Jording gjennom blåleire

Vitenskapelig sammendrag

Introduksjon

I doktorgradsprosjektet Jording med (blå)leire har jeg jobba med kunstneriske prosesser og øvelser som knytter oss tettere på blåleira i landskapet. Gjennom seks års  utdannelse innenfor det keramiske kunstfeltet og kunsthåndverk ble vi aldri introdusert for leire ute i naturen som en del av undervisningen. Vi lærte å lage forskjellige leirer ved hjelp av råstoffer som kaolin, kvarts, pipeleire og chamotte fra innkjøpt pulver i sekker blandet med vann, men var aldri ute og gravde leire og prosesserte denne selv. Vi jobbet med importerte leirer der sintringsintervall, grovhetsgrad, farge etter brenning og krymp-prosent var printet på plastpakningen. Leirene var homogene og klare til å modellere med og man kunne stole på at den alltid var lik fra pakke til pakke. Keramikk- og kunstfeltets gjengse oppfattelse av leire som et stabilt universelt materiale, som er relativt lik uansett hvor man kjøper den fra, blir i dette prosjektet satt i kontrast til det spesifikke og skiftende i landskapet, leira og menneskene involvert. Denne situerte kunnskapsproduksjonen i det kunstneriske doktorgradsprosjektet er et av de potensielle bidragene til fagfeltet. 

Da jeg flyttet tilbake til Norge og Oslo i 2013 og sakte “oppdaget” at hele byen var bygget på et 30-90 meter tykt lag av blåleire, fikk jeg behov for å lære alt fra hvordan man gjenkjenner leire i landskapet til prosessering, keramisk utforming og brenning av leira. I løpet av doktorgradsarbeidet har leireprosessene ute i landskapene blitt viktigere enn å lage objekter av leira som kan brennes til keramikk. Dette har ført til at kunsten har flyttet seg og nå ligger i selve prosessen og i møtet mellom (blå)leira, landskapene og mennesker, og det keramiske objektet blir dermed en dokumentasjon av og et arkiv over det som har skjedd. Dette har vært en utvikling i prosjektet, som har skjedd på grunn av utforsking gjennom samarbeid, forskjellige utstillingsformer, presentasjoner, langvarige prosesser med leirer og landskap og studioarbeid med leire og keramikk. Å jobbe spesifikt med det kunstneriske i prosesser, deltagelse og landskapet har åpnet opp rom i min praksis som nok har vært der lenge, men ikke fått spillerom før nå.

Det er mange kunstnere som jobber med leire uten å brenne den eller med lokal leire, men det er ikke forsket særlig mye på dette. Tradisjonelt innen det keramiske kunstfeltet og kunsthåndverket har kunsten blitt sett på som det glaserte og brente keramiske objektet, en oppfatning jeg også har blitt opplært til gjennom blant annet utdannelsen min. I løpet av prosjektet har jeg arbeidet med hvordan leirelandskapene og leireprosessene kan være mer tilstede i det kunstneriske resultatet gjennom å jobbe med deltagelse, det stedsspesifikke og det hendelsesbaserte. Det kunstneriske utviklingsarbeidet om leirer og deltagende leireprosesser som kunst, er også noe som kan bidra til utviklingen av fagfeltet. 

Jeg har også arbeidet med å få et historisk og nåtidig overblikk over hvordan blåleira er brukt og forstått i samfunnet gjennom blant annet kunsthåndverket, teglindustrien, leireindustrien og geologien.  Mitt håp er at dette doktorgradsprosjektet kan gi ny kunnskap om møtet mellom blåleira og samfunnet - en kunnskap andre kan bygge videre på i framtida.