Bachelorstudium i billedkunst

Denne studieplanen er gyldig for opptak til høstsemesteret 2026. Les tidligere studieplan i stedet.

Kort beskrivelse av studiet

Bachelorstudiet i billedkunst har som kjerne å utvikle studentenes egen kunstneriske praksis gjennom selvstendig atelierarbeid, kombinert med forståelse av kunstproduksjon og utstillingspraksis, samt teoretisk refleksjon og analytisk tilnærming til kunstfeltet og den historiske konteksten. Studiet gir en bred innføring i samtidskunstmetoder og samtidskunstens tverrfaglige tilnærming.

Selv om programmet ikke er delt inn i mediespesifikke retninger, vektlegges individuell praksis og utvikling innen medier som blant annet maleri, tegning, foto, video, film, lyd, skulptur, installasjon og performance. Dette, sammen med individuell veiledning, gruppekritikk og tematiske og teoretiske kurs, gir studentene grunnlag for å eksperimentere og tilegne seg større bevissthet knyttet til sin egen kunstneriske praksis. Programmet retter seg mot selvstendige søkere med en sterk interesse for å utforske og videreutvikle sin kunstneriske stemme i et faglig stimulerende miljø, med fokus på utstillingspraksis, teoretisk refleksjon og kunstens historiske kontekst.

Jobb og videre studier

Bachelorstudium i billedkunst gir studentene et godt grunnlag for profesjonell kunstnerisk virksomhet. Fullført studium kvalifiserer for opptak til masterstudiet i billedkunst ved Kunsthøgskolen i Oslo eller tilsvarende masterstudier.

Opptakskrav

Opptak skjer på grunnlag av opptaksprøver og generell studiekompetanse (GSK). Unntak fra krav om generell studiekompetanse gjelder for søkere som gjennom opptaksprøven kan dokumentere spesielle faglige kvalifikasjoner.

Søkere uten GSK må kunne dokumentere språkkunnskaper i norsk og engelsk, jf. forskrift om studiene ved Kunsthøgskolen i Oslo §§ 2-3-2 og 2-3-3.

Gjennom opptaksprøven vurderes søkernes kunstneriske kompetanse, kreativitet og utviklingspotensial.

Opptaksprøven består av:

Portefølje: En samling av søkerens egne kunstneriske arbeider som viser originalitet og en vilje til å utforske nye ideer. Tekniske ferdigheter kan være en fordel.

Motivasjonsbrev: En tekst som forteller om søkerens kunstneriske interesse, mål og forventinger med studiet med tanke på eget arbeid.

Intervju: Søkere som kvalifiserer seg til andre opptaksrunde inviteres til en samtale der deres evne til refleksjon, kunstneriske motivasjon og forståelse for studiets innhold og krav vurderes. Intervjuet gir også søkerne mulighet til å utdype sin kunstneriske praksis.

Søkerne rangeres i henhold til lovpålagte kvoter og resultatene av opptaksprøver.

Læringsutbytte for studiet

Etter fullført bachelorstudium i billedkunst skal studenten:

• ha kunnskap om sentrale metoder og problemstillinger innen samtidskunst, og kunne analysere kunstens rolle i en historisk, sosial og kulturell kontekst.

• ha ferdigheter i å eksperimentere med og utvikle en selvstendig kunstnerisk praksis gjennom skapende prosesser, kritisk refleksjon og materialutforskning.

• kunne kommunisere og formidle eget og andres kunstneriske arbeid på en faglig reflektert måte, enten skriftlig, muntlig ellers visuelt, i ulike kunstneriske faglige kontekster.

• kunne planlegge og gjennomføre utstillingspraksiser og andre visningsformer, samt tilpasse kunstneriske arbeider til ulike publikum og kontekster.

• kunne initiere og gjennomføre kunstneriske prosjekter selvstendig og i samarbeid med andre, og ha kjennskap til kunstfeltets nettverk, institusjoner og finansieringsmuligheter.

• ha innsikt i etiske problemstillinger og kunne reflektere kritisk over kunstens samfunnsrolle, og kunne bidra til faglig utvikling og nytenkning innen samtidskunstfeltet.

Oppbygging og gjennomføring

Arbeid i atelier står sentralt i studiet. Veiledning, gruppekritikk, praktiske og teoretiske kurs, verkstedkurs, kunstproduksjon i, eller med støtte fra verkstedene, utstilling i ulike sammenhenger, å lære å uttrykke seg skriftlig og muntlig, deltagelse på offentlige programmer og presentasjoner av kunstnere og andre fagutøvere bidrar til studentens faglige utvikling av sine individuelle kunstneriske praksiser. Utdanningen bygger på en forståelse av at samtidskunst er tett forbundet med historiske, sosiale, politiske og kulturelle kontekster. Studiet tilbyr ulike faglige innfallsvinkler dypt forankret i kunstfeltet, som gjennom sin historie har krysset med andre disipliner, innenfor og utenfor humaniora. Det legges vekt på en tverrfaglig tilnærming for å styrke en kritisk diskurs innen kunstnerisk utviklingspraksis. Offentliggjøring av eget arbeid er en integrert del av studieprogrammet, og studentene oppfordres til aktiv dialog med fagfeller og publikum innen og utenfor Kunstakademiet.

Studiet er organisert i fem emnekategorier:

Kunstnerisk praksis: Utøvende kunstnerisk praksis er studienes kjerne. Utvikling og produksjon av arbeider er selvstyrt, med jevnlig akademisk rådgivning fra studentens hovedveileder i individuelle samtaler og gruppesamtaler. De to første årene av studiet vil hovedvekten ligge på eksperimentering og utforskning av kunstneriske prosesser, ideer og materialbruk, med utgangspunkt i studentenes individuelle praksis. Det tredje året vil det bli lagt mer vekt på utvikling og kunstproduksjon av studentens avgangsprosjekt. Gjennom formelle og uformelle presentasjoner, veiledninger og gruppekritikk blir studentene utfordret til å finpusse og omarbeide kunstverkproduksjon. Dette er sentralt ikke bare for å få et språk rundt eget arbeid, men også for å forstå hvordan ens arbeid blir mottatt i offentligheten. Gruppekritikken er en stabil bærebjelke gjennom de tre årene.

Tematisk fokus: Kunstakademiet tilbyr et bredt spekter av tematiske kurs, workshops, seminarer og foredrag slik at studentene kan berike sin praksis, få en forståelse av historien og kontekster som former diskursene om samtidskunst, og eksperimentere med nye kunstneriske strategier og materialer. En rekke initiativer under Tematisk fokus belyser temaer som er svært relevante for samtidsspørsmål og fremtiden til studenter innen feltet. Disse initiativene omfatter tekniske utforskninger, spesialiseringer og teknikker som tar for seg etablerte og nye interesseområder, samt viktige politiske og kulturelle diskurser.

Teori for praksis: Kunsten har sitt eget språk, også i skriftlig og muntlig form, og fremtidens kunstnere bør utvikle sin evne til å beskrive og formidle egne kunstneriske prosjekter. Gjennom teoretiske, kunst- og kulturhistoriske referanser, som skal gjenspeile mangfoldet i samfunnet og i studentenes kulturelle bakgrunn, skal Teori for praksis bidra til at studentene utvikler et selvstendig kunstnerisk tankesett som kan understøtte refleksjon omkring egne og andres kunstneriske arbeid. Som et teoretisk emne vil dette inkludere muligheten 4 til å utforske skriving, lesing og kritisk diskusjon. I løpet av studentens siste studieår, skal studentene utforske et mer omfattende skriftlig format, samt levere en tekst.

Utstillingspraksis: I dette emnet vil studentene komme nærmere teoretiske og praktiske eksempler på hvordan en kunstner kan utforske ulike kontekster for utstilling. Målet er å gi studentene grunnleggende verktøy for å forstå hvordan et kunstverk når ut til andre: ikke bare til et ideelt publikum, men også kunnskap om hvordan kunstverk blir offentligjort og blir mottatt, i bevisste og ubevisste kontekster. I dag foregår kunstneriske presentasjoner i ulike fysiske og digitale rom. Disse rommene omfatter både historiske og samtidige kontekster, og utstillinger i hvite kuber er bare én av mange muligheter for å presentere kunstverk for publikum. Det er derfor viktig å være oppmerksom på andre offentlige sfærer og ha en dypere forståelse av presentasjonskanaler, kommunikasjon og kontekstualisering av et kunstverk. Emnet gir et historisk- og samtidsblikk i kombinasjon med praktiske øvelser. Kunstproduksjon og konseptualisering av et kunstverk i sammenheng med offentliggjøring av kunstnerisk utviklingsarbeid er hovedfokus i emnet.

Bachelorprosjekt: I det tredje året vil studentene begynne på et prosjekt som skal lede frem til den avgangsutstillingen, hvor de skal gjennomføre en offentlig presentasjon av det kunstnerisk verk. En sentral del av dette emnet er å jobbe sammen med en kuratorfigur som vil følge arbeidet til hver enkel student innenfor en større gruppe studenter, for å konseptualisere den offentlige presentasjonen av avgangsarbeidet innenfor en gruppeutstilling. Dette emnet fokuserer på å samle alle verktøyene en student har utforsket gjennom gruppeprosesser, individuelle refleksjoner, kunstproduksjon, kunstformidling og kommunikasjon i løpet av de foregående årene, i et kollektivt øyeblikk med større synlighet.

Gå til emnestruktur

Utveksling

Studentene oppfordres til å reise på utveksling til godkjente institusjoner i utlandet som en del av sin studietid, for å få nye perspektiver og etablere et internasjonalt nettverk og oppdage nye kunstscener. Utveksling skjer normalt i tredje eller fjerde semester, innenfor følgende rammer:

• ERASMUS: European Community Action Scheme for the Mobility of University Students.

• KUNO: består av nordiske kunstakademier, inkludert Estland, Latvia og Litauen.

• Bi-laterale avtaler med andre institusjoner kan utnyttes, samt godkjente student-initierte prosjekter.

Kunsthøgskolen i Oslo er medlem av ELIA, European League of Institutes of the Arts.

Oppdatert informasjon om Kunsthøgskolens utvekslingsavtaler ligger på https://khio.no/intranett/for-studenter/studieinformasjon#utveksling

Disse utvekslingsavtalene gjelder bachelorstudium i billedkunst:

Undervisning og læringsformer

Studiet er et fulltidsstudium og består av lærerstyrt undervisning, veiledninger og selvstendig arbeid. Arbeids- og læringsformer kan bestå av veiledninger, seminarer, workshops, forelesninger, gruppekritikk, utstillingspraksis og studentinitierte prosjekter.

Arbeidskrav for studiet omfatter:

• atelierpraksis med utvikling av kunstnerisk produksjon

• deltakelse i en rekke veiledninger per semester, både med hovedveileder og andre lærere

• oppfølging av tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere

• aktiv deltakelse i kurs, workshops, seminarer og foredrag (med minimum 80 % oppmøte)

• minimum 80% tilstedeværelse i all organisert undervisning ved Kunstakademiet

Nærmere informasjon om arbeidskrav fremkommer av de enkelte emnebeskrivelsene.

Bachelorstudium i billedkunst er et norskspråklig studieprogram, men deler av undervisningen kan være på engelsk.

Vurdering

Alle arbeidskrav må være godkjente for at studenten skal kunne få avsluttende vurdering i et emne.

1., 3. og 5. semester

I emnene Tematisk fokus, Teori for praksis, Utstillingspraksis og Bachelorprosjekt vil studentene bli vurdert av den/de ansvarlige for undervisningen. Vurderingen i 5. semester av emnet Kunstnerisk praksis vil bli utført på slutten av semesteret av to sensorer, hvorav den ene er studentens hovedveileder.

2. og 4. semester

Vurderingen i emnet Kunstnerisk praksis vil bli utført på slutten av semesteret av to sensorer, hvorav den ene er studentens hovedveileder. I emnene Tematisk fokus, Teori for praksis og Utstillingspraksis vil studentene bli vurdert av den/de ansvarlige for undervisningen.

6. semester

Emnet Bachelorprosjekt 2 avsluttes med avgangseksamen på slutten av 6. semester. Vurderingen foretas av to sensorer, hvorav den ene er studentens hovedveileder. Emnet Teori for praksis vil bli vurdert av den/de ansvarlige for undervisningen.

Nærmere informasjon om vurderingsformer fremkommer av de enkelte emnebeskrivelsene.

Alle emnene i studieprogrammet vurderes som bestått/ikke-bestått. Alle emner i studiet må være bestått for at studenten skal oppnå bachelorgraden i billedkunst.

Studiekvalitet

Kunsthøgskolen i Oslo har vedtatt systemer for å sikre og videreutvikle kvaliteten på alle deler av utdanningen. Studentene er viktige bidragsytere i dette arbeidet, blant annet gjennom å delta i studentevalueringer og ulike læringsmiljøundersøkelser.