Nettleseren støttes ikke av khio.no, og siden kan vises feil. Vennligst oppgrader til en moderne nettleser. Hvis dette ikke er mulig, prøv å skru av javascript. Siden vil bli da enklere, men for det meste fungere.

Støttede nettlesere: Chrome 130, Firefox (Android) 130, Android WebView 130, Chrome 130, Chrome 129, Chrome 128, Chrome 127, Chrome 109, Edge 130, Edge 129, Edge 128, Firefox 132, Firefox 131, Firefox 130, Firefox 91, Firefox 78, Safari/Chrome (iOS) 18.0, Safari/Chrome (iOS) 17.6-17.7, Safari/Chrome (iOS) 17.5, Safari/Chrome (iOS) 16.6-16.7, Safari/Chrome (iOS) 15.6-15.8, Opera Mobile 80, Opera 114, Opera 113, Safari (MacOS) 18.0, Safari (MacOS) 17.6, Samsung 26, Samsung 25

Javascript er skrudd av. khio.no bør fungere, men med et enklere grensesnitt.

Visning

Tegning, form og drama

Tegning, form og drama

I sitt kunstneriske doktorgradprosjekt utforsker tegneren Bendik Kaltenborn overgangen mellom tegneserier og spillefilm ved å selv foreta reisen fra papir til film gjennom å regissere en kortfilm basert på sine egne tegneserier.

Kaltenborn vil på Vega scene vise bilder fra og snakke om prosessen fra tegneserie til film, før han viser kortfilmen Liker stilen i sin helhet.

Fra prosjektbeskrivelsen:

«Jeg vil foreta denne kunstneriske forsknings-reisen i første hånd og oppleve og erfare hva som skjer når en tegner bestemmer seg for å lage film, mens jeg dokumenterer underveis. Som utgangspunkt og «labrotte» har jeg valgt tegneserieboka mi Liker stilen (2013) som jeg vil lage en kortfilm av med samme navn.

For meg handler prosjektet i stor grad om å ha et sterkt uttrykksbehov og se på hva som skjer med dette når man endrer uttrykksform, i mitt tilfellet fra tegning til film. Jeg er nysgjerrig på hva som ligger i overgangen mellom disse to kunstformene. Tegneserier er jo nært beslektet med storyboards, og som serietegner er jeg vant til å jobbe med karakterer, dialog, timing og mye annet som også gjelder for film. Er mine erfaringer som serietegner overførbare, og kan de til og med tilføre noe nytt når jeg beveger meg over i film? Hva skjer med fortellingene mine når man kan jobbe med «stemningshevende» virkemidler som lyd, musikk, og full kontroll på tidslinjen? Hvordan vil mitt visuelle univers påvirkes når det forlater papiret og gestaltes gjennom skuespillere, sminkedesignere, produksjonsdesigere, fotograf m.m.? Hva med dialogen, timingen, tempoet og andre aspekter som vil påvirkes når mitt tegnede univers møter den tredje dimensjon? I tillegg er jeg nysgjerrig på om jeg kan ta med meg noe tilbake fra film til tegneserier igjen.

Det er med andre ord essensielt i dette prosjektet at jeg selv har manus og regi, at både tegneserien og filmen er fortalt av samme person, med samme visjon.»

Resultatet av Kaltenborns utforskning er kortfilmen Liker stilen, produsert av Oslo Pictures (Verdens verste menneske og Syk pike), tonsatt av Terje Olsen aka Todd Terje. På veien har han også nøstet opp i sin egen illustrasjonskarierre med den retrospektive samleboken Tegning, Form og Farge, samt laget science fiction frokost tv-piloten NRK HYPER for NRK med tegneserimekollega Flu Hartberg. For å gi et innblikk i egne og andres skapende prosesser har Kaltenborn omhyggelig redigert dagboken han har ført siden han i 2016 begynte som stipendiat. Her tenker han høyt underveis i prosesser med å tegne på oppdrag for bl.a. The New Yorker, tegne for moro skyld på hytta, og ikke minst veien fra å tegne til å stå på et filmsett som regissør for første gang. I tillegg til intervjuer og samtaler med Carl Johan De Geer, Fede Alvarez, Kristoffer Borgli, Yngvild Sve Flikke, Inga Sæthre og Sammy Harkham.

Bendik Kaltenborn er stipendiat ved Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling Design.

Prosjektsammendrag Tegning, form og drama

Jeg er en tegneserieskaper og illustratør som i mitt prosjekt Tegning, form og drama utforsker overgangen mellom tegning og film ved å selv foreta reisen fra papir til film gjennom å regissere en kortfilm basert på mine egne tegneserier. Og bare for å luke ut en potensielt forståelig misforståelse først som sist så vil jeg understreke at det ikke er snakk om tegnefilm men film med skuespillere og kamera, såkalt «live action».

Film basert på tegneserier er blitt et stort fenomen de siste 10-20 årene men selv om mitt prosjekt også går ut på å adaptere tegneserier til film er essensen hos meg hvem som foretar adapsjonen; nemlig tegneren selv. Eksempler på tegnere/billedkunstnere som har tatt veien fra tegning til film jeg vil trekke fram er Marie Louise Ekman, Jorunn Myklebust Syversen, David Lynch og Federico Fellini, for å nevne noen.

Jeg vil foreta denne kunstneriske forsknings-reisen i første hånd og oppleve og erfare hva som skjer når en tegner bestemmer seg for å lage film, mens jeg dokumenterer underveis. Som utgangspunkt og «labrotte» har jeg valgt tegneserieboka mi Liker stilen (2013) som jeg vil lage en kortfilm av med samme navn.

For meg handler prosjektet i stor grad om å ha et sterkt uttrykksbehov og se på hva som skjer med dette når man endrer uttrykksform, i mitt tilfellet fra tegning til film. Jeg er nysgjerrig på hva som ligger i overgangen mellom disse to kunstformene. Tegneserier er jo nært beslektet med storyboards, og som serietegner er jeg vant til å jobbe med karakterer, dialog, timing og mye annet som også gjelder for film. Er mine erfaringer som serietegner overførbare, og kan de til og med tilføre noe nytt når jeg beveger meg over i film? Hva skjer med fortellingene mine når man kan jobbe med «stemningshevende» virkemidler som lyd, musikk, og full kontroll på tidslinjen? Hvordan vil mitt visuelle univers påvirkes når det forlater papiret og gestaltes gjennom skuespillere, sminkedesignere, produksjonsdesigere, fotograf m.m.? Hva med dialogen, timingen, tempoet og andre aspekter som vil påvirkes når mitt tegnede univers møter den tredje dimensjon? I tillegg er jeg nysgjerrig på om jeg kan ta med meg noe tilbake fra film til tegneserier igjen.

Det er med andre ord essensielt i dette prosjektet at jeg selv har manus og regi, at både tegneserien og filmen er fortalt av samme person, med samme visjon.

Underveis ønsker jeg å gi et innblikk i en tegners prosess på veien mot film og føre en dagbok jeg vil til slutt vil redigere til et hensiktsmessig og overkommelig innsyn i min arbeidsprosess og mine fortløpende tanker. Dette ser jeg for meg å presentere sammen med intevjuer jeg har foretatt med de som har gjort denne reisen før meg og som jeg har villet lære av; bl.a. Carl Johan DeGeer, Sammy Harkham, Yngild Flikke og Inga Sætre.

Mine ambisjoner om formidling rundt resultatet mitt til de som måtte gå løs på denne doktorgraden er altså å gjennom refleksjonen sette hodet på gløtt og gi innblikk i en prosess mer enn å skulle forklare og analysere min kunst utover de tanker og refleksjoner jeg gjør meg underveis og som kommer naturlig. Jeg avstår ikke fra å trekke slutninger men lar mye ligge åpent for de som måtte se andre sammenhenger enn jeg selv, særlig fordi jeg er av den oppfatning av at man ikke nødvendigvis er den beste til å analysere og forklare sitt eget arbeide. Jeg anser at mine teorier og tanker rundt eget arbeide fungerer best i tospann med en utenforståendes friske blikk og slutninger.

Jeg ønsker også å benytte meg av den unike anledningen et stipendiat gir til å se seg tilbake og reflektere over mine 10 år som frilans-illustratør før jeg ble stipendiat. Å gjøre nettopp dette akkurat i det jeg står på terskelen mellom disse ti årene og de kommende årene som stipendiat føles som et lite tidsvindu det er viktig å gripe mens jeg har det friskt i minnet. Samtidig som det føltes riktig å «lukke en dør før man åpner en ny». Jeg vil gjøre dette gjennom en omfattende retrospektiv samlebok og utstilling, og håper at dette arbeidet kan fungere som en naturlig vei inn i skriving, noe jeg ønsker å utforske mer parallelt med film.

Man kan si at jeg i mitt prosjekt ønsker å finne lysbryteren i mitt eget univers/kunstnerskap og at jeg tror denne befinner seg et sted utenfor komfortsonen, utenfor det for meg trygge og kjente. Jeg elsker å famle rundt i halvmørket og ikke alltid vite hva jeg holder på med, men jeg er samtidig nysgjerrig på hva det å foreta dette skiftet i uttrykksform som en del av kunstnerisk forskning vil kunne føre til. Om det å la mine tegneserier speile seg i film og serier vil gi en ny innsikt, både for meg selv og forhåpentligvis for alle som er interessert i tegning, film og kreative prosesser generelt.

Stipendiat ved KHiO, avd. Design, Bendik Kaltenborn
13. november 2021

Presentasjonen er på norsk og filmen har norsk tale. Etter presentasjonen vil det bli mingling i baren med skreddersydde Liker stilen-drinker signert Fuglen-guru Halvor Skiftun Digernes.
Vel møtt! Gratis inngang.