Sånn er det å studere på Kunsthøgskolen: Teater

Henrik Eilif Borge (24 år), bachelor fra Teaterhøgskolen

Da han begynte på Sandvika barne- og ungdomsteater, visste han endelig hva han ville gjøre her i verden: Spille teater. Etter det har det ikke vært tvil.

– Jeg ble aldri engasjert i noe på skolen, og fritidsaktivitetene jeg gikk på var også noe jeg bare gjorde fordi jeg måtte. Men da jeg begynte med teater, var det endelig noe som grep meg, det var et sted jeg kunne forlate mitt eget liv og bli en annen. Det var helt nydelig, forteller han.

Å søke Teaterhøgskolen må være blant de tøffeste opptaksprosessene i Norge: Det er mellom 6- og 700 søkere, og det tar tre harde prøver og cirka et halvt år til studentene får beskjed om at de har kommet inn. Det er bare åtte plasser.

– Det er jo som den hellige gral det, å komme inn her. Og den sommeren, da jeg hadde fått beskjeden om at jeg hadde kommet inn – jeg tror jeg må ha vært en skikkelig riksklyse, jeg var så høy på meg selv, sier han.

Han anbefaler nye studentene på Teaterhøgskolen å prøve å bevare ydmykheten, og huske hvor mange dyktige skuespillere som har prøvd å komme inn, og hvor mye tilfeldigheter og flaks som utgjør det avgjørende utvalget av åtte studenter.

– Jeg hadde egentlig innstilt meg på det: At om jeg ikke kom inn her nå, skulle jeg søke andre skoler. Jeg gikk på Forstudium Teater på Schous plass her i Oslo, og der fikk jeg mer av en innstilling at det finnes forskjellige skoler, som passer til forskjellige skuespillertalenter. Men når jeg nå prøvde å søke Teaterhøgskolen, jobbet jeg utrolig hardt for det, og den dagen jeg fikk beskjeden om at jeg var kommet inn: Det var en fantastisk dag, sier han.

I løpet av de tre årene han har gått på skolen har han spilt i sju produksjoner.

– Det har vært utrolig mye å gjøre disse tre årene, jeg har vært veldig mye på skolen, sier han.

Noen av høydepunktene han kan se tilbake på, er arbeidet med regissør Ole Giæver, som resulterte i tre kortfilmer nå før sommeren, og oppsetningen av Love and Money av Dennis Kelly.

– Det er en forestilling jeg gjerne skulle satt opp igjen, fordi det stykket sier noe så viktig om folks forhold til økonomi. Og det har jeg lært ved å gå på denne skolen, og det er at alt forarbeidet man legger inn i en forestilling, alle besøk på museum, lesing av andre tekster og å sette seg inn i hele den verden som teksten representerer, det syns når stykket settes opp, sier han.

Han kunne ønsket seg mer fokus på at studentene selv må sette i gang prosjekter, være mer av en motor i sin egen karriere. For faktum er at ikke alle skuespillertalentene går videre til norske institusjonsscener, slik de gjorde tidligere.

– Ta aktive valg for din utdanning! Ikke tro at du får noe servert på et fat. Si fra når du tror noe er galt, på en konstruktiv måte, selvsagt. Og finn ut hva du egentlig vil med denne utdanningen, hva du liker. Jeg fikk ikke jobb på et teater nå idet jeg var ferdig med bachelor, men merkelig nok kjennes det bra. Jeg har denne utdanningen i bagasjen, jeg vet at jeg vil spille teater som gjør noe med folk, ikke bare underholder. Nå vet jeg hva jeg skal snakke med regissører om, hvordan jeg skal presentere meg for castere, sier han.

Rustet med utdanningen skal han til høsten gå ut i verden og lage teater.

FOTO: Henrik Eilif Borge sitter i salen hvor han for bare kort tid siden spilte stykket Love and Money.