Større frihet med ny eksamensordning
For første gang vil avgangsstudentene på master i billedkunst eksamineres på bakgrunn av individuelle utstillinger. Det skal gi større rom for eksperimentering, men også muligheter for samarbeid på den tradisjonelle gruppeutstillingen på Kunstnernes Hus, som ikke lenger er en del av eksamen. De 15 prosjektene vises forskjellige steder på KHiO og kunstscenen i Oslo i løpet av våren.
– Vi ser at studentene i økende grad utvikler sine individuelle prosjekter i kontekster som ikke alltid passer med en gruppeutstilling. For eksempel er noen av prosjektene for det offentlige rom, andre rettet mot online-plattformer og noen er fragile og flyktige. Det virker derfor mer relevant å eksaminere studentene på bakgrunn av forutsetningene for å vise frem hva de selv har utviklet for sin egen praksis. Derfor er nå den avsluttende eksamenen et solo-avgangsprosjekt, der studentene selv velger rommet, tidsaspektet og det institusjonelle rammeverket for deres egen avgangseksamen, forteller Pedro Gómez-Egaña, professor i skulptur og installasjon ved Kunstakademiet. Pedro, som er hovedveileder for flere av avgangsstudentene på master, har vært med i arbeidsgruppen som har tenkt nytt rundt master-programmet. I tillegg er han også kurator for den kommende gruppeutstillingen på Kunstnernes Hus.
– Denne nye ordningen henger også sammen med utdanningsprofilen ved vårt masterstudium, der vi ønsker at studentene ikke bare tenker på produksjonen av kunst, men også hvordan verket sirkulerer, at de har en kritisk tilnærming til ulike publikumsperspektiver. Dette betyr også at gruppeutstillingen på Kunstnernes Hus vil skifte fra å være en utstilling av deres individuelle utvikling innen programmet deres, til å være en mulighet til å samhandle i en gruppeutstilling og også ta hensyn til institusjonen med sin spesifikke historie, arkitektur og plassering.
Sarah Lookofsky, dekan ved Kunstakademiet, legger vekt på at individuelle presentasjoner og å skille avgangseksamen fra den felles avgangsutstillingen, gir studentene muligheten til å bli friere og mer eksperimentell.
– I gruppeutstillingen gis muligheter for samarbeid mellom studentene, når den individuelle bedømmelse ikke lenger ligger til grunn. Samtidig er det viktig for studenten – via det individuelle prosjektet – å kunne skape fordypelse og rammer for egen praksis, som danner basis for en dyptgående samtale med hovedveilederen, som har fulgt verkets utvikling, og en ekstern sensor, som opplever verket for første gang.
Avgangsutstillingsfellen
I forbindelse med den nye eksamensordningen, der studentene setter opp en offentlig soloutstilling i det formatet de ønsker, vil de i tillegg lage en beskrivende tekst som i seg selv er en utforskende del av hvordan tekst kan ramme inn ideene deres for et publikum. Eksterne og interne sensorer kommer på utstillingen og i eksaminasjonen kan studenten reflektere over prosessen og valgene som er tatt. Masterstudent Jørgen Herleiksplass Lie åpner sin individuelle utstilling 5. mars.
– Det er jo klart at når man stiller ut med individuell presentasjon får man en mulighet til å vise et større spekter ved praksisen sin og man står samtidig friere til å lage noe som er utenfor det klassiske avgangsutstillings formatet hvor alle verkene kjemper om plass og oppmerksomhet. Som klasse har vi et godt samhold. Vi er derfor bestemt på å lage noe sammen til utstillingen vår på Kunstnernes hus. Det nye formatet gjør at vi kan fokusere på å lage en god utstilling som vi føler representerer oss som gruppe, fremfor individer. Og kanskje ha det litt moro på veien. Samtidig må jeg gi ros til professorene som har jobbet for disse endringene, hørt elevenes ønsker og fått gjort tilpasninger raskt i et system som til tider er veldig byråkratisk og tregt.
Jørgen har bestemt seg for å stille ut på Seilduken 1, et av skolens gallerier. For en stund siden mente han at han allerede var klar, men nå har han kommet på andre tanker.
– Skolen har veldig mange fine gallerier som jeg synes at jeg har fått utnyttet for lite og nå var siste sjanse. Å stille ut andre steder får jeg nok av muligheter til senere. Visningsstedet og konteksten man stiller ut i spiller alltid inn på hvordan kunstverkene blir oppfattet. Derfor utformer man også ofte utstillingen sin deretter. Da vi fikk beskjed om at vi skulle ha en soloutstilling som eksamens evaluering, begynte jeg i god tid å arbeide på en serie større malerier. Underbevisst ble jeg fanget i “avgangsutstillingsfellen”, hvor jeg tenkte at nå må jeg vise alt jeg har lært og kan. Jeg ble ferdig i god tid, hadde oppfylt alle kriteriene, vært en flink og pliktoppfyllende elev, men jeg kjente at det ble feil. Derfor har jeg nå satt alt til side og begynt på nytt. Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal stille ut, men jeg prøver å hente ut essensen av det jeg har jobbet med i de store maleriene. På mange måter lager jeg nå skissene til slutt. Jeg har bestemt meg for å ikke kjempe med å ta over rommet, men heller lage noe nakent, så nå sitter jeg for det meste hjemmefra og jobber med små akvareller og tegninger på papir i hjemmekontorets ånd. Men jeg har fortsatt seks uker igjen til åpningen, så vi får se hva det blir til.
Store deler av studietiden har vært preget av korona og de restriksjonene det har medført, hvordan har det vært å være kunststudent i en slik tid?
– Å være student under korona er selvfølgelig kjedelig, som det meste under korona, men det er ikke så mye man får gjort med det. Jeg tenker man må se på begrensningene som noen nye muligheter. Det er selvfølgelig lettere sagt enn gjort, og jeg har brukt tid på omstille meg. Som kunstnere lever vi imidlertid ikke i et vakuum og vi er nødt til å forholde oss til resten av verden og realitetene. Faren med å jobbe under korona er at man aldri får helt fri, fordi det aldri kommer noen skikkelige avbrekk, man beveger seg hele tiden i de samme rommene. Både fysisk og mentalt.
Kunsten essensiell for fremtidens utfordringer
Sarah Lookofsky kom til KHiO og stillingen som dekan ved Kunstakademiet høsten 2020. Hun kom fra jobben som associate director ved The Museum of Modern Art i New York (MoMa). Hun mener at selv om det er krevende å velge å bli kunstner, er man likevel privilegert i Norge.
– Det er klart det er et felt man skal ha mot til å gå inn i. Det er ikke for alle, det krever mye og slutter ikke klokken 16. Nå er jo jeg nettopp flyttet til Norge og merker – til sammenligning med andre land – likevel hvor priviligert den norske kunstscenen er: her er infrastruktur for kunsten, som favner og støtter store, etablerte institusjoner, men også små, eksperimentelle steder. Det er deilig at man som institusjon er del av en større sammenheng, hvor det er flere muligheter for å fortsette etter endt utdannelse. Men dersom målet er å bli rik, vil jeg nok anbefale andre yrker!
– Motivasjonen ligger derimot i, at dette er et felt som kan noe helt spesielt, å formidle på måter som går ut over det språklige og derfor skaper helt enestående forbindelser med andre. Feltet vårt er også unikt ved at det påpeker og utforsker det som ofte er helt sentralt, men som ellers har en tendens til å bli oversett. Kunsten handler om å kontinuerlig eksperimentere og å skape virkeligheter, annerledes virkeligheter, som flere kan fordype seg i sammen. Jeg mener det er ferdigheter som er helt essensielle for å gå fremtiden og fremtidens mange store utfordringer i møte.
Jørgen, du er snart ferdig med din studietid, har du noen konkrete planer?
– Først og fremst blir det deilig å bli ferdig med skolen. Å jobbe som kunstner ser jeg på som helt ypperlig, mye tid og frihet til å bruke på akkurat det jeg har lyst til og jeg gleder meg til å ta fatt på nye prosjekter. Det er jo vanskelig å planlegge så langt frem i tid nå, men først er det jo å stable seg på beina, finne et sted man vil bo og arbeide, og så ta det derfra. Jeg har prøvd å ta lappen i 10 år nå, så det er vel egentlig den eneste konkrete planen jeg har.
Følg Jørgen Herleiksplass Lie Hjemmeside www.jhl.wtf
Instagram @jhl.maleri
Første utstilling åpner 21.01
21. januar–11. februar
Kier Cooke Sandvik: Surged
Se oversikt Masterstudentenes individuelle prosjekter