LAGD LIV. Iscenesatte objekter og et iscenesatt selv

Vitenskapelig sammendrag

Ved å gi liv til ting ønsker jeg å påminne oss at verden ikke bare er vår, den er også tingenes verden.

For å komme i kontakt med tingenes potensielle liv tilfører jeg dem nye, kunstige egenskaper - et bilde kan bevege seg, et tekstil kan snakke, en bukse kan danse, eller en maske kan erstatte et ansikt.

Kan jeg gjennom en slik fremprovosert dissonans mellom det «døde» og det «levende» lokke frem et alternativt språk, et tingenes språk som kanskje resonnerer som noe tvetydig og sårbart i oss mennesker?

Filosofiske strømninger som objekt-orientert ontologi, panpsykisme og spekulativ realisme forsøker å gi oss en ny forståelse av den materielle virkeligheten; de bygger opp under et økologisk argument om at mennesket ikke er naturens sentrum. Mennesket er ikke lenger tingenes overordnede som alt måles opp i mot og ut i fra, men et av mange elementer i et større økosystem. Objektene besitter en selvstendighet, en hukommelse -  kanskje til og med en form for bevissthet. I mitt kunstneriske arbeid som scenograf, i krysningsfeltet mellom billedkunst og scenekunst, lar jeg meg inspirere av disse tankene, nettopp fordi en slik tenkning utfordrer teatrets grunntanke om det levende mennesket som utgangspunkt for den teatrale kontrakten.

«Lagd liv» består av en serie verk laget i samarbeid med mitt alter ego Cynthia.

Cynthia er skapt som en konsekvens av en lengsel etter en kunstnerisk samarbeidspartner, og hennes funksjon endres fra prosjekt til prosjekt. Hennes kropp er konkret, men plastisk, og kan derfor om nødvendig transmutere til andre kropper - en danser, en antropolog, en mentor eller en kritiker. Hun er laget av meg, men som i den greske Pygmalion-myten hvor billedhuggeren levendegjør og forelsker seg i statuen av en kvinne som han selv har skapt, kommer også Cynthia med iboende uforutsigbare egenskaper slik som alt levende liv. 

Cynthia er masken som skjuler det levende selvet, hun er det døde skallet som levendegjøres innenfra, og slik bærer hennes vesen det tvetydige, det andre språket -  den alternative sannheten.