Teaterhøgskolen

Studentane ved det treårige bachelorstudiet i skodespelarfag skal utdannast til sjølvstendige, skapande kunstnarar på høgt nivå, som gjennom erfaring med ulike metodar skal utvikle det personlege uttrykket sitt. Utdanninga gir studentane solide føresetnader for å gjere profesjonelt skodespelararbeid i sceniske produksjonar, så vel som på film og andre medier. Teater er ein kollektiv kunstart, og studenten skal også lære å arbeide med eit ensemble og å samarbeide med andre kunstnarlege og scenetekniske yrkesgrupper.

Utdanninga tek utgangspunkt i pedagogikken til den russiske teaterpedagogen Stanislavskji. I første studieår lærer studentane grunnleggjande teknikker fra ulike fagfelt retta mot skodespelaren. Studiet har ein jamn progresjon fram mot framsyningar med tilnærma profesjonelt nivå i tredje studieår. Studentane arbeider også med sjølvstendige sceniske prosjekt som skal føre til visingar.

Skodespelarfaget utgjer hovuddelen av studiet. Andre fag er bevegelse og improvisasjon, dans, tale og stemmebruk, song og musikk, tekst og dikt, kunstfagleg teori og metode. Det er også filmkurs og workshop i bruk av andre mediar.

Studentane ved det treårige bachelorstudiet i regi skal utdannast til sjølvstendige, skapande kunstnarar på høgt nivå, og gjennom opplæring i ulike metodar utvikle det personlege uttrykket sitt. Teater er ein kollektiv kunstart, og studenten skal også lære å arbeide med eit ensemble og å samarbeide med andre kunstnarlege og scenetekniske yrkesgrupper. Utdanninga tek utgangspunkt i teoriane og arbeida til den russiske teaterpedagogen, regissøren og skodespelaren Stanislavskij. Studentane skal også bli kjende med andre innfallsvinklar og metodar for regifaget.

I undervisninga jobbar studentane med kvarandre både som skodespelarar og regissørar. Dei arbeider også med andre studentar ved Kunsthøgskolen, og dessutan andre fagmiljø og aktørar – både gjennom regiøvingar og eigne oppsetjingar av aukande omfang og vanskegrad.

I tillegg til hovudfaget regi blir det undervist i skodespelartekniske fag, teaterteori og kunstteori, dramaturgi, dramatikk-kunnskap og produksjon, og dessutan teatertekniske fag.

Masterstudiet i teater er eit toårig fulltidsstudium. Målet med studiet er å utvikle scenekunstnarar som kan bidra til fagleg nytenking, bringe inn nye perspektiv og skape særeigne kunstnariske uttrykk innanfor ein vid definisjon av kva scenekunst er og kan vere.

Studiet er retta inn mot kunstnarisk praksis, og ein vesentleg del av studiet består av kollektive, skapande prosessar der ulike faglege fordjupingar møtest.

Studiet rommar eit unikt høve for fagleg utvikling og bevisstgjering, og krev samtidig vilje til sjølvstendig arbeid og refleksjon.

På masterstudiet får studentane høve til å reflektere over og vidareutvikle kunstnarskapet sitt, fordjupe seg i kunstnarisk utforsking, delta i nye samarbeidsformer og presentere arbeida sine innanfor profesjonelle rammer på ein av Europa sine fremste kunsthøgskular. Det kunstnariske arbeidet skjer både individuelt og i samarbeid med ei samansett student- og lærargruppe.

Studentane på masterstudiet møter variert undervisning og eit breitt spekter av kunstnariske verkstadprosessar. Sentralt står produksjonsarbeid som leier fram mot ulike former for visningar og framsyningar, og under tett oppfølging frå lærarar og rettleiarar på høgt norsk og internasjonalt nivå. Studiet blir avslutta med eit kunstnarisk masterprosjekt der det også inngår ein refleksjonsdel.

Masterstudiet er ikkje lenger organisert etter ei fastlagd inndeling av faglege fordjupingsområde. Dette betyr at det er opp til studentane sjølv å definere sitt fordjupingsfokus ut frå eiga erfaring, kunnskapar og kunstnariske målsetjingar.

Studiet kvalifiserer også til å søkje om opptak til doktorgradsprogram for kunstnarisk utviklingsarbeid (ph.d.) og andre relevante stipendiatprogram. Både enkeltpersonar og grupper er velkomne til å søkje.

Relevante artikler

• Kai Johnsen: "Master i teater? Kunstnerisk utviklingsarbeid? Hæ?" (Scenekunst.no)
• etudes.khio.no (nettsted)
• etudes.khio.no/?s=Kritikken
• En masterutdanning på høyde med kunsten (artikkel på khio.no)
• Master-i-fremtidens-teater-pa-khio/ (Scenekunst.no)

Søknadsfrist: Ikke opptak i 2022

Internasjonal masterstudium i teater - CDPR (komparativ dramaturgi og performance studier)

KHiO tilbyr eksklusive plasser til en internasjonal master i dramaturgi og performancestudier – CDPR (komparativ dramaturgi og performance studier) med utveksling til Frankfurt, Brussel, Paris eller Helsinki.

CDPR-programmet er et unikt samarbeid mellom fem sentrale europeiske utdanningssteder med fokus på dramaturgi i en internasjonal kontekst. Studiet har som mål å utdanne dramaturger med innsikt i, og oversikt over ulike teaterkulturer og systemer, og med evne til å skape samarbeid mellom aktører og organisasjoner på tvers av nasjonale grenser. CDPR blir avviklet i nært samarbeid med masterutdanningen i teater og gir en dobbel grad.

Les også:

aktuelt/ny-internasjonal-master-i-dramaturgi-komparativ-dramaturgi-og-performance-studier

Relevante lenker:

http://etudes.khio.no/dramaturgidager/
http://www.khio.no/en/events/789

Studieplan: CDPR
Studieplan på engelsk: Curriculum CDPR

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i teater er ei lærarutdanning for skodespelarar og regissørar som ønskjer å jobbe som faglærarar og teaterpedagogar.

Studiet kvalifiserer for undervisning i grunnskole, vidaregåande skole, vaksenopplæring, folkehøgskolar, og dessutan kulturskole og private teaterskolar.

Les om noverande PPU-student, Henriette Blakstad, og røynslene hennar med studiet.

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) er eit eittårig studium på 60 studiepoeng, og består av pedagogikk, fagdidaktikk og praksis. I studiet inngår 12–14 vekers integrert rettleidd praksisopplæring.

Pedagogikk er læra om oppseding, undervisning, læring og utvikling og skal bidra til å gi auka kunnskap og refleksjon i lærarrolla inn mot praksis. Innhald:

• psykologi; utviklingspsykologi, relasjonar, kommunikasjon, læring og motivasjon
• filosofi; ulike grunngivingar og fokus for oppseding og undervisning, etikk og verdimedvit
• sosiologi; samfunn, kultur, gruppeprosess og samspel
• didaktikk/undervisningslære; «kva, korleis og kvifor» i undervisninga, læreplanar og vurderingsarbeid

Fagdidaktikk handlar om ulike faglege tilnærmingar og perspektiv på undervisning retta mot ulike målgrupper og læringsarenaer. Det å få erfaring med, tilbakemelding på og gode eksempel på planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning står sentralt, og studentane møter eit breitt utval av lærarkrefter. Emnet er delt inn i følgjande område:

• leik, kreativitet og skapande arbeid med barn
• samspel, improvisasjon og komposisjon
• teaterteknisk grunnlagsarbeid (rolle- og karakterutvikling)
• teaterdidaktisk fordjuping: konsept og regi

I praksisopplæringa får studentane erfaring med ulike sider ved læraryrket. I samarbeid med praksisrettleiar får studentane trening i å planleggje, organisere, gjennomføre og vurdere opplæring i samsvar med pedagogiske og didaktiske prinsipp. Praksisopplæringa blir gjennomført med elevar i ulike aldersgrupper og er primært/normalt retta mot kulturskole/ private teaterskolar og vidaregåande skole.

Praktisk-pedagogisk utdanning i både teater og dans ledes faglig og administrativt av avdeling dans.

• Bachelorstudium i skodespelarfag
• Bachelorstudium i regi
• Masterstudium i teater
• Masterstudium i Comparative Dramaturgy and Performance Research (CDPR)
• Praktisk-pedagogisk utdanning i teater

Nyttige lenker om opptak

Ofte stilte spørsmål om opptak
Veiledning til Søknadsweb
Språkpolitikk for KHiO

Bachelorstudium i skuespillerfag

Søknadsfrist: 1. februar 2022 

Opptakskrav

Opptak skjer på bakgrunn av beståtte opptaksprøver og generell studiekompetanse (GSK). Unntak fra krav om GSK kan gjøres for søkere som gjennom opptaksprøver dokumenterer spesielle faglige kvalifikasjoner.

Opptaket skjer gjennom opptaksprøver med jury. Årlig blir det oppnevnt ny opptakskomité med interne og eksterne medlemmer. 

• Uttrykksbehov
• Motivasjon
• Fantasi
• Scenisk formidlingsevne

Kandidater skal beherske norsk eller et skandinavisk språk. Det forutsettes at søkere med skandinavisk språk lærer seg norsk i løpet av studiet.

Bachelorstudium i regi

Søknadsfrist: Ikke opptak i 2022.

Opptakskrav

Opptak skjer på grunnlag av opptaksprøvar og generell studiekompetanse. Søkjarane blir rangerte etter resultata frå opptaksprøvane. Unntak frå krav om generell studiekompetanse gjeld for søkjarar som gjennom opptaksprøven kan dokumentere spesielle faglege kvalifikasjonar.

Opptaka skjer gjennom juryering ved opptaksprøvar. Det blir gjennomført ei heilskapleg vurdering av kvar enkelt søkjar med særleg vekt på kunstnarleg eigenart og kor personleg eigna dei er.

Kandidatane må kunne både norsk og engelsk.

Spørsmål om opptak sendes til postmottak@khio.no.

Masterstudium i teater

Søknadsfrist: Ikke opptak i 2022.

Opptakskrav

Mastergradsstudiet byggjer på ein treårig bachelorgrad (180 studiepoeng) eller ei likeverdig utdanning. Søkjar må dokumentere fordjuping i fag, emne eller emnegruppe av minimum 80 studiepoengs omfang innanfor teater eller scenekunst.

I spesielle tilfelle kan andre dokumenterte kvalifikasjonar godkjennast som heilt eller delvis likeverdige med utdanningsløpa som er nemnde ovanfor.

Alle søkjarar må meistre og kunne dokumentere gode kunnskapar i eit av dei skandinaviske språka og engelsk.

I samband med søknad må søkjar sende inn eit motivasjonsbrev. Dette skal fyllast inn i søknadsvedlegget. Søkjarar som går vidare til praktisk opptaksprøve, må også levere ei prosjektskisse til eige masterprosjekt innanfor teater eller scenekunst.

Dersom du er interessert i å vere utvekslingsstudent ved Kunsthøgskolen i Oslo, gå til sida Student Exchange.

Dersom du vil vite om moglegheitene studentar ved Kunsthøgskolen har for å søkje om utveksling i utlandet, gå til sida for studenter.