Henriette Blakstad om PPU i teater
Henriette Blakstad har 29 år som scenekunstner bak seg. Her forteller hun hva som fikk henne til å søke seg til praktisk-pedagogisk utdanning, og hun deler sine erfaringer fra studiet med oss.
Hvem er du og hva er din bakgrunn?
Jeg er skuespiller, regissør, koreograf, pedagog/veileder og tekstutvikler. I tillegg designer og syr jeg kostymer, er god til å snekre, nysgjerrig, filosofisk og forskende. Min nærmeste familie og mine venner betyr mye for meg, jeg liker å si at gjennom dem og kunsten blir jeg til.
Jeg har de siste 10 årene vært kunstnerisk leder for (regi og konseptutvikling), og driftet kompaniet, Vertical Island Concepts (tidl. Phoenix Conceptual Theatre) sammen med scenograf og partner Mariann Rostad. I tett samarbeid med Ibsen International har kompaniet vist sine produksjoner i Beijing, Guangzhou og Singapore. Som skuespiller jobber jeg nå med bl.a. Marius Kolbenstvedt, Animalske Produksjoner og Grusomhetens Teater.
Til sammen har jeg 29 års virke som scenekunstner/performativ kunstner. Jeg har tilhørighet i samtidsteatret, det har vært mer enn 120 prosjekter innen mange ulike sjangere og metoder før jeg tydeligere kunne definere et kunstnerisk ståsted. Jeg har hatt en sterk base fra dansen hvor jeg har virket innen nesten alle sjangere. Det var KHiO som 16 åring, BA i klassisk, jazz og moderne dans. Nasjonalballetten, Carte Blanche, musikaler, skuespillerutdanning fra NISS (i dag Westerdals, Høyskolen Kristiania). Jeg har jobbet ved institusjoner som Teater Ibsen, Det Norske Teatret, Den Nationale Scene m.fl., men i hovedsak har jeg jobbet i det frie kunstfeltet med Teater Grimsborken, Torgunn Produksjoner, Hildebrand Produksjoner m.fl. Jeg har drevet eget studio; STUDIO 18, driftet morgentrening for scenekunstnere i samarbeid med Norsk Skuespillersenter, bidratt til internasjonal animasjons-kortfilm-festival med visning av 90 kortfilmer, og vært leder for Unima Norge. Jeg har undervist ved kulturskoler, NISS (Westerdals), Lillestrøm Videregående- Drama, gitt workshoper ved Norsk Skuespillersenter, Det Norske Teatret, i Beijing, Singapore og New York.
Hvorfor søkte du PPU og KHiO?
Jeg hadde undervist forholdsvis mye før jeg søkte PPU-Teater. Det var noen lengre strekk, men i hovedsak var det snakk om kortere undervisningsperioder og workshops. Jeg har alltid satt pris på å undervise og jeg har nå som mål å jobbe i undervisningssituasjoner der jeg kan ha lengre undervisningsperioder med samme elevgruppe, med større mulighet for oppfølging, veiledning og utvikling. Jeg hadde behov for større bevissthet og faglig kompetanse som faglærer og teaterpedagog. Kunstfagutdannelsen min tok jeg i ung alder og begynte å jobbe profesjonelt fra jeg var 17år gammel, det styrket behovet for å studere i voksen alder.
Jeg likte den faglige bredden studiet presenterte meg for: ulike pedagogiske teoretikere, utviklingspsykologi, filosofi, etikk, fagdidaktikk, sosiologi, motivasjon, teaterhistorie, kreativitet, improvisasjon, vitenskapsteori, flerkulturelt perspektiv, estetikk, praktiske workshoper innen teaterfaget, mye praksisundervisning, og personlig oppfølging og veiledning fra praksislærere. Når jeg nå gjør en oppsummering kun få uker før eksamen og avslutning av studiet, vil jeg si at studiet har overgått alle mine forventninger. Jeg har fått med meg mye ny, og for meg som lærer, viktig kunnskap om mennesket sett opp mot samfunn og kultur, fysisk og psykisk utvikling, tilhørighet og identitet.
Hvordan er det å være student på PPU og KHiO?
I dette studiet har jeg opplevd stor personlig vekst og modning ved alt jeg har blitt presentert for, og som jeg har praktisert og reflektert over.
Mitt kunstfag har lært meg å være åpen og lyttende. Jeg er god på å ta impulser, være plastisk og dynamisk. Jeg kommer fra en tradisjon hvor jeg i hovedsak jobber forskende, improvisatorisk, praktisk utøvende og lite akademisk rettet. Det har vært noen tøffe runder med skriftlige innleveringer som måtte re-skrives og leveres på nytt. Fordi jeg har dysleksi har det nok vært litt ekstra arbeid for meg, men nå erfarer jeg gevinsten av mitt langsomme jevne arbeid, jeg opplever å eie egen kunnskap. Da blir det inspirerende og gøy.
Jeg hadde et sterkt ønske om endring da jeg begynte på PPU-studiet, og endring fremkaller ofte motstand. Det kreves et bevisst arbeid, stor innsats, og også mye hvile for all kreativitet og underbevisste tankeprosesser. Jeg har vært i endring, endring til det bedre, mulig har det blitt litt lite hvile, men det man er bevisst og erkjenner, kan man justere. Hvile vil komme.
Har dette studiet påvirket deg som utøver/kunstner?
Jeg har etablert tydeligere kunstnerisk identitet og tilhørighet og jeg opplever å ha fått et meget godt fundament, som har styrket min person. Det har vært en dannelsesprosess som jeg er utrolig glad for å ha vært igjennom. Jeg vet at det påvirker og styrker kunsten inn i det pedagogiske. De er fine makkere kunsten og pedagogikken. Jeg har hatt en kompani i dvale i tre år, nå har det våknet til liv igjen med nytt navn, det blir spennende å se hvor Vertical Island Concepts tar veien, påvirket av prosesser, tenkning og definisjoner jeg har foretatt gjennom studieløpet.
Jeg kjenner meg for tiden som en stor sensorisk skapning fullastet med nye tanker, drømmer og visjoner.
Hvordan ser du for deg din videre yrkeskarriere?
Jeg har lyst på en undervisningsstilling hvor jeg kan jobbe med kunstfaglig utvikling over lange tidsløp. Jeg håper at det ikke vil gå for lang tid fra jeg er ferdig med studiet til en sånn mulighet dukker opp. Kombinasjonen undervisning og eget kunstnerskap har jeg tro på, jeg kan ikke leve kun av min kunst, hvis det blir et press får jeg ikke til å skape.
Hva brenner du for og hvilke visjoner har du?
Jeg er samfunnsengasjert, natur-, dyre- og menneske-vern. Ivaretagelse av planetens ressurser og å være en aktiv bidragsyter til å gjøre noe godt for noen hver dag er viktige verdier. Gjennom det kunstpedagogiske ønsker jeg å bidra til god kommunikasjon og aksept selv om man ikke nødvendigvis er enig, bestevenner, eller deler lik kultur. Kunne etablere et godt menneskelig identitetsgrunnlag som skaper trygge individer som har et godt dannelsesgrunnlag rustet for vær og vind.
Jeg vil jobbe videre kunstfaglig med utvikling av egen metode; kunne se kunstfaget opp mot samfunnsstrukturer og definerte samfunnsbehov, og opparbeide evnen til faglig å kunne argumentere godt for verdien av mitt kunstfag lokalt og globalt.