Hvorfor trenger unge kunstnere teori?

– Jeg er ikke opptatt av å rendyrke forskjeller mellom teori og praksis. Jeg ønsker å fjerne teori fra det rent abstrakte, sier Åsmund Thorkildsen.

Den anerkjente kunsthistorikeren, og direktør for Drammens Museum for Kunst og kulturhistorie, holder i høst igjen sin forelesningsrekke om den moderne og nye kunsten. Forelesningsrekken er veldig populær, både blant studenter og eksterne. Plassene for eksterne er allerede fulltegnet.

For de som ikke har vært heldige nok til å sikre seg plass – og for de som skal delta på kurset – følger her en smakebit på forelesningsrekken.

Formidling

Gjennom forelesninger, og som intendant ved Kunstnernes hus fra 1989-99 og direktør for Astrup Fearnley Museet frem til 2001 har Thorkildsen vært med på svingninger i kunstnernes forhold til teori. Fra nittitallets teorihunger til det i dag er blitt en mer pragmatiske tilnærming til forholdet mellom teori og praksis.

Et sentralt spørsmål uansett epoke blir uansett: hvorfor er teori viktig for kunststudenter?

– Målet med formidlingsarbeidet mitt er å skape interesse for og kunnskap til å se med bevissthet, og med en reflektert holdning til det man ser. Studentene – som skal vie livene sine til kunstnerisk praksis – får en innføring i rammevilkårene de er underlagt. Det ideelle vil være om jeg tilfører dem verktøy å reflektere utfra, sier Thorkildsen.

Til noen av forelesningene leser deltakerne tekster, ikke av filosofer med store prosjekter, men skrevet av kunstnere selv, eller av kunstkritikere. Thorkildsen legger også vekt på å vise mye bilder.

– For meg er det åpenbart at opplevelsen av bilder, og av gjenstander og byggverk, ledsages av refleksjon omkring dem. Dermed blir det essensielt å sette kunsten i kontekst, gjennom begreper som klargjør denne refleksjonen.

Historiske skillelinjer

Forelesningene til Thorkildsen holdes i regi av avdeling Kunst og håndverk. Er det noen forskjell på å ha teoriundervisning for denne avdelingen,  sammenlignet med Kunstakademiet? Thorkildsen svarer med å ta et historisk perspektiv på noen av hovedtendensene på feltene:

– Hvis vi sammenligner keramikken og maleriet ser vi at store deler av keramikkens historie de siste drøye hundre årene vektlegger tradisjon og stabilitet. I maleriet har dette med å overgå forrige generasjon vært veldig høyt verdsatt.

Når Thorkildsen retter blikket mot vår tid endrer bildet seg. På årets avgangsutstillinger var det kanskje ikke like lett som det har vært å se hva som er produsert på den ene eller andre av de visuelle fagavdelingene.

– Kunsten er ett av de få områdene i samfunnet hvor man har mulighet til å være fri. Hvor man faktisk kan se en begrensning, men gjøre det man kan for å utfordre den. Det interessante for meg blir å betrakte de ulike kunstneriske tradisjonene ut fra deres muligheter og begrensninger, for dermed å kunne se hva som skjer når de blandes.

Det moderne

Fokuset for forelesningsrekken er den historiske utviklingen i ulike kunstretninger, og de omveltningene som skjer i spennet mellom det visuelle feltet og det øvrige samfunnet. Thorkildsen tar for seg det moderne i kunsten – som etter hvert er blitt en 150 år lang tradisjon.

Forelesningene er kronologiske. De starter i Paris på midten av 1800-tallet, med tilblivelsen av den moderne storbyen.

– På den tiden skjedde store samfunnsmessige endringer. Kunstnere hadde tidligere tatt oppdrag fra kirke og adelskap, men måtte nå forholde seg til et anonymt og fritt marked. Vi fikk utstillinger, kunstsamlinger og kunstkritikk. Kunstnerrollen ble profesjonalisert.

Deretter følger et fokus på Wien, med blant annet Wiener Werkstätte og Gustaf Klimt. Her ble det produsert Gesamtkunstwerk, hvor designere, arkitekter, keramikere, motetegnere og reklamefolk ga uttrykk for den nye livsfølelsen, og så de ulike materialene og tradisjonene under ett. Et annet viktig punkt er Bauhaus, som vokste ut av det som var en kunst- og håndverksskole.

– Bauhaus prøvde å beholde og bringe med seg menneskenes behov for sanselig glede og skjønnhet inn i den nye designen som skulle møte kravene og behovene og muligheten til dette nye samfunnet.

Vesten i krise

I krigsårene vendte både de totalitære regimene, i Sovjetunionen og Nazi-Tyskland, og den frie verden tilbake til tradisjonelle billedformer.

– Kanskje kan dette sees som svar på tidens kaotiske oppløsning av verdier. Samtidig oppstod også dada og surrealisme, som nettopp forsøkte å se inn i dette kaoset. Her fordyper vi oss i psykoanalysen og det irrasjonelle, og leser tekster om menneskets drømmer og drifter som ledd i de samfunnsmessige omveltningene.

Den moderne kunsten emigrerte til Amerika. Dette skjedde helt fysisk, i form av mennesker som rømte fra 2. verdenskrig.

– Det som kalles New York-skolen vokste frem, og åpnet en radikalt ny måte å tenke billedkunst på. Der man tidligere hadde krympet dimensjoner og overføring av vår verden inn i en billedverden, ble verkene nå satt i det samme fysiske, sanselige rommet som betrakterne.

Samtid og framtid

Forelesningene fortsetter med minimalisme, og deretter en avstikker med utviklingen av moderne dans. Så kommer video og performance inn, som en videreutvikling av det å tenke kropp, sansning og gjenstander i interaksjon.

– Vi avslutter med artikler om postmodernismen, med blandingen av medier og tradisjoner, og vending mot tekst, appropriasjon og events og happenings.

Hva følger etter postmodernismen? Thorkildsen peker mot de digitale apparatene, men tar samtidig et overraskende sveip til hjemlige trakter og viser at framtiden bygges på fortiden:

– Medievirkeligheten blir stadig mer påtrengende, både som noe man henter bilder ut av og for spredning og deling. For meg handler dette derimot ikke bare om nettverk og spredning som foregår elektronisk. Drammens Museum har nydelig folkekunst med rosemaling. Vi har vane for å betrakte denne tradisjonen som unikt norsk, men den består av hybrider som har hentet impulser fra ulike verdenshjørner. Dette er også en form for nettverk, det har også foregått lenge før Internett ble oppfunnet, sier Åsmund Thorkildsen.

Åsmund Thorkildsen, f. 1954

• Norsk museumsleder, kurator og skribent
• Direktør for Drammens Museum siden 2001
• Har tidligere vært intendant ved Kunstnernes Hus 1988–99, og direktør for Astrup Fearnley Museet 1999–2001.
• Les mer om forelesningsrekken. Påmelding er ikke lenger mulig, forelesningsrekken er fulltegnet.