Kontekstdesigneren

- Arkeologer fascinerer meg, de er hybrid-fagfolk som innehar både fingerferdig håndlag for graveteknikker og samtidig teoretisk forståelse.

Theodor Barth er professor på Kunsthøgskolen i Oslo ved avdeling Design, hvor han underviser i teori og skriving for masterstudenter. Hvorfor snakker han da så varmt om arkeologi?

En av grunnene er at han tidligere i høst var på arkeologikonferanse i Kyoto, invitert til å organisere to seminarer, forelese og produsere plakat. En annen er at den uvanlige koblingen mellom design og arkeologi viser sentrale sider ved Barths virke: hans egen hybdridposisjon, hvor bakgrunnen hans fra sosialantropologi (dr. philos. i 2010) tillater ham å trekke inn historiske perspektiver utover de rent kunst- og designhistoriske. Barth betrakter videre begrensninger som produktive, både de som settes i design- og skriveoppdrag, og de han selv påfører utfra indre logikk, samtidig som tilfeldighetene som oppstår i møter med mennesker og materialer staker retningen for prosjektene hans.

Ikke minst demonstrerer Kyoto-oppholdet hvordan Barth lar teoretiske funderinger og praktiske problemstillinger vekselvirke.

- Plakatoppdraget hadde et uvanlig format, 180 x 90 centimeter. Utformingen av den ble til under oppholdet i Japan. Det var første gang jeg var i landet, for jeg hadde lovet meg selv å ha et ærend der første gang jeg dro dit. Jeg bodde på en Ryokan, et tradisjonelt sted med tatamimatter. Etter å ha dunket hodet i døråpningen tilstrekkelig mange ganger oppdaget jeg at plakaten og døråpningen var nøyaktig like store. Tatamimattene hadde samme format, og fungerte slikt som både mål og byggemateriale. Japanerne har tenkt kart og terreng utfra samme format, noe som ble førende for prosjektet mitt, forteller Barth.

Hendige uhell

Det var ingen selvfølge at Barth skulle arbeide med kunst og design. Etter å ha fullført sosialantropologistudiene lette han etter jobb og havnet i kontorfellesskap med arkitekter og kunstnere (Felleskontoret & Galleri rom på St. Olavs plass). Disse ville gjerne ha ham til å skrive tekster til prosjektene deres. Fra 1992 og utover ble han i økende grad invitert inn i feltet av designere, arkitekter og kunstnere.

- Heller enn at jeg hadde en god plan, så ble jeg trukket inn i det visuelle feltet via det man kan kalle en serie hendige uhell, sier Barth.

Etterhvert handlet tekstarbeidene til Barth i mindre grad om prosjektene, de ble snarere del av arbeidsprosesser og også verkene selv. Tekstene fant veien inn i innkjøpte arbeider, han formga tidsskrift og utarbeidet skulpturelle tekstarbeider. Et sentralt prosjekt her var Da'At, et utsmykingsoppdrag i Fredrikstad (2004), produsert i samarbeid med Hans Hamid Rasmussen (professor i fagområdet tekstil, avdeling Kunst og håndverk), og Thomas Saenger.

- Hans Hamid produserte benker, hvor Thomas malte mindre benker oppå benkene, slik at de krympet visuelt. Med utgangspunkt i lokalhistorie, kunnskap om en jødisk lege som hadde blitt reddet fra nazistene av bybefolkningen som gikk i protesttog for sin lege, skrev jeg et pantoum-dikt som ble montert som 40 meter tekst på benkens spiralvindinger. Dette gjorde at benkene ble forstørret igjen. Prosjektet ble starten av min kulturforskning, det oppstod momenter som det var umulig å tenke seg på forhånd at skulle skje. Det var da jeg tapte jomfrudommen for kunsten, kan man si.

Typografi og bøker

Tilfeldigheter ledet Barth inn på det kunstneriske feltet, men det var naturlig at han skulle havne på avdeling Design. Han interesserer seg spesielt for typografi, innbinding og bøker, og snakker entusiastisk om det som oppstår "når blekket kysser arket" og hvordan design handler om å skape koblinger mellom materialitet, form, og bedre språkfølelse og leselighet.

Nå sist har disse interessene kommet til uttrykk i boken Bøkenes hamskifte (2016). Som det meste andre Barth bedriver er det et samarbeidsprosjekt. Sammen med fagansvarlig for grafisk design og illustrasjon Martin Lundell, Oddvar Thorsen fra Deichmanske bibliotek, og fotograf og tidligere masterstudent Steffen Kørner fra design utforsket Barth bokens fremtid ved Deichmann i forbindelse med bibliotekets flytting.

- Samtidig er jeg også interessert i det oppkommet av uforutsigelighet som kunstfeltet kan by på. Noe av det jeg liker med skolen vår er at det ikke er langt fra det regelbundne til det spontane, fra sporene etter Marcel Duchamp som grunnlag for kunstnerisk forskning til design.

Teori og praksis

Teoriundervisningen til Barth tar sikte på å tenne studentenes gnist for kommunikative arbeidsvaner med henhold til estetisk refleksjon.

- Studentene er ofte mer visuelt enn tekstlig orienterte. Da blir det viktig å vise dem mulighetene som ligger i refleksjon, og også at det finnes andre medier for denne refleksjonen. Skriftlighet blir her et valg, men det finnes også en rekke andre valg som er en del av refleksjonsarbeidet.

I første del av teoriundervisningen bruker for eksempel studentene medier de spesialiserer seg i til å legge frem refleksjonsarbeid, mens de i andre del produserer skriftlig resultat. Heller enn atskilt fra praksis blir tekstene slik del av studentenes arbeide. I annet år (MA2) blir disse tilnærmingene kombinert.

- Undervisningen har bidratt til å forløse teorivirksomhet hos studenter, og jeg har sett gode resultater også hos studenter med lese- og skrivevansker.

- Det kan virke som det nå foregår en viss dreining i studentenes forhold til teori. Tidligere har det i stor grad handlet om å forløse teoretisk innsikt hos studenter, og jeg har hatt gode resultater også hos endel studenter med opplagte lese- og skrivevansker. Nå er vi kanskje der at studentene i noe større grad ønsker seg mer forelesninger og formalisert teoriundervisning.

Offentlig undervisning

Felles for flere av Barths prosjekter er at de utvider de trygge rammene for estetisk erfaring og læring, og utforsker muligheter for grasrotoffentlighet. Som del av teoriundvervisningen har Barth mellom annet medvirket til et månedlangt kurs med designstudenter på kjøpesenter i Romsås i bydel Grorud i 2009. Barth inviterte den kjente kunstteoretikeren Nicolas Bourriaud til å holde kurset. Bourriaud er mest kjent for teorien om relasjonell estetikk, som betegner og drøfter mellommenneskelige relasjoner som kunstneriske uttrykksformer. Resultatet av kurset beskrives av Barth i et brev fra Romsås:

"Vårt møte med Romsås var noe annet enn det fremmedgjorte portrettet fra forfatter Dag Solstad i romanen Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige, for eksempel omgikk vi Pakistanske kvinner som driver en Koran-skole, som elsker matlaging og å strikke blånisseluer før jul."

I september i år fikk Barth masterstudentene på Design til å male en vegg i en bakgård på Fredensborg som del av undervisningen.

- Jeg oppfatter det jeg driver med som en slags kontekstdesign. Jeg produserer rammer hvor ting kan skje eller ikke skje, men hva som finner sted henger på designerne og kunstnerne. Mitt bidrag i undervisning og virke er å utvide mulighetene designere og kunstnere har. Det handler om å bringe folk i kontakt.

Klesbevissthet

Ansatte som deltok på årets sommerfest på Kunsthøgskolen merket seg kanskje Barths iøyenfallende bekledning. Han var iført en millitær kamuflasjebukse, en ghillie-suit, som ser ut som den er dekket av strå. Bevisstheten til Barth omkring bekledning er som språkbruken og idétilfanget hans: preget av en vilje til sammenstillinger som ikke nødvendigvis er åpenbare, men som blir produktive i konteksten de er del av.

- Vi jobber i åpne landskap. Å se og bli sett er en del av premissene, og dermed blir det å finne fluktruter ganske attraktivt. Det å spille på mulige assosiasjoner som viser seg å slå ut feil og skape produktive misforståelser av identitet gjennom klær, er noe jeg har stor glede og nytte av.

Klær, som språk, blir redskaper for utforskning av forholdet Barth har til seg selv, til andre, og til samtiden. Ofte med ironisk tilsnitt.

- Et annet tvetydig plagg jeg har er en japansk gown, en form for kappe. Det kan minne om en Oxford-professor-gown, men er delvis gjennomsiktig. Den er som en professor-kappe - men ikke helt - og jeg bruker den derfor ofte utenpå klærne når jeg underviser. Bekledning handler for meg ikke om å skilte en bestemt identitet, men om å unngå den, påpeker Theodor Barth.

Bakgrunn

Theodor Barth er antropolog, utdannet ved Universitetet i Oslo, med doktorgrad fra 2010. Han har hatt fellowship ved Institutt for kommunikasjon/semiotikk ved Universitetet i Bologna og École des hautes études en sciences sociales/Semantics ved La maison des sciences de l'homme i Paris. På midten av nittitallet gjorde han feltarbeid i Zagreb og Sarajevo.

Barth har siden 2012 vært professor i teori og skriving ved avdeling Design på KHiO.

Les mer om Barth, Lundell, Kørner og Thorsen: Bøkenes hamskifte.

Ta en titt på publikasjonen Essay - Et forsøk, en samling essay skrevet av studenter under ledelse av Theodor Barth.

Se oversikt over utvalgte prosjekter og omtale.

---

Fagprofilen er ein serie der redaksjonen i khio.no kvar månad presenterer ein fagperson ved Kunsthøgskolen i Oslo. Presentasjonen vil vanlegvis skje gjennom intervju og bli publisert på norsk og engelsk. Målet med serien er å presentere breidda i den faglege verksemda ved Kunsthøgskolen og å fremje internasjonal kontakt og interesse for fagleg og kunstnarleg utviklingsarbeid.