og selvstendige utviklingsarbeid

• uttrykke dine faglige spørsmål skriftlig, ved å bruke et vokabular som passer til din praksis

• ha en forståelse for eksperimentelle strategier, samt egnede former for presentasjon og formidling av dine tekster

• produsere en avsluttende tekst der du på en reflektert måte artikulerer spørsmål og ideer som informerer eller former din praksis, eller produsere tekster som en kunstnerisk praksis i seg selv

• ha en helhetlig forståelse for ulike utstillings- eller presentasjonsformer, inkludert deres historie, kontekster og konvensjoner

• presentere egne verk i hensiktsmessige og varierte former for visning, i samarbeid med andre, inkludert kuratorer og medstudenter

• kommunisere på visuelle, romlige og materielle måter for å engasjere betrakteren

Oppbygging og gjennomføring

Arbeid i atelier står sentralt i studiet. Veiledning og gruppekritikk støtter opp om utviklingen av studentens individuelle praksis. I utdannelsen legges det til grunn at samtidskunst er tett knyttet opp mot historiske, sosiale, politiske og kulturelle kontekster.

Det legges derfor vekt på analyse og kontekstualisering av kunstnerisk praksis innenfor et bredt perspektiv, her spesielt inkludert kunsthistorie, filosofi, antropologi, arkitektur, politisk teori, psykoanalyse, samt andre fagområder og kontekster som fanges opp bl.a. gjennom studentenes egen praksis.

Studiet tilbyr innfallsvinkler med referanser fra kunstfeltet, men strekker seg også ut til andre fagfelt, og oppmuntrer til en kritisk diskurs innenfor praksisen vi underviser i.

Det legges vekt på skrivepraksis. Gjennom støtte fra skriveveiledere og publiseringsfasiliteter, oppfordrer vi studentene til å utvikle sin egen stemme og publisere egne tekster i forskjellige former.

Offentlig presentasjon av studenters praksis er en viktig del av studieprogrammet. Gjennom utstillinger, "Åpent Akademi", performancer eller foredrag oppfordres studentene til å gå inn i en dialog med utøvere og publikum utenfor Kunstakademiet.

Studiet er organisert i fem emnekategorier: Kunstnerisk praksis, Gruppekritikk, Tematisk fokus, Teori for praksis og Utstillingspraksis.

Kunstnerisk praksis: Utøvende kunstnerisk praksis står sentralt i studiene ved Kunstakademiet. Utvikling og produksjon av arbeider er selvstyrt. Dette kan involvere teknisk opplæring, produksjon av verk, betrakte andre kunstneres verk, lese litteratur, søke etter informasjon i arkiver, gjøre feltarbeid, eller enhver annen form for aktivitet som er relevant for din kunstneriske praksis. Ved begynnelsen av hvert studieår velger du en veileder blant Kunstakademiets fagansatte som vil følge din utvikling og tilby en kontinuitet i studiet.

I det første året av studiet vil hovedvekten ligge på eksperimentering og utforskning av prosesser, ideer og materialbruk. I første semester, er det ingen konkrete krav til å produsere ferdige verk. Men ved utgangen av andre semester, må en eller flere selvstendige verk være gjennomført som viser din evne til å integrere selvstendig utviklingsarbeid og kritiske perspektiver adressert i veiledninger - med tanke på å utvikle en fremtidig verksproduksjon. I det andre året av studiet vil hovedvekten ligge mer på utvikling og produksjon av ditt avgangsprosjekt.

Gruppekritikk: Et viktig verktøy for å utvikle egen praksis er evnen til å gå inn og ut av egne verk. Det vil å innta rollen som produsent, samt å kunne betrakte eget verk utenfra. Videre er evnen til å tolke og diskutere andre kunstneres verk svært viktig, fordi det hjelper deg til å reflektere over hvordan dine egne verk kan bli mottatt i offentlige rom. I gruppekritikkene vil formelle presentasjoner, samt kritikk og analyse av verk praktiseres.

Å lytte til at dine medstudenter diskuterer dine verk i relasjon til faglige spørsmål og intensjoner, vil gi deg en mulighet til å prøve ut og reflektere over ulike tolkninger verket genererer. Disse diskusjonene kan åpne opp for konnotasjoner, implikasjoner, problemstillinger eller løsninger du ennå ikke har vurdert, og kan også bekrefte dine faglige avgjørelser. Ved å delta i diskusjoner om andres verk, vil du også utvikle et kritisk vokabular og verktøy for å analysere og stille spørsmål ved verk. Det å diskutere medstudenters verk er en øvelse i å tolke kunstverk, tenke høyt, og reflektere over mulige perspektiver, tilnærminger og løsninger.

Siden gruppekritikken er det viktigste forum studentene ved Kunstakademiet har for å prøve ut og diskutere verkene sine med andre, fortsetter disse gjennom begge studieårene. Dette gjør også at studenter interagerer med hverandre på tvers av årskull.

Tematisk fokus: Kunstakademiet tilbyr et bredt spekter av tematiske workshops, seminarer og forelesninger slik at du kan berike din praksis, få en forståelse av historien og konteksten som former samtidskunsten, og engasjere deg kritisk i forhold til problemstillinger i samtidskunst, kultur og samfunn.

Emnet vil i varierende grad knytte sammen teori og praksis, og tema vil ofte være på tvers av ulike praksiser og diskurser, inkludert kunstneriske praksiser, tekniske spesialiseringer, performance, dans og teater, sosiale og politiske problemstillinger, teori, filosofi, antropologi, psykoanalyse, arkitektur, litteratur, musikk etc.

Teori for praksis: Gjennom teoretiske og kunsthistoriske tilnærminger skal Teori for praksis bidra til at du utvikler et språk og tankesett som kan understøtte refleksjon omkring egne og andres kunstneriske arbeid. Noen ganger vil dette arbeidet involvere skrivepraksis, men muntlige samtaler kan være likeså viktig. I ditt andre studieår skal du hovedsakelig fokusere på å formulere et avgangsessay som skal utvide din evne til å undersøke og kontekstualisere avgangsarbeidet ditt.

Utstillingspraksis: Å presentere eget arbeid i det offentlige står sentralt i enhver form for kunstnerisk praksis. Kunstakademiet tilbyr en rekke anledninger hvor du kan eksperimentere med utstillingspraksiser og bli i stand til å bringe ditt arbeid frem til en avslutning der det kan vises og diskuteres offentlig. Dette kan være i form av en utstilling, forestilling, opplesning, intervensjon, radio-overføring, publikasjon eller annen form for uttrykk i det offentlige rom.

Gå til emnestruktur

Utveksling

Studentene oppfordres til å være aktive innenfor en større internasjonal kunstscene og til å bruke en del av sin studietid ved godkjente institusjoner i utlandet. Dette skal normalt gjennomføres i andre semester, innenfor følgende rammer:

• ERASMUS: European Community Action Scheme for the Mobility of University Students.

• KUNO: Nordplus konst: består av nordiske kunstakademier, inkludert Estland, Latvia og Litauen.

• Bi-laterale avtaler med andre institusjoner kan utnyttes, samt godkjente student-initierte prosjekter.

Kunstakademiet i Oslo er medlem av ELIA, European League of Institutes of the Arts.

Disse utvekslingsavtalene gjelder master i billedkunst:

Undervisning og læringsformer

Studiet består av selvstendig atelierbasert arbeid, og av veiledninger og lærerstyrt undervisning. Arbeids- og læringsformer kan bestå av veiledninger, seminarer, workshops, forelesninger, gruppekritikk, utstillingspraksis og student-initierte prosjekter.

Arbeidskrav for studiet omfatter:

• atelierpraksis med utvikling av kunstnerisk produksjon

• veiledninger med hovedveileder og andre lærere

• aktiv deltakelse i workshops, seminarer og forelesninger (med minimum 80 % deltakelse)

• oppfølging av tilbakemeldinger fra lærere og medstudenter

• delta i og moderere gruppekritikker

• utvikle utstillingsprosjekter med kuratorisk veiledning

Nærmere informasjon om arbeidskrav fremgår av den enkelte emnebeskrivelse.
Bestemmelser om fravær og permisjon er fastsatt i Forskrift om studiene ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Vurdering

Arbeidskrav må være godkjent for at studenten skal kunne få avsluttende i vurdering i emnene.

1. semester
Vurderingen i emnet Kunstnerisk praksis vil bli utført på slutten av semesteret av to sensorer, hvorav én er studentens hovedveileder. Emnet Gruppekritikk blir vurdert av studentens hovedveileder. Emnene Tematisk Fokus og Utstillingspraksis, vil bli vurdert av de kursansvarlige innenfor hvert emne. I emnene Tematisk Fokus og Utstillingspraksis er det også mulig å gjennomføre et individuelt prosjekt som erstatning for kurs. Ser mer informasjon i emnebeskrivelsen.

2. semester
Vurdering i emnet Kunstnerisk Praksis og Gruppekritikk vil utføres av hovedveileder på slutten av semesteret. Emnene Gruppekritikk, Tematisk Fokus, og Teori for praksis, vil bli vurdert av de kursansvarlige innenfor hvert emne.

3. semester
Vurderingen i emnet Kunstnerisk praksis vil bli utført på slutten av semesteret av to sensorer, hvorav én er studentens hovedveileder. Emnet Gruppekritikk blir vurdert av studentens hovedveileder. Emnene Tematisk Fokus, Teori for praksis og Utstillingspraksis, vil bli vurdert av de kursansvarlige innenfor hvert emne.

4. semester
Avgangseksamen vil finne sted på slutten av 4. semester. Studenten skal presentere et avgangsprosjekt. Emnene Kunstnerisk praksis og Utstillingspraksis er inkludert i denne vurderingen. Vurderingen foretas av to sensorer, hvorav minst en er ekstern. Emnene Gruppekritikk og Teori for praksis vil bli vurdert av den kursansvarlige for studentenes kurs innenfor emnet.

Se den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon om vurderingsordninger.

Alle emnene i studieprogrammet vurderes til bestått/ikke-bestått. Alle emner i studiet må bestås for at studenten skal oppnå graden.

Ytterligere bestemmelser om vurdering og eksamen er fastsatt i Forskrift om studiene ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Studiekvalitet

Kunsthøgskolen i Oslo har systemer for å sikre og videreutvikle kvaliteten på alle deler av utdanningen. Studentene er viktige bidragsytere i dette arbeidet gjennom blant annet å delta i studentevalueringer og den årlige læringsmiljøundersøkelsen.