Henriette Blakstad om PPU i teater

Hvem er du og hva er din bakgrunn?

Jeg heter Henriette Blakstad, jeg er 45 år gammel, har to barn i tenårene og er partner med Mariann. Nå er jeg mest student. Min nærmeste familie og mine venner betyr mye for meg, jeg liker å si at gjennom dem og kunsten blir jeg til. Jeg er en skapende kunstner. Jeg er skuespiller, regissør, koreograf, pedagog/veileder og tekstutvikler. I tillegg designer og syr jeg kostymer, er god til å snekre, nysgjerrig, filosofisk og forskende.
Jeg har 29 års virke som scenekunstner/performativ kunstner. Jeg har tilhørighet i samtidsteatret, og det har vært mer enn 120 prosjekter innen mange ulike sjangere og metoder før jeg tydeligere kunne definere et kunstnerisk ståsted. Jeg har hatt en sterk base fra dansen hvor jeg har virket innen nesten alle sjangere, det var KHiO som 16-åring, BA i klassisk, jazz og moderne dans. Nasjonalballetten, Carte Blanche, musikaler, skuespillerutdanning fra NISS (i dag Westerdals, Høyskolen Kristiania). Jeg har jobbet ved institusjoner som Teater Ibsen, Det Norske Teatret, Den Nationale Scene m.fl., men i hovedsak har jeg jobbet i det frie kunstfeltet med Teater Grimsborken, Torgunn Produksjoner, Hildebrand Produksjoner m.fl. Jeg har drevet eget studio; STUDIO 18, driftet morgentrening for scenekunstnere i samarbeid med Norsk Skuespillersenter, bidratt til internasjonal animasjons-kortfilm-festival med visning av 90 kortfilmer, og vært leder for Unima Norge. Jeg har undervist ved kulturskoler, NISS (Westerdals), Lillestrøm Videregående- Drama, gitt workshoper ved Norsk Skuespillersenter, Det Norske Teatret, i Beijing, Singapore og New York.
Jeg har de siste 10 årene vært kunstnerisk leder (regi og konseptutvikling), og driftet kompaniet, Vertical Island Concepts (tidl. Phoenix Conceptual Theatre) sammen med scenograf og partner Mariann Rostad. I tett samarbeid med Ibsen International har kompaniet vist sine produksjoner i Beijing, Guangzhou og Singapore. Som skuespiller jobber jeg nå med bl.a. Marius Kolbenstvedt, Animalske Produksjoner og Grusomhetens Teater.

Hvorfor søkte du PPU og KHiO?

Jeg hadde undervist forholdsvis mye før jeg søkte PPU-Teater. Det var noen lengre strekk, men i hovedsak var det snakk om kortere undervisningsperioder og workshops. Jeg har alltid satt pris på å undervise, og jeg ønsket nå å tilrettelegge for at jeg kunne undervise mer og helst under andre forhold.
Jeg har nå som mål å jobbe i undervisningssituasjoner der jeg kan ha lengre undervisningsperioder med samme elevgruppe, med større mulighet for oppfølging, veiledning og utvikling. Jeg har behov for større bevissthet og faglig kompetanse som faglærer og teaterpedagog. Kunne bevisstgjøre og tydeliggjøre mitt kunstpedagogiske ståsted.
Jeg ønsker å lære mer om ulike strukturer og rammer for undervisning, kunne bli mer bevisst min faglige kompetanse og kunnskap, og tydeliggjøre ulike metoder og kunstperspektiver innen dette.
Jeg hadde tatt kunstfagutdannelsen min i ung alder og begynte å jobbe profesjonelt fra jeg var 17 år gammel, det styrket behovet for å studere i voksen alder.
Studiet ville presentere meg for ulike pedagogiske teoretikere, utviklingspsykologi, filosofi, etikk, fagdidaktikk, sosiologi, motivasjon, teaterhistorie, kreativitet, improvisasjon, vitenskapsteori, flerkulturelt perspektiv, estetikk, praktiske workshoper innen teaterfaget, mye praksisundervisning, og personlig oppfølging og veiledning fra praksislærere. Jeg likte den faglige bredden studiet presenterte meg for. Når jeg nå gjør en oppsummering kun få uker før eksamen og avslutning av studiet vil jeg si at studiet har overgått alle mine forventninger. Jeg har fått med meg mye ny og for meg viktig kunnskap om mennesket som lærer sett opp mot samfunn og kultur, fysisk og psykisk utvikling, tilhørighet og identitet.

Hvordan er det å være student på PPU og KHiO?

I dette studiet har jeg opplevd stor personlig vekst og modning ved alt jeg har blitt presentert for, har praktisert og reflektert over.
Mitt kunstfag har lært meg å være åpen og lyttende. Jeg er god på å ta impulser, være plastisk og dynamisk. Jeg kommer fra en tradisjon hvor jeg i hovedsak jobber forskende, improvisatorisk, praktisk utøvende og lite akademisk rettet. Det har vært noen tøffe runder med skriftlige innleveringer som måtte re-skrives og leveres på nytt. Jeg har mange års kunstnerisk virke, dette gjør at jeg definerer fra et bredt perspektiv, det er mange tanker, det har tatt tid å spisse mine definisjoner. Jeg som person måtte gjennom studiet aktivt bevisstgjøre meg egen læringsstrategi for å opprettholde motivasjonen. Jeg jobbet fokusert og jevnt hver dag, systematiserte, hadde langsiktige prosessmål og minimalt fokus på prestasjonsmål. Fordi jeg har dysleksi har det nok vært litt ekstra arbeid for meg, men nå erfarer jeg gevinsten av mitt langsomme jevne arbeid, jeg opplever å eie egen kunnskap. Da blir det inspirerende og gøy.
Jeg hadde et sterkt ønske om endring da jeg begynte på PPU-studiet, og endring fremkaller ofte motstand. Det kreves et bevisst arbeid, stor innsats, og også mye hvile for all kreativitet og underbevisste tankeprosesser. Jeg har vært i endring, endring til det bedre, mulig har det blitt litt lite hvile, men det man er bevisst og erkjenner, kan man justere. Hvile vil komme.
Studiet har gode lærere med sterk fagkompetanse, at jeg får lånekort på ubestemt tid ved KHiO´s bibliotek etter endt studie er en premie i seg selv!

Har dette studiet påvirket deg som utøver/kunstner?

Jeg har etablert tydeligere kunstnerisk identitet og tilhørighet.
Jeg opplever å ha fått et meget godt fundament, som har styrket min person.
Jeg opplever at det vil styrke alt jeg måtte velge å ta fatt i.
Det har vært en dannelsesprosess som jeg er utrolig glad for å ha vært igjennom.
Jeg er kunstner og vil finne kunsten uansett hva jeg fokuserer på eller arbeider med.
Jeg vet at det påvirker og styrker kunsten inn i det pedagogiske. De er fine makkere kunsten og pedagogikken.
Jeg har hatt en kompani i dvale i tre år, nå har det våknet til liv igjen med nytt navn, det blir spennende å se hvor Vertical Island Concepts tar veien, påvirket av prosesser, tenkning og definisjoner jeg har foretatt gjennom studieløpet.
Jeg kjenner meg for tiden som en stor sensorisk skapning fullastet med nye tanker, drømmer og visjoner.

Hvordan ser du for deg din videre yrkeskarriere? 

Jeg har lyst på en undervisningsstilling hvor jeg kan jobbe med kunstfaglig utvikling over lange tidsløp. Jeg håper at det ikke vil gå for lang tid fra jeg er ferdig med studiet til en sånn mulighet dukker opp. Jeg følger med.
Jeg vil jobbe med lang utviklingsprosess mht. Vertical Island Concepts, jeg ser det som mulig å kombinere undervisning og konseptuell kunstnerisk virksomhet. Jeg kan ikke leve kun av min kunst, hvis det blir et press får jeg ikke til å skape. Derfor har jeg tro på kombinasjonen undervisning og eget kunstnerskap. I utvikling av egne kunstneriske verk jobber jeg innenfor lange tidsrammer og trenger det. Innen undervisning vil jeg jobbe innenfor andre tidsrammer, begge ledd vil kunne styrke hverandre.

Hva brenner du for og hvilke visjoner har du?

Jeg er samfunnsengasjert. Natur, dyre- og menneske-vern. Ivaretagelse av planetens ressurser og være en aktiv bidragsyter til å gjøre noe godt for noen hver dag er viktige verdier. På nasjonalt plan er jeg engasjert i å forhindre oljeboring i Lofoten, få folk over fattigdomsgrensen, dempe konsumeringskulturen, tydeliggjøre truede dyrearter på vår nasjonale rødliste for utrydningstruede dyr, Gaupa står blant dem øverst på listen, ulven kjenner vi alle godt til.
Gjennom det kunstpedagogiske ønsker jeg å bidra til god kommunikasjon og aksept selv om man ikke nødvendigvis er enig, bestevenner, eller deler lik kultur. Kunne etablere et godt menneskelig identitetsgrunnlag som skaper trygge individer som har et godt dannelsesgrunnlag rustet for vær og vind.
Jeg vil jobbe videre kunstfaglig med utvikling av egen metode; kunne se kunstfaget opp mot samfunnsstrukturer og definerte samfunnsbehov, og opparbeide evnen til faglig å kunne argumentere godt for verdien av mitt kunstfag lokalt og globalt.