Tegning, form og drama

Vitenskapelig sammendrag

Jeg er en tegneserieskaper og illustratør som i mitt prosjekt utforsker overgangen mellom tegning og film ved å selv foreta reisen fra papir til film gjennom å regissere en kortfilm basert på mine egne tegneserier. Og bare for å luke ut en potensielt forståelig misforståelse først som sist så vil jeg understreke at det ikke er snakk om tegnefilm men film med skuespillere og kamera, såkalt «live action».

Film basert på tegneserier er blitt et stort fenomen de siste 10-20 årene men selv om mitt prosjekt også går ut på å adaptere tegneserier til film er essensen hos meg hvem som foretar adapsjonen; nemlig tegneren selv, som i dette tilfellet er meg. Eksempler på tegnere/billedkunstnere som har tatt veien fra tegning til film jeg vil trekke fram er Marie Louise Ekman, Jorunn Myklebust Syversen, David Lynch og Federico Fellini, for å nevne noen.

Jeg vil foreta denne kunstneriske forsknings-reisen i første hånd og oppleve og erfare hva somskjer når en tegner bestemmer seg for å lage film, mens jeg dokumenterer underveis. Som utgangspunkt og «labrotte» har jeg valgt tegneserieboken min Liker stilen (2013) som jeg village en kortfilm av med samme navn.

For meg handler prosjektet i stor grad om å ha et sterkt uttrykksbehov og se på hva som skjer med dette når man endrer uttrykksform, i mitt tilfellet fra tegning til film. Jeg er nysgjerrig på hva som ligger i overgangen mellom disse to kunstformene. Tegneserier er jo nært beslektet med storyboards, og som serietegner er jeg vant til å jobbe med karakterer, dialog, timing og mye annet som også gjelder for film. Er mine erfaringer som serietegner overførbare, og kande til og med tilføre noe nytt når jeg beveger meg over i film? Hva skjer med fortellingene mine når man kan jobbe med «stemningshevende» virkemidler som lyd, musikk, og full kontroll på tidslinjen? Hvordan vil mitt visuelle univers påvirkes når det forlater papiret og gestaltes gjennom skuespillere, sminkedesignere, produksjonsdesigere, fotograf m.m.? Hva med dialogen, timingen, tempoet og andre aspekter som vil påvirkes når mitt tegnede univers møter den tredje dimensjon? I tillegg er jeg nysgjerrig på om jeg kan ta med meg noe tilbake fra film til papir igjen.

Det er med andre ord essensielt i dette prosjektet at jeg selv har manus og regi, at både tegneserien og filmen er fortalt av samme person, med samme visjon.

Underveis ønsker jeg å gi et innblikk i en tegners prosess på veien mot film og føre en dagbok som jeg vil redigere til et hensiktsmessig og overkommelig innsyn i min arbeidsprosess og mine fortløpende tanker. Dette ser jeg for meg å presentere sammen med intevjuer jeg har foretatt med de som har gjort denne reisen før meg og som jeg har villet lære av; bl.a. Carl Johan DeGeer, Sammy Harkham, Yngvild Flikke og Inga Sætre.

Mine ambisjoner om formidling til de som måtte utforske mitt doktorgradsprosjekt er altså å gjennom refleksjonen sette hodet på gløtt og gi innblikk i en prosess mer enn å skulle forklare og analysere min kunst utover de tanker og refleksjoner jeg gjør meg underveis og som kommer naturlig. Jeg avstår ikke fra å trekke slutninger men lar mye ligge åpent for de som måtte se andre sammenhenger enn jeg selv, særlig fordi jeg er av den oppfatning av at man ikke nødvendigvis er den beste til å analysere og forklare sitt eget arbeide. Jeg anser at mine teorier og tanker rundt eget arbeide fungerer best i tospann med en utenforståendes friske blikk og slutninger.