Det jeg virkelig vil

–Det har vært så mye jeg har hatt lyst til å holde på med, at i perioder har det vært vanskelig å finne ut akkurat hva jeg faktisk vil. Men når jeg ser tilbake, så passer egentlig alt sammen likevel.

Ingrid går på master i kunst og håndverk, og i løpet av det siste året har hun deltatt på to store utstillinger. Den ene sørget for at hun fikk et offentlig oppdrag og den andre gjorde at hun ble innkjøpt av Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Hun visste tidlig at hun ville studere og jobbe med kunst, men hun har brukt lang tid på å finne ut akkurat hva som er hennes prosjekt som kunstner.

–Jeg gikk på kunstlinje på videregående og tenkte å søke meg rett til KHiO, men studieveilederne anbefalte meg å gå på forskole først. Jeg hadde ikke hørt om forskoler før og ble nærmest litt fornærmet for at de mente jeg ikke burde søke rett på KHiO. Men jeg er veldig glad for at jeg gikk på Einar Granum, det var fantastisk å gå der og det ga meg et veldig godt grunnlag for å begynne på KHiO. Erfaringen du får på en forskole gjør at du lettere forstår hvordan du best mulig kan benytte deg av det fantastiske og omfattende tilbudet på KHiO, for her er veldig fritt og man kan bli litt overveldet.

Etter Einar Granum, kom Ingrid inn på grafikk og tegning på KHiO.

–Samtidig som jeg studerte, var jeg aktiv i bandet Norma Sass. Vi vant NRK P3s Zoom Urørt -turné. Det var jo en fantastisk mulighet, så jeg var på Norgesturné og holdt 50 konserter i hele Norge, i tillegg til studiene. Jeg holdt på å stryke, men klarte så vidt å stå. Til tross for at jeg var veldig flakkende da jeg studerte, så er jeg veldig glad for grafikkbakgrunnen min.

Når ting plutselig stemmer

Ingrid jobber med tekstilintarsia, det ser nærmest ut som hun maler med tekstil. Hun farger tekstilene selv og syr de sammen for hånd.

–Jeg begynte å jobbe som assistent for Inger Johanne Rasmussen, hun har atelier på Hovedøya i Oslofjorden. Det er på grunn av henne jeg har begynt å jobbe med tekstil. Hun lærte meg å farge inn tekstil og den teknikken jeg bruker, som gjør at jeg kan oversette maleri til tekstil, ved å bygge opp flater nærmest som i grafikk. Plutselig stemte det veldig bra at jeg hadde studert grafikk tidligere.

Fortell om tematikken for arbeidene dine?

–Da må jeg først fortelle litt om årene mellom bacheloren min på KHiO og møte med Inger Johanne, for at det skal være enklere å forstå. Sammen med kjæresten min, som er musiker, flyttet jeg fra en liten leilighet på Grønland til et småbruk i Värmland i 2013. I Sverige begynte vi på bar bakke. Småbruket var ikke blitt dyrket på lenge, så vi brukte mye tid på å grave og å lage en grønnsakshage. Vi bygget hønsehus og fikk høns, og etter hvert sauer og bier. Vi hadde ingen erfaring, men hadde sett noen tv-programmer og så på YouTube hvordan ting kunne gjøres. Vi hadde forresten ikke internett og veldig dårlig telefondekning. Melkeprodukter måtte vi kjøpe på butikken siden vi ikke hadde kyr, men ellers ble vi faktisk omtrent selvforsynte. Dette endret alt for meg. Mitt syn på ting rundt oss og særlig det med biologisk mangfold. Vi levde så tett på naturen og plutselig føltes bylivet litt meningsløst. En by er jo et gigantisk, menneskeskapt, kunstig landskap. Omtrent alt er laget for at vi skal kjøpe noe.

Selv om Ingrid i disse årene drev litt med kunst inn imellom, og jobbet frilans som illustratør med å designe platecover og plakater for kjente i musikkbransjen i Oslo, var det da hun ble assistent for Inger Johanne at hun virkelig fant tilbake til kunsten.

–Å jobbe med tekstil stemte veldig godt med tematikken min, som går tilbake til livet på gården, hvordan vi bruker – eller misbruker, naturen. For meg markerer vår tid et punkt i historien der naturen og det menneskeskapte ikke lenger lar seg separere. På samme tid er det et slags peak for hvor langt unna naturen menneskene har distansert seg. Dette, med min egen erfaring fra tiden på gårdsbruket, er grunnlaget for alt jeg holder på med nå. Og da kjente jeg at nå er det på tide å ta en master.

Kunstnerskapet begynner å ta av

I løpet av 2018 flyttet de tilbake til Norge og bosatte seg i Fredrikstad. Kjæresten fikk jobb som bybonde på Losæter i Oslo. 

–Vi har to barn som går i barnehage i Fredrikstad, jeg vil vel ikke akkurat anbefale å bo med barn i en annen by enn man studerer, men det er nå slik vi har det. Og så har jeg atelier i Fredrikstad, et stort et, så jeg har god plass å klippe og jobbe med arbeidet mitt, jeg trenger mye plass i deler av prosessen, spesielt når jeg jobber i store formater. Når jeg skal til KHiO, ruller jeg arbeidet sammen og sitter på med kjæresten i elbilen vår. På Losæter har jeg en sykkel stående og så sykler jeg til skolen med arbeidet mitt, og syr videre på det her. Jeg bruker også fargeriet på KHiO, det er skikkelig luksus. Å studere på KHiO denne gangen, er veldig annerledes enn første gang jeg var her, jeg skjønner i mye større grad hvor privilegert vi er her og jeg får lyst til å gjøre så mye. Kunstnerskapet mitt har virkelig skutt fart etter jeg begynte her igjen.

Du har fått i oppdrag å gjøre et offentlig utsmykningsarbeid, fortell om det?

–Jeg deltok på Østlandsutstillingen i vår med verket mitt Field Work, dessverre var det få besøkende på grunn av korona, men de lagde en katalog. Denne katalogen så kulturbyrået Mesèn, og de tok kontakt med meg og tilbydde meg å lage et arbeid for et sykehjem i Fredrikstad til våren. Jeg har latt meg inspirere av området like over veien for sykehjemmet, for der er det et fredet våtmarksområde med stort fugleliv og rødlista fugler. Jeg er opptatt av rødlista fugler og vil bruke det i arbeidet. Uttrykket blir noe som kan leses som et landskap, slik som arbeidet Field Work, men altså med lokal tilknytning. Det er planlagt at det skal henge i et rom som skal brukes til seremonier på sykehjemmet.

Du skal jo også avslutte masteren din på KHiO til våren, har du planlagt avgangsprosjektet ditt?

–Det er ikke helt planlagt, men det blir et prosjekt der jeg bruker maleri og tekstil parallelt. Vi har beholdt gården, selv om vi har flyttet til Fredrikstad og vi prøver å bruke den så mye som mulig. I sommer var vi der og det er jo litt begrenset hvor mye tid jeg har å bruke på prosjektene mine med to barn i tillegg, så det ble til at jeg stort sett satt og skisset i en bok på kveldene. Disse skissene jobber jeg videre med nå, både i tekstil og i malerier i større format. Jeg merker at tekstilteknikken har påvirket hvordan jeg ser landskap, jeg ser motiver over alt. Før så jeg ofte nøye på foto før jeg laget noe, men nå setter jeg mer umiddelbart i gang med det jeg føler og slik jeg har begynt å se landskapet i farger og flater. Det er en måte for meg å knytte meg til naturen og spesifikt til stedet vårt. Det er fremdeles veldig viktig for oss.

I høst har Ingrid deltatt på Årsutstillingen på Sørlandets Kunstmuseum med verket Alces alces.

–Motivet er en slaktet elg, inspirert av at jeg har vært med på elgjakt i de värmlandske skoger. Det handler om det symbiotiske forholdet mellom dyr, jorda og oss. Det latinske navnet på arbeidet henviser til hvordan mennesker lager systemer i naturen, blant annet ved å navngi og kategorisere; vår unike egenskap til å konstruere sannheter, lover, orden og hierarkier som er laget mest på menneskenes premisser. Hva vil det si å være ”vill”? Den lange prosessen og tiden det tar å lage arbeidet understreker kanskje en refleksjon og respekt for handlingen og dyrets vesen og liv.

Verket blir ikke med hjem igjen etter utstillingen, for det er nå innkjøpt av Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.

Fortsetter med tekstil

–Da jeg var fedig med bacheloren i 2011, gikk mange av mine medstudenter rett videre til master, men jeg var fremdeles veldig ung og visste ikke helt hva jeg ville da jeg var ferdig, så jeg valgte å vente. I ettertid kan jeg si at det vil jeg virkelig anbefale – bruk tid på å finne ut hva du vil. Jeg har kommet tilbake til KHiO etter å ha funnet et masterprosjekt jeg virkelig ønsker å dukke ned i.

Forresten, jeg tror vi har hoppet over noe – fikk du ikke Spellemannsprisen også på et eller annet tidspunkt?

–Hehe, jo, det hoppet jeg over. Det var med mitt andre band The Switch, der jeg spilte trommer. Vi fikk Spellemannsprisen i 2016.

Du har så mange interesser, tror du at du vil fortsette med tekstil, eller er det enda noe nytt du vil prøve?

–Jeg kommer helt klart til å fortsette med tekstil. Det har vært så fint å komme inn i fagmiljøet her på KHiO. Også teoriprogrammet her har vært helt i tråd med mitt prosjekt, til og med lab-programmet i fjor på tekstil hadde tema natur. Og så er jeg så fornøyd med veilederen min, Gerd Tinglum, som også er maler. Så jeg føler det er mye faglig her som jeg kan ta med videre i det jeg jobber med. Det å knytte kontakter og få kollegaer var også en god grunn for at jeg valgte å ta master, etter å ha vært utenfor kunstmiljøet i flere år.

Følg Ingrid Aarvik Berge
@ingridaarvikberge
www.ingridberge.com