Nettleseren støttes ikke av khio.no, og siden kan vises feil. Vennligst oppgrader til en moderne nettleser. Hvis dette ikke er mulig, prøv å skru av javascript. Siden vil bli da enklere, men for det meste fungere.

Støttede nettlesere: Chrome 92, Firefox (Android) 90, QQ browser 10.4, UC browser 12.12, Android WebView 92, Baidu 7.12, Chrome 92, Chrome 91, Chrome 90, Edge 92, Edge 91, Firefox 91, Firefox 90, Firefox 89, Firefox 78, Internet Explorer 11, Safari/Chrome (iOS) 14.5-14.7, Safari/Chrome (iOS) 14.0-14.4, KaiOS 2.5, Opera Mini, Opera Mobile 64, Opera 78, Opera 77, Safari (MacOS) 14.1, Safari (MacOS) 14, Safari (MacOS) 13.1, Samsung 14.0, Samsung 13.0

Javascript er skrudd av. khio.no bør fungere, men med et enklere grensesnitt.

KHiO har høsten 2021 fått nytt rektorat. Fra venstre: Camille Norment, prorektor for forskning, Markus Degerman, rektor og Heidi Haraldsen, prorektor for utdanning.
KHiO har høsten 2021 fått nytt rektorat. Fra venstre: Camille Norment, prorektor for forskning, Markus Degerman, rektor og Heidi Haraldsen, prorektor for utdanning.

Møt rektoratet

KHiOs nye rektor Markus Degerman vil sammen med Heidi Haraldsen, valgt prorektor for utdanning og Camille Norment, ansatt prorektor for forskning, jobbe for dialog og å samle skolens fokus rundt kjerneoppgavene forskning, utdanning og formidling.

–Studerer du på KHiO, får du ett av Europas mest påkostede studie. Vi har rundt 43.000 kvm og 600 studenter, svært gode fasiliteter på de mange verkstedene og ekstremt dyktig personale. Benytter du deg av fasilitetene og kunnskapen til de ansatte som student, får du veldig mange muligheter her. Dessuten ligger vi midt i Oslo og når ut til et bredt publikum. Jeg tror det er mange potensielle studenter som enda ikke helt har skjønt hvilket fantastisk tilbud KHiO har til den som blir student her.

Markus Degerman, snakker varmt og engasjert om KHiO, der han nå har blitt valgt til ny rektor. En jobb ikke mange andre har ønsket seg etter debatter om Metoo, diskriminering, rasisme, ytringsfrihet, og identitet i kjølvannet av Black Lives Matter. Og fremdeles er det utfordringer med sammenslåingen av seks skoler samlet i et KHiO, retningslinjer for høgere utdanning og veien videre for kunstutdanningen. Degerman har allerede fungert som rektor siden høsten 2020 da forrige rektor sa opp stillingen, han kom da fra en stilling som dekan ved kunst og håndverk på KHiO.

Hva er din motivasjon for å søke deg til stillingen som rektor på KHiO?

–Jeg trivdes veldig godt på kunst og håndverk, det er et fantastisk sted å jobbe med både dyktige og hyggelige kollegaer. Jeg ønsket å bli her lenger, både på KHiO, og i Oslo. Men KHiO hadde vært inne i en turbulent tid med blant annet debatter om rasisme og identitet, og jeg var bekymret for hva som ville skje fremover. Jeg synes personlig det var ekstremt krevende med identitetsdebatten på grunn av min egen bakgrunn som svensk-finsk, og når det var usikkert hvem som ville havne i ledelsen etter at både direktør og rektor sluttet nesten samtidig bidro disse sakene til at jeg selv stilte meg spørsmål rundt min egen fremtid på KHiO. Så jeg bestemte meg for å stille meg til disposisjon, og så det som en mulighet til å jobbe enda mer overordnet med utdanning, det lokker meg og er noe jeg trives veldig godt med.

Du har bakgrunn fra ulike disipliner som kunstner og kurator innen både visuell kunst og arkitektur, og da du kom til KHiO i 2019 kom du fra en stilling som professor og instituttleder for Kunstakademiet ved Universitetet i Tromsø. Hva ledet deg inn på et kunstnerisk yrkesvalg?

–Det var på grunn av min oppvekst med svensk-finsk bakgrunn. Jeg tror at når man har bakgrunn som flerkulturell, ser man at det finnes andre perspektiver – det som blir oppfattet som riktig – eller feil – stemmer kanskje ikke i en annen sammenheng. Derfor blir man opptatt av kultur, det kan være mye forskjellig, men for min del ble det kunsten. Man sier at det finnes like mange måter å være kunstner på, som det finnes kunst. Noen blir for eksempel veldig opptatt av det materielle, min egen inngang til kunsten kan oversettes til mange uttrykk og gjør at jeg kan jobbe på mange ulike måter. Jeg har blant annet jobbet med både visuell kunst og arkitektur og også utdanning er et uttrykk som passer meg godt. Jeg har studert ved Konsthögskolan i Umeå i tillegg til Kungl. Konsthögskolan, Konstfack og Nyckelviksskolan i Stockholm og jeg søkte meg også veldig bevisst til stillingen som professor og instituttleder for Kunstakademiet i Tromsø. Både valg av utdanning og arbeid har vært gjennomtenkt for min del og jeg liker utfordringene som rektorstillingen gir meg.

KHiO er Norges ledende utdanning innen utdanning av skapende og utøvende kunstnere og designere, hvilke satsingsområder vil du som rektor prioritere fremover?

–Jeg vil fokusere på kjerneoppgavene, forskning, utdanning og formidling. Det høres veldig enkelt ut, men det kan ofte være vanskelig, og KHiO har hatt fokus på mye annet. Jeg vil selvsagt også forholde meg til valgprogrammet, og KHiOs strategiske plan, som gjelder til og med 2022. Vi vil før jul så smått sette i gang med å planlegge ny strategiplan for KHiO, og så blir det stort fokus på det til våren. Det blir viktig å få med hele skolen i planleggingen av en felles strategi, vi har veldig engasjerte og dyktige folk her, både studenter og ansatte.

–Skal vi tenke langsiktig må vi ta på alvor at vi er en selvstendig, vitenskapelig høgskole med doktorgradsprogram. Vi har stor faglig kompetanse, men er jo liten som høgskole samtidig som vi har valgt å gå i en retning som krever mer av oss. Ved å ha sterkere fokus på kjerneoppgavene, tror jeg likevel at vi vil sikre vår selvstendighet fremover. Å være inne i et universitetssystem gjør det vanskelig med unntak, men jeg tror vi må akseptere disse ekstra tingene som blir pålagt oss i et slik system og heller finne måter å bruke de på, som tjener vårt formål.

–Utdanningslandskapet har endret seg enormt de siste 30 årene, fra da jeg og mange andre ansatte på KHiO var studenter, og det er viktig å få en forståelse for hva vi som skole skal levere fremover. Jeg tror uansett at det er riktig og viktig å holde fast ved den kunstneriske praksisen, den må ligge i bunn. Jeg tror også at kultur kommer til å ha en økende betydning for tiden fremover. Så er det viktig å legge til rette for å ha en fungerende infrastruktur, et fortsatt relevant og kvalifisert personell, og å beholde den gode plasseringen!

Utdanning

Prorektor for utdanning, Heidi Haraldsen, har en doktograd i prestasjonspsykologi fra idrettshøgskolen, pedagogikk fra Blindern og er tidligere student Statens balletthøgskole. Hun kommer fra stillingen som studieprogramansvarlig for praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i dans og teater på KHiO, som hun også fortsetter i ved siden av 50% stilling som prorektor.

–Jeg møtte kunsten gjennom musikk og dans allerede som barn og mener det har gitt meg en rikere livskvalitet. Kunsten kan bidra til å hjelpe oss med de utfordringer vi mennesker har. Man må ha det bra for å lære, og hvordan den enkelte har det påvirker ikke bare individet, men også gruppen. Jeg ønsker at så mange som mulig skal få glede av kunstfag, derfor har jeg også jobbet mye med barn og unge. Dessverre er det ikke slik i Norge nå, først på videregående får man tilbud om å bli kjent med scenefagene. Vi har et rekrutteringsproblem, derfor mener jeg vi må ha mer fokus på de som skal overta stafettpinnen, og jeg ser potensiale på utdanningssiden.

Hva er din motivasjon for stillingen som prorektor med overordnet ansvar for utdanning og læringsmiljø?

–Med min bakgrunn innen kunstfag, pedagogikk og psykologi har jeg en sterk motivasjon for rollen som prorektor og utviklingen av vår utdanningskultur, for best mulig resultater. Jeg gleder meg veldig til oppstart av utdanningsutvalget, vårt nye kollegiale fora som har første møte 30. september. Det blir mitt lag, og sammen skal vi utvikle utdanningen vår.

–I tillegg brenner jeg for studentdemokratiet, å ha møteplasser der studenter blir tatt på alvor. Vi må klare å få til mer felles og på tvers, og tørre å slippe studentene til. Og til neste år må vi få til fadderuke!

Forskning

Da KHiO ble en selvstendig vitenskapelig høgskole, med doktograd i kunstnerisk forskning, ble det også behov for en prorektor for forskning. Camille Norment, har fungert i denne rollen siden slutten av vårsemesteret 2020 og er nå ansatt i stillingen som prorektor for forskning i en ny toårig åremålsstilling. Norments er en interdisiplinær billedkunster, komponist, musiker og performancekunstner, som i tillegg har sterke forankringer i forskerverdenen, dels gjennom sin erfaring som forsker på Intervall Research i Silicon Valley i USA, og professor i kunst og teknologi på Malmø Universitet. Hennes lange tverrfaglige erfaring strekker seg over de fleste av KHiOs kunst- og forskningsområder, men en karriere innen kunst har ikke alltid vært et opplagt valg for henne.

Hva ledet deg til et yrkesvalg innen kunstens verden?

-Jeg har et klisjé-svar på det, det var kunsten som valgte meg. Jeg har profesjonelle studier innen flere disipliner, men det er kanskje kunst som praksis og perspektiv, som best representerer min relasjon til kunnskap. Stillingen som prorektor for forskning lokket meg nettopp på grunn av mitt utvidede felt innen forskning. KHiO er i en unik stilling med sin doktorgrad i kunstnerisk utviklingsarbeid. Forskningen foregår gjennom kunstnerisk praksis med utforsking og utprøving. Det er selve prosessen som er det spesielle med kunstnerisk forskning, og det er en viktig forskjell fra akademisk forskning.

Camille Norment har en BA i komparativ litteratur og kunsthistorie fra University of Michigan, Honors College. En MFA i billedkunst og en MA i interaktiv telekommunikasjon fra New York University, og hun er en Fellow fra Whitney Independent Study Program i New York City.

-Fremover skal jeg sammen med det nyopprettede forskningsutvalget se på hvordan vi beholder det unike med doktorgraden til KHiO og KHiO som en kunstinstitusjon. Jeg ser frem til samtaler og diskusjoner rundt hvordan vi kan bruke for eksempel etiske retningslinjer som verktøy i vårt arbeid. Det finnes ikke en konkret fasit på disse spørsmålene, derfor trenger vi dialogen og jeg synes vi allerede er i gang med en god dialog. For meg har min egen kunstneriske bakgrunn vært til hjelp i samtaler om disse spørsmålene, jeg har helt klart tro på ledelse gjennom å være et eksempel. Vår jobb er å utfordre kunsten og forskningen, dersom vi taper denne kvaliteten i kunsten, har vi feilet.