Informasjon til sensorer

Kort forklart

Eksamen er en vurderingsform som brukes for å måle studentens kunnskaper, ferdigheter og kompetanse opp mot læringsutbyttet i et emne.Resultatet danner grunnlag for et sensurvedtak, som føres på vitnemål eller annen dokumentasjon. 

Formålet med eksamen er å dokumentere hva studenten har oppnådd av kompetanse etter endt undervisning. Eksamen skal gi et rettferdig og pålitelig grunnlag for å vurdere i hvilken grad læringsutbyttet er oppnådd, og fungerer samtidig som en kvalitetssikring i utdanningen.

Eksamen kan gjennomføres i ulike former, avhengig av fagets egenart og læringsutbytte. Noen vurderingsformer er etterprøvbare, mens andre ikke er det.

Eksempler på vurderingsformer inkluderer:

• Forestillinger
• Utstillinger
• Visninger
• Skriftlig eksamen
• Praktisk eksamen
• Muntlig eksamen
• Muntlig presentasjon
• Fremlegg av arbeid/mappe (mappevurdering)
• Løpende vurdering
• Praksisvurdering
• Annet vurderingsform beskrevet i studieplanen.

En etterprøvbar eksamen kan dokumenteres eller gjentas, slik at en ny sensor kan vurdere resultatet ved en eventuell klage. Studenten har rett til både begrunnelse og klagerett på karakteren. 

En ikke-etterprøvbar eksamen skjer i øyeblikket og kan ikke dokumenteres for ny vurdering.  Studenten har rett til begrunnelse umiddelbart etter eksamen, men ingen klagerett.

I studiene skilles mellom underveisvurdering og sluttvurdering. 

Underveisvurdering - vurdering for læring

Formålet med underveisvurdering er å støtte studentenes faglige og kunstneriske utvikling gjennom kontinuerlig tilbakemelding og refleksjon. 

Underveisvurdering brukes som en del av læringsprosessen, og resultatet føres ikke på vitnemål.

Kjennetegn

• Har som mål å fremme læring og utvikling
• Krever ikke sensorveiledning
• Kan gjennomføres i ulike former tilpasset fagets egenart

Eksempler på underveisvurdering

• Veiledningssamtaler med faglærer
• Skissebøker eller prosessjournaler
• Gruppekritikk og diskusjon av studentarbeider
• Uformelle visninger eller prøver, for eksempel work-in-progress-visning av forestilling
• Peer feedback i verksted eller studio
• Refleksjonsnotater knyttet til eget praksis

Sluttvurdering - vurdering av læring

Formålet med sluttvurdering er å dokumentere studentens oppnådde kompetanse ved avslutningen av et emne eller studieprogram.

Sluttvurdering danner grunnlag for karaktersetting og sensurvedtak, og resultatet føres på vitnemål eller annen dokumentasjon. 

Kjennetegn

• Skal vise i hvilken grad studenten har oppnådd læringsutbyttetet
• Krever sensorveiledning og vurderingskriterier i tråd med emnebeskrivelsen
• Resultatet dokumenteres og registreres

Eksempel på sluttvurdering

• Avsluttende visning eller utstilling av kunstnerisk arbeid (for eksempel forestilling, konsert eller utstilling)
• Eksamen i forma av ferdig kunstprosjekt med ekstern sensor
• Skriftlig refleksjonsoppgave eller teorioppgave
• Mappevurdering med utvalgte arbeider og refleksjon
• Muntlig eksamen 

Faglig ansvarlig og emenansvarlig har hovedansvar for å organisere og kvalitetssikre eksamen, i samarbeid med administrasjonen. 

Ved planlegging av eksamen skal det sikres at: 

• vurderingsformen måler læringsutbyttet
• eksamensoppgavene er tydelige og rettferdige
• studentene får nødvendig informasjon om vurderingsform, hjelpemidler og vurderingskriterier

Kort forklart

Sensur er den faglige vurderingen av studentens prestasjon ved sluttvurdering. Den skal sikre at kompetansen vurderes rettferdig, pålitelig og faglig forsvarlig, i tråd med emnets læringsutbytte og vurderingskriterier. 

Ved eksamen fattes et sensurvedtak som uttrykkes som en karakter (bestått/ikke bestått, eller bokstavkarakter A-F). Sensuren fastsettes av sensorer utpekt av institusjonen. 

Formålet med sensur er å sikre: 

• faglige kvalitet og likebehandling
• vurdering i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene
• dokumentasjon av studentens sluttkompetanse

• Emneansvarlig foreslår normalt sensor(er) for sitt emne.
• Dekan godkjenner forslag til sensoroppnevning. 
• Institusjonen vurderer både faglige kvalifikasjoner og habilitet før oppnevning.

En sensor skal ha samme faglige kvalifikasjoner som kreves for å undervise i emnet. I spesielle tilfeller kan relevant yrkeserfaring godkjennes som grunnlag for sensurering. 

Intern sensor

• Er ansatt ved KHiO.
• Skal oppfylle kravene til undervisningskompetanse og habilitet.
• Skal bidra til å sikre kvalitet og faglige forankring i vurderingen.
• Eksempel: emneansvarlig eller annen fagperson tilknyttet studieprogrammet.

Ekstern sensor

• Er ikke ansatt ved KHiO, og bør ikke ha nær profesjonell tilknytning til faglærere i samme studieprogram.
• Skal bidra til uavhengighet og kvalitetssikring av vurderingen.
• Skal normalt ikke benyttes sammenhengende i mer enn tre år.
• Dersom det ikke er praktisk mulig å oppnevne ekstern sensor, kan intern sensor benyttes dersom:
• vedkommende ikke har undervist eller hatt engasjement i det aktuelle emnet,
• og ikke har tilknytning til studentene på studiet (for eksempel ikke ansatt i hoved- eller bistilling). 

Selv om en person er faglig kvalifisert, kan vedkommende være inhabil dersom det foreligger nært tilknytning til studiet eller studentene. Institusjonen skal alltid gjøre en habilitetsvurdering i tillegg til kvalifikasjonsvurderingen før oppnevning.

Oppmelding til eksamen

Studentene melder seg til vurdering via Studentweb innen fastsatte frister. For å kunne gå opp til eksamen eller annen vurdering, må alle arbeidskrav i emnet være bestått. Arbeidskravene er beskrevet i studieplanen.

Registrering av sensorer i FS

Sensorene må være registrert i FS i god tid før eksamen. Emneansvarlig har ansvar for å melde inn navn og kontaktinformasjon til studieadministrasjonen.

Taushetsplikt

Sensorer er underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13. 

Diskusjoner og vurderinger innad i sensorgruppen er konfidensielle. Sensorer skal ikke dele informasjon om egne eller andres vurderinger som avvek fra den endelige karakteren.

Dersom en student ber om begrunnelse, skal den alltid gis med utgangspunkt i den endelige karakteren.

Taushetserklæring og etiske retningslinjer må signeres før sensor får tilgang til eksamensmateriale.

Habilitet

Universitets- og høyskoleloven § 11-6 (1) krever at vurderingen skjer på en upartisk og faglig betryggende måte. Forvaltningsloven § 6 stiller samtidig krav til habilitet.

To typer inhabilitet:

1. Automatisk inhabilitet
   Gjelder nære relasjoner (f.eks. slektskap). I slike tilfeller kan sensor ikke delta i vurderingen.
2. Vurderingsbasert inhabilitet
   Gjelder situasjoner som kan svekke tilliten til sensorens objektivitet. Her må det gjøres en konkret vurdering om forholdet til studenten kan påvirke sensorens upartiskhet.

Sensorveiledning

Informasjon om sensorveiledning finner du her.

Karakterfastsettelse og registrering

Når sensuren foreligger, skal den normalt registreres i Fagpersonweb. I enkelte tilfeller kan det signeres en vurderingsprotokoll på papir. Alle involverte sensorer skal registrere eller signere.

Det er ikke anledning til å endre sensuren etter at den er registrert.

Veiledning for bruk av Fagpersonweb finner du her.

Frist for sensur

Sensur skal publiseres senest 15 virkedager etter eksamen. Publisering skjer i Studentweb. Ved muntlige/praktiske eksamener kan sensur meddeles muntlig.

Studentene har rett til å få en begrunnelse for karakteren innen to uker etter at de har bedt om det, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-8. Begrunnelsen skal inneholde:

• De generelle prinsippene som ligger til grunn for sensurvedtaket
• Vurderingen av studentens prestasjon

Avdelingen avgjør om begrunnelsen skal gis skriftlig eller muntlig, og kan delegere dette til sensorene. Alle studenter til samme eksamen skal få begrunnelse i samme form. 

Viktig: 

• Diskusjoner mellom sensorene er konfidensielle. 
• Sensor kan ikke endre en fastsatt og kunngjort karakter etter dialog med studenten. 
• Dersom sensor oppdager faktiske feil i karakterfastsettelsen, skal dette meldes til studieadministrasjonen, som behandler saken etter forvaltningsloven § 35.
• Studenter som er uenige i begrunnelse, kan klage på karakterfastsettelsen. 

• Studenten kan klage på karakter innen tre uker etter publisering eller mottatt begrunnelse.
• Klagesensur skal gjennomføres av nye sensorer uten ugrunnet opphold, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-11. 
• Sensorer i klagekommisjonen skal ikke ha deltatt i den opprinnelige vurderingen.
• Karakteren kan endres til både gunst og ugunst for studenten. 

Praktiske retningslinjer:

• Ved gruppeeksamen har hver student individuell klagerett.
• Sensorene i klagesensuren får ikke tilgang til opprinnelig karakter, begrunnelse eller studentens klagegrunnlag.
• Dersom eksamen består av både skriftlig og justerende muntlig del, og den skriftlige karakteren endres etter klage, skal det avholdes en ny justerende muntlig eksamen.
• Ved gruppeeksamen har den som klager rett til individuell justerende eksamen dersom sensurvedtaket endres.

Dersom det oppstår mistanke om fusk: 

1. Kontakt studieadministrasjonen umiddelbart.
2. Dokumenter mistanken grundig (besvarelser, kilder, skjermbilder).
3. Sende rapporten til studieadministrasjonen. Ikke fremsett anklager uten dokumentasjon. 

Saken behandles i henhold til høgskolens retningslinjer for håndtering av fusk. 

Skjult tekstIntern sensor er ansatt ved KHiO og bidrar til faglig forankring. Ekstern sensor er ikke ansatt ved KHiO og skal bidra til uavhengighet og kvalitetssikring. Ekstern sensor skal normalt ikke benyttes sammenhengende i mer enn tre år.

Du må signere taushetserklæring og etiske retningslinjer. Du må også være registrert i FS for å få tilgang til f.eks. Fagpersonweb. 

Som sensor er du underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13. Diskusjoner i sensorgruppen er konfidensielle, og begrunnelser skal gis med utgangspunkt i den endelige karakteren.

Institusjonen vurderer habilitet i henhold til forvaltningsloven § 6. Automatisk inhabilitet gjelder nære relasjoner, mens vurderingsbasert inhabilitet krever konkret vurdering av objektivitet.

Sensur registreres normalt i Fagpersonweb. I noen tilfeller brukes papirprotokoll. Alle involverte sensorer skal registrere eller signere.

Nei, det er ikke anledning til å endre sensur etter registrering.

Sensur skal publiseres senest 15 virkedager etter eksamen. Ved muntlige eller praktiske eksamener kan sensur meddeles muntlig.

Klage behandles av nye sensorer som ikke har deltatt i den opprinnelige vurderingen. Karakteren kan endres både til gunst og ugunst. Ved endring av skriftlig karakter i eksamener med muntlig justering, skal ny muntlig eksamen gjennomføres.

Du skal umiddelbart kontakte studieadministrasjonen. Mistanke om fusk skal ikke håndteres direkte med studenten. 

Mistanke om fusk må alltid være dokumentert, som f.eks. skjermbilder, besvarelser, kilder, o.l.