Masterstudentene maler seg til himmels

Se reportasje om veggmaleriet på NRK Østlandssendingen.

Theodor Barth, som er professor i teori og skriving, har gitt masterstudentene i design spann med farger fra Goethes fargelære-palett. I løpet av én dag, mandag 12. september, skal de forvandle den kremhvite veggen i gårdsrommet til et regnbuefarget eventyr om vekst, helt opp i stjernene.

– Vi har ikke hatt en veldig spesifikk plan da vi begynte – eller planen var å ikke ha en plan! Nå ser det ut som om det blir en jungel som vokser helt ut i verdensrommet. Vi jobber veldig fram og tilbake, og snakker sammen hele tiden, oss imellom. Vi må ta noen skritt tilbake og se hva vi gjør, så går vi løs på det igjen. Hvor høyt vi kommer på veggen begrenser seg først og fremst av høydeskrekk, sier Emma Staubo, som er masterstudent og prosjektleder for veggmaleriet.

Beboerne i området ønskes velkommen inn i arbeidet, og kan komme med innspill og utrop underveis.

– Ja! Mer verdensrom! utbryter beboer Sofie Vik.

I likhet med alle som bor i byggene rundt bakgården, er hun invitert til å komme med innspill og meninger om det arbeidet studentene gjør.

– Jeg liker dette utrolig godt. Så fint at det kommer litt farger her! sier hun.

Gutse på veggen

– Jeg har malt mye på vegg før, og jeg liker det, særlig fordi man må gutse. Forholde seg til de begrensningene som er og gå på i stort format.

Det er deilig å bevege seg større, sier masterstudent Julie Aida.

Hun har erfaring fra veggmaleri fra tidligere, og vet at det at det er bedre å male uten retrettmuligheter.

– Du kan selvfølgelig male over der du vil gjøre noe annerledes, men da må du jo vente til det tørker. Nei, det er bedre å satse og stå for det. Jeg syns det er veldig gøy! sier hun.

Rebusløp i design og skriving

Dette semesteret er som et slags rebusløp for masterstudentene i design. Den første oppgaven deres var å lage en leirfigur i blinde, og idet de åpnet øynene skulle de skrive ned de stikkordene som kom til dem. Disse ordene igjen ble framført for de andre studentene i gårdsrommet til Idunsgate 3, Oslos første gatetun, som ble etablert på 70-tallet.

– I den første oppgaven jobbet de nært og lite, her skal de jobbe stort og i kroppsformat. I den første oppgaven skulle de formulere noe som skulle leses opp for de andre, her skal de skrive noe som bare de selv kan lese. Og det skal vi ta med oss videre, på en tur i skogen. En lang tur i skogen, forklarer Theodor Barth

– Dette arbeidet og refleksjonen rundt det skal gjøre at studentene utvikler sin skrivende persona, at de gjør seg noen refleksjoner om hva som skjer når de skriver kun for seg selv og hva som skjer når de deler tekster med andre. Skriver man ærligere når man skriver bare for seg selv, eller ikke? sier Theodor Barth, om opplegget som har ført dem til den ikoniske bakgården.