Verdensveving: Hvordan åpne andre liv gjennom å dyrke liminale felles erfaringer med teknikker og innsikter fra krysningspunkt mellom magiske og kunstneriske praksiser. Og hvordan fremmane kollektive tankeformer som siden bebor verket

Vitenskapelig sammendrag

Phd-prosjektet mitt undersøker hvordan liminale prosesser fra vestlig magisk tradisjon og folkemagiske praksiser i Europa skaper affektive rom og relasjoner basert på følelsen av det Levy-Bruhl kaller participation (andre måter å være i verden på og tenke sammenheng på), som i sin tur påvirker og former verkenes komposisjon og skaper intensivert scenisk nærvær.

Som utøver og skaper er innsideperspektivet i verket svært viktig for både prosess og komposisjon, noe som inkluderer alle kunstnerisk medvirkende i varierende grad gjennom prosessen, men som kanskje spesielt fokuseres mot utøvernes opplevelse ettersom det er de som skal gjennomleve verket. Jeg søker å skape karnevaleske liminale rom og fungerende kollektive tankeformer. Jeg ser på hvordan temporære meningsfelleskap oppstår gjennom teaterprosessen, og hvordan de forankres i den enkelte utøver. Dette er en vesentlig del av grunnlaget i de sceniske verkene mine, som i stor grad tar hensyn til de medvirkendes impulser, tilbøyeligheter og drivkrefter, fordi jeg opplever at det skaper en følelse av delaktighet og frihet, som også gir bærekraft i repetisjonen av verket, som teaterformen fordrer. Jeg er med andre ord opptatt av verkenes indre liv like mye som jeg er opptatt av den ytre formen de tar. For å skape grunnlag for verkets indre liv kombinerer jeg ensomme prosesser med kollektive. Jeg undersøker hvordan det å sette i gang denne typen erfaringer i kontekst av en teaterprosess, skaper verk som har karnevalekse, liminale og magiske kvaliteter. Jeg skal ikke beskrive de enkelte verkene i detalj, men beskrive innfallsvinkler og måter å tenke på som skaper denne typen rom i verket. Dette innebærer det jeg vil kalle lyttepraksis, som blant annet er dialog med verket i emning og involverer fremmaningen av kollektiv tankeformer, eller egregorer, som siden bebor verkene.