Bachelorstudium i billedkunst

Denne studieplanen gjelder fra høstsemesteret 2022.

Kort beskrivelse av studiet

Studiet tilbyr undervisning på høyt nivå i samtidskunst med utgangspunkt i en rekke samtidige kunstpraksiser, som maleri, tegning, foto, video, film, skulptur, installasjon, performance og nye media.

Studiet er tverrfaglig og ikke mediumspesifikt

Opptakskrav

Opptak skjer på grunnlag av beståtte opptaksprøver og generell studiekompetanse (GSK). Unntak fra krav om generell studiekompetanse kan gjøres for søkere som gjennom opptaksprøven dokumenterer spesielle faglige kvalifikasjoner. Det forutsettes at søkeren behersker både norsk og engelsk på lik linje med søkere som har GSK.

Ved opptaksprøven legges det vekt på:

• motivasjon
• egnethet for studiet
• utviklingspotensial
• tidligere relevant erfaring

Læringsutbytte for studiet

Etter endt studium skal studenten kunne:

• drive selvstendig utviklingsarbeid omkring kunstneriske spørsmål, ideer eller problemstillinger gjennom eksperimentering og produksjon
• studere kunstneriske eller teoretiske referanser og andre relevante metoder
• oppøve en utforskende og kreativ tilnærming til ideer, prosesser og materialer
• analysere, kontekstualisere og diskutere arbeidet innenfor et kritisk rammeverk
• etablere en prosess for å bli en selvstendig, reflektert og kunnskapsrik kunstner
• svare kritisk i diskusjoner om eget og andres arbeid
• utvikle en solid basis av kunnskap for kritisk refleksjon og kontekstualisering av kunstnerisk praksis
• utvikle en skrivepraksis som kunstner
• utvide kunstnerisk praksis til det offentlige rom, gjennom bruk av flere former for utstilling
• kommunisere i visuelle, romlige og materielle moduser for å bygge relasjoner og engasjere publikum
• initiere kontekster eller arenaer for egen praksis ved å skrive om relevante teorier, idéer, historiske- eller samtidige kunstpraksiser
• identifisere sentrale begreper i sosiopolitisk, kulturell praksis og teori
• utvikle en kunnskapsrik, presis, kritisk forståelse av kunst, dens kontekst og forholdet mellom kunst og samfunn

Oppbygging og gjennomføring

Arbeid i atelieret står sentralt i studiet. Veiledning og gruppekritikk støtter opp om utviklingen av studentens individuelle praksis. I utdannelsen legges det til grunn at samtidskunst er tett knyttet opp mot historiske, sosiale, politiske og kulturelle kontekster.

Det legges vekt på analyse og kontekstualisering av kunstnerisk praksis innenfor et bredt perspektiv, her spesielt inkludert kunsthistorie, filosofi, antropologi, arkitektur, politisk teori, psykoanalyse, samt andre fagområder og kontekster som fanges opp bl.a. gjennom studentenes egen praksis.

Studiet tilbyr innfallsvinkler med referanser fra kunstfeltet, men strekker seg også ut til andre fagfelt, og oppmuntrer til en kritisk diskurs innenfor praksisen vi underviser i.

Å offentligjøre eget arbeid gjennom presentasjon av studenters praksis er en viktig del av studieprogrammet. Gjennom utstillinger, "Åpent Akademi", performancer eller foredrag oppfordres studentene til å gå inn i en dialog med utøvere og publikum utenfor Kunstakademiet.

Studiet er organisert i fire emnekategorier: Kunstnerisk praksis, Tematisk fokus, Teori for praksis og Utstillingspraksis.

Kunstnerisk praksis: Utøvende kunstnerisk praksis står sentralt i studiene ved Kunstakademiet. Utvikling og produksjon av arbeider er selvstyrt. Dette kan involvere teknisk opplæring, produksjon av verk, betrakte andre kunstneres verk, lese litteratur, søke etter informasjon i arkiver, gjøre feltarbeid, kollaborative og diskursive praksiser eller enhver annen form for aktivitet som er relevant for din kunstneriske praksis. Ved begynnelsen av hvert studieår velger du en veileder blant Kunstakademiets fagansatte som vil følge din utvikling og tilby kontinuitet.

I de to første årene av studiet vil hovedvekten ligge på eksperimentering og utforskning av prosesser, ideer og materialbruk. Det tredje året vil det bli lagt mer vekt på utvikling og produksjon av ditt avgangsprosjekt.

På begynnelsen av hvert år tildeles du, på bakgrunn av en prioriteringsliste, en hovedveileder blant de fagansatte. Hovedveilederen vil følge din kunstneriske utvikling og ivareta kontinuitet gjennom individuell veiledning og gruppekritikk.

Gruppekritikken er sentral, og et viktig verktøy for å utvikle egen praksis er evnen til å gå inn og ut av egne verk. Det vil si å innta rollen som produsent, samt å kunne betrakte eget verk utenfra. Videre er evnen til å tolke og diskutere andre kunstneres arbeid svært viktig, fordi det hjelper deg til å reflektere over hvordan ditt eget arbeid kan bli mottatt i offentlige rom. I gruppekritikkene vil formelle presentasjoner, samt kritikk og analyse av arbeid praktiseres.

Å lytte til at dine medstudenter diskuterer ditt arbeid, i relasjon til dine kunstneriske spørsmål og intensjoner, vil gi deg en mulighet til å prøve ut og reflektere over ulike tolkninger som arbeidet genererer. Disse diskusjonene kan åpne opp for konnotasjoner, implikasjoner, problemstillinger eller løsninger du ennå ikke har vurdert, og kan også bekrefte dine kunstneriske avgjørelser. Ved å delta i diskusjoner om andres verk, vil du også utvikle et kritisk vokabular og verktøy for å analysere og stille spørsmål ved verk. Det å diskutere medstudenters verk er en øvelse i å tolke kunstverk, tenke høyt, og reflektere over mulige perspektiver, tilnærminger og løsninger.

Siden gruppekritikken er det viktigste forum studentene har for å prøve ut og diskutere arbeidet sitt med andre, fortsetter disse gjennom alle de tre studieårene. Dette gjør også første, andre og tredje års studenter i stand til å interagere med hverandre.

Tematisk Fokus: Kunstakademiet tilbyr et bredt spekter av tematiske workshops, seminarer og foredrag slik at du kan berike din praksis, få en forståelse av historien og konteksten som former samtidskunsten, og eksperimentere med nye kunstneriske strategier og materialer. Emnet vil i varierende grad knytte sammen teori og praksis, og tema vil ofte være på tvers av ulike praksiser og diskurser, og kan potensielt inkludere spesialisering i teknikker, tverrdisiplinære praksiser og relevante sosiale, politiske og kulturelle spørsmål.

Teori for praksis: Å utvikle måter å beskrive og formidle egne kunstneriske prosjekt, er en sentral del av din kunstneriske praksis. Gjennom teoretiske og kunsthistoriske tilnærminger skal Teori for praksis bidra til at du utvikler et språk og tankesett som kan understøtte refleksjon omkring egne og andres kunstneriske arbeid. Noen ganger vil dette arbeidet involvere skrivepraksis, men muntlige samtaler kan være likeså viktig. I løpet av ditt siste studieår, skal du utvikle et avgangsessay som skal vurderes sammen med ditt arbeid med avgangsutstillingen.

Utstillingspraksis: I det første året deltar du i et introduksjonskurs i utstillingspraksis der du vil lære om og diskutere ulike utstillingspraksiser. I det andre året kan din utstillingspraksis anta en rekke former: du kan presentere arbeidet ditt i et av galleriene på Kunstakademiet, i en utstilling eller annen offentlig sammenheng utenfor Kunstakademiet, i en publikasjon eller enhver annen form for offentlig presentasjon. Du kan utvikle ditt utstillingsprosjekt innenfor rammen av et av seminarene eller workshopene som tilbys av faglærere eller gjestelærere på Kunstakademiet. I seminarer eller workshops vil du lære om og diskutere ulike utstillingspraksiser, og det kan også innebære å se utstillinger, samt arbeide i fellesskap på en offentlig presentasjon.

I det tredje året vil din utstillingspraksis fokusere på avgangsutstillingen. Sammen med en kurator og de andre avgangsstudentene, vil du utvikle et konsept for den offentlige presentasjonen av avgangsarbeidet, diskutere gjennomføringsprosessen av arbeidet, produsere avgangsutstillingen, og formidle og kommunisere verket til det offentlige.

Gå til emnestruktur

Utveksling

Studentene oppfordres til å være aktive innenfor en større internasjonal kunstscene og til å bruke en del av sin studietid ved godkjente institusjoner i utlandet. Dette skal normalt skje i tredje eller fjerde semester, innenfor følgende rammer:

• ERASMUS: European Community Action Scheme for the Mobility of University Students.
• KUNO: Nordplus konst: består av nordiske kunstakademier, inkludert Estland, Latvia og Litauen.
• Bi-laterale avtaler med andre institusjoner kan utnyttes, samt godkjente student-initierte prosjekter.

Kunsthøgskolen i Oslo er medlem av ELIA, European League of Institutes of the Arts.

Disse utvekslingsavtalene gjelder bachelorstudium i billedkunst:

Undervisning og læringsformer

Studiet består av lærerstyrt undervisning, veiledninger og selvstendig arbeid. Arbeids- og læringsformer kan bestå av veiledninger, seminarer, workshops, forelesninger, gruppekritikk, utstillingspraksis og studentinitierte prosjekter.

Arbeidskrav for studiet omfatter:

• atelierpraksis med utvikling av kunstnerisk produksjon
• deltakelse i en rekke veiledninger per semester, både med hovedveileder og andre lærere
• oppfølging av tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere
• aktiv deltakelse i workshops, seminarer og foredrag (med minimum 80 % fremmøte)

Nærmere informasjon om arbeidskrav fremgår av den enkelte emnebeskrivelse.

Bestemmelser om fravær og permisjon er fastsatt i Forskrift om studiene ved Kunsthøgskolen i Oslo

Vurdering

Arbeidskrav må være godkjent for at studenten skal kunne få avsluttende i vurdering i emnene.

1., 3. og 5. semester

Vurderingen i emnet Kunstnerisk praksis vil bli utført på slutten av semesteret av to sensorer, hvorav den ene er studentens hovedveileder. Emnene Tematisk fokus, Teori for praksis og Utstillingspraksis vil bli vurdert av de kursansvarlige for studentens kurs innenfor hvert emne.

2. og 4. semester

Vurdering av emnet Kunstnerisk praksis vil utføres av hovedveileder på slutten av semesteret. Emnene Tematisk fokus, Teori for praksis og Utstillingspraksis, vil bli vurdert av de kursansvarlige for studentens kurs innenfor hvert emne.

6. semester

Avgangseksamen vil finne sted på slutten av 6. semester. Studenten skal presentere et avgangsprosjekt og et essay. Emnene Kunstnerisk praksis, Teori for praksis og Utstillingspraksis er inkludert i denne vurderingen. Vurderingen foretas av to sensorer, hvorav minst en er ekstern.

Se den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon om vurderingsordninger.

Alle emnene i studieprogrammet vurderes til bestått/ikke-bestått. Alle emner i studiet må bestås for at studenten skal oppnå graden.

Ytterligere bestemmelser om vurdering og eksamen er fastsatt i Forskrift om studiene ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Studiekvalitet

Kunsthøgskolen i Oslo har vedtatt systemer for å sikre og videreutvikle kvaliteten på alle deler av utdanningen. Studentene er viktige bidragsytere i dette arbeidet, blant annet gjennom å delta i studentevalueringer og ulike læringsmiljøundersøkelser.