For Gaza

Hovedformålet for de 13 norske universiteter og høyskoler som har gått sammen for å etablere Norsk konsortium for palestinsk høyere utdanning (NorPal) er å mobilisere og koordinere ressurser som kan bidra til å støtte og gjenoppbygge Palestinsk høyere utdanning. Også flere utdanningsinstitusjoner er i ferd med å slutte seg til konsortiet.

– Så vidt vi vet, er dette konsortiet det første i sitt slag i verden, og NorPal håper også å bli et godt eksempel for andre land, sier rektor Marianne Skjulhaug.

Utdanningssystemet i Palestina er under systematisk angrep. Likevel har flere palestinske studenter og akademikere fortsatt både undervisning og forskning på tross av at samtlige institusjoner ligger i ruiner.

– Konsortiet ønsker at universiteter og høyskoler på Vestbredden blir en del av de aktiviteter som konsortiet engasjerer seg i. Et slikt bredere samarbeid tar sikte på samarbeidsprosjekter som kan bidra til å bygge et robust utdanningssystem. Kunstakademiet her på KHiO har jo hatt et langvarig samarbeid med Ramallah, og vi ønsker å jobbe videre med ansatte og studenter der.

De konstituerte institusjonene forplikter seg med en økonomisk medlemsavgift basert på størrelse på institusjonen og i ulike arbeidsgrupper.

– Da jeg hørte om initiativet, tok jeg kontakt med Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Norges musikkhøgskole, som begge gjerne ville bidra i dette arbeidet. Vi har i første omgang gått sammen om det økonomiske, men ser for oss at det også kan være aktuelt å samarbeide på andre måter.

Norske universiteter med nytt samarbeid for palestinsk høyere utdanning | SAIH

Rektor Marianne Skjulhaug foran verket Eidsvollsplass av Terje Grimen, masterstudent ved kunst og håndverk, under forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland sitt besøk i juni. Foto: Mina Wang-Andersen/KHiO

Samarbeidets tid

– Samarbeidets tid er nå, sier Helle Siljeholm, stipendiat på dans. Vårt samfunn er bygget på frie institusjoner, det må det også finnes i Gaza, og ellers i Palestina. Vi som fremdeles har ytringsfrihet må bruke den nå. Gaza er viktig for hva slags samfunn vi ønsker oss i fremtiden og hva slags utdanningsinstitusjoner vi ønsker oss.

Siljeholm har selv engasjert seg, og KHiO, til samarbeid med kunstnere fra Palestina. Blant annet gjennom et samarbeid med Showbox i regi av Scenekunstbruket der hun inviterte dansegruppen Stereo48 fra Nablus, en by innenfor de okkuperte palestinske områdene. Gruppen kombinerer palestinsk folkedans med breakdans og utforsker hvordan dans kan brukes som et strategisk verktøy for å adressere både sosiale og individuelle tema i det palestinske samfunnet. Studenter fra dans, kunst og håndverk, teater, design og kunstakademiet ble blant annet invitert til en samtale med gruppen.

– I en verden med stadig økende grad av manipulasjon av virkeligheten er kunnskap viktigere og viktigere, samt fysisk tilstedeværelse og samarbeid. Der utdanning kan spille en viktig rolle, er i etableringen av langsiktige samarbeid, som forhåpentligvis ikke blir så sårbare for politiske vinder. Altså langsiktige samarbeid for utdanning, som ikke nødvendigvis kommer inn under bistandsbudsjettet.

Fra samtalen med den palestinske dansegruppen Stereo48 på KHiO. Gruppen var invitert av stipendiat Helle Siljeholm (t.h.). Foto: Tine Valavuo Tyldum, Scenekunstbruket

Siljeholm har selv opplevd sårbarheten i å være finansiert med bistandsmidler, da hun og koreograf Sara Christophersen gjennom 10 år (2008 - 2017) arbeidet i ulike, flerårige samarbeidsprosjekter med lokale danse- og kunstorganisasjoner i Palestina. Målet var utvikling av særlig den palestinske dansescenen gjennom den lokale palestinske organisasjonen Sareeyyet Ramallah - First Ramallah Group.

– Til tross for at de lokale prosjektene gikk meget bra, og det norske representasjonskontoret til palestinske myndigheter var veldig godt fornøyd med arbeidet- så fikk ikke vår lokale samarbeidspartner nye tilskudd da FRP og Høyre kom i regjering hjemme i Norge, fordi de kuttet i bistandsbudsjettet. Dette var et prosjekt hvor norske involverte aktører lærte minst like mye som de palestinske aktørene. Bistand er et misvisende ord for den faglige, gjensidige utvekslingen og utviklingen som skjer hos begge parter. Det gir et skjevt inntrykk av gjensidigheten i samarbeidet, samtidig som det gjør samarbeidsprosjekter unødvendig sårbare, særlig for de lokale samarbeidspartnerne.

Siljeholm nevner også andre tiltak hun mener institusjoner bør ta et tydelig standpunkt til.

– Nylig satt jeg i styret i UKS (Unge Kunstnernes Samfunn), på generalforsamlingen der gikk medlemmene inn for å tilslutte seg BDS, den palestinsk initierte boikottbevegelsen: Boycott, Divest and Sanction. Kunstnernes Hus og Skuespillerforbundet har fulgt opp og gjort det samme. Det å ikke investere i okkupasjon og apartheid er viktig.

Innføringen av skolepenger for internasjonale studenter utenfor EU/EØS har skapt økonomiske utfordringer i forhold til å kunne ta imot studenter utenfor Europa. Et utdanningsår på KHiO koster ca en halv million alt etter hvilket fag man velger.

– Jeg mener at staten må kunne gjøre unntak for studenter fra Gaza på samme måte som studentene fra Ukraina. Et folkemord må jo være en unntakstilstand.

Utdanningssamarbeid

KHiO ser etter flere måter å støtte utdanningsinstitusjoner, studenter og ansatte i og fra Palestina.

Innføringen av studieavgiften i 2024 gjør det vanskelig å tilby ordinære studieplasser til studenter utenfor EU/EØS. Som et eksempel var 49% av Kunstakademiets søkere fra ikke-EU land i 2023, før innføring av studieavgiften, og de siste årene var mellom 4-6 studenter fra land utenfor EU/EØS. I år kom 36 % av søkerne fra land utenfor EU, 19% ble innkalt til intervju, 3 studenter fikk plass, men har måttet si fra seg plassen. 72% av neste års MA klasse er fra Skandinavia.

Kunstakademiet har tidligere hatt utvekslingsavtale med Ramallah i Palestina. Antonio Cataldo, dekan på kunstakademiet forteller at de har fortsatt å opprettholde en dialog med nåværende og tidligere studenter fra Palestina for å se på muligheter til å tilby utveksling og/eller undervisning for studenter som er interessert.

– Vi jobber for å finne institusjoner,  der vi kan samarbeide om undervisningsopplegg for palestinske studenter. I tillegg ser vi for oss videre samarbeid med lokale universiteter eller utdanningsprosjekter i Palestina, der vi har hatt en god opplevelse for studenter og professorer her og i Palestina med den ti-årig samarbeid med kunstakademiet i Ramallah, som i 2017 gikk inn i Birzeit University. 

Kunstakademiet i Ramallah feirer 10 års suksess

Avgangsseremoni ved International Art Academy - Palestine (IAAP) i Ramallah, 2017.

Kunstakademiet i Ramallah var et pionér-prosjekt, med ny pedagogikk som lærte studentene å jobbe selvstendig og stille kritiske spørsmål. 50% av utdannelsen var selvstendig arbeid gjennom studiopraksis. Kunstakademiet var ansvarlig for å etablere studieprogrammet og tildele avgangsbevis. Tilbudet var nesten gratis takket være støtte fra UD, som hadde stor tro på prosjektet, som også ble en suksess. Allerede de første årene ble Kunstakademiet i Ramallah verdenskjent, de hadde et utrolig internasjonalt nettverk, som også KHiO fikk nyte godt av.

– Målet var å etablere et studieprogram for bachelorutdanning i billedkunst, lokalt, med internasjonal anerkjennelse. Dét målet ble nådd da Kunstakademiet i 2017 ble del av bachelorprogrammet til Birzeit University. Vi ser for oss å samarbeide videre med eksisterende infrastrukturer, men også med grasrotorganisasjoner som har forsøkt å fortsette å være aktive i regionen eller blitt tvangsdrevet i løpet av de siste to årene. I tillegg har vi studenter fra Palestina som nå går ut fra masterutdanning hos oss, som vi vil holde kontakten med for videre samarbeid med dem og deres kontaktnett.

I skrivende stund har forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland uttalt at regjeringen ønsker å gjøre det gratis for studenter utenfor EU/EØS å studere i Norge igjen. Forslaget krever en lovendring vedtatt i Stortinget. Derfor er det usikkert når og om det blir gjennomført.

For you

Ayman AlAzraq, er en av dem som kom til Norge i forbindelse med utvekslingsavtalen KHiO hadde med Ramallah. Han kom til Oslo i 2006, et år før opprettelsen av kunstakademiet, det var allerede opprettet utvekslingsstipend og workshops der studenter og ansatte fra både Norge og Ramallah deltok.

– KHiO kjenner situasjonen i Palestina bedre enn noen, gjennom dette over ti år lange samarbeidet. Slik jeg ser det er KHiO den beste  institusjonen til å lede et initiativ rettet mot palestinske kunstnere. De fleste kunstnerne har bachelorgrad – la dem få studere på masterprogrammet til KHiO. Eller det kan opprettes kunstnerresidency eller utvekslingsprogram der de får anledning til å vise sin stemme. Gi dem en sjanse til å være kunstnere og vise seg frem for verden med kunsten sin på egne soloshow som andre kunstnere. Institusjoner som Kulturdirektoratet, Kulturrådet og andre som har investeringsmuligheter - må også ta ansvar. Med tanke på situasjonen i Gaza nå, burde det være rom for unntak og spesielle tiltak, som tillater kunstnere fra Palestina å søke på ulike stipender, selv om de ikke oppfyller alle kriterier. Dette ble gjort for folk fra Ukraina, og burde også gjøres for Palestina, ellers er det som om den norske stat sier at vi palestinere ikke er like mye verdt som andre mennesker. 

Kunstner, filmskaper og kurator AlAzraq sier at kunstnerne trenger økonomisk støtte, men også mental støtte. At noen ser dem. Han legger til at når nasjonale institusjoner som Nasjonalmuseet tier stiller og utelater den palestinske narrativet, så bidrar det til et gjentagende mønster av utestenging.

– Det er veldig vanskelig å få kunstnernes arbeider ut av Gaza. Vi inviterte nylig ti kunstnere fra Gaza til å bidra på en utstilling her i Oslo. De fleste arbeidene var naturlig nok foto- og videoverk, av praktiske årsaker. Men vi har også koblet kunstnere i Gaza med kunstnere i Norge, for at de som er i Gaza skal kunne instruere kunstnere i Norge til å lage kunsten deres. Blant annet laget Carmel Alabbasi, masterstudent på kunstakademiet og selv fra Gaza, en 170 cm høy statue på vegne av kunstneren Mustafa Mohanna i Gaza. Denne står nå ved Tenthaus galleri i Maridalsveien 3.

Utstillingen med tittelen For you er en videreutvikling av prosjektet Artist to artist, initiert for to år siden av Al-Azraq, og Shareef Sarhan, grunnlegger av Shababeek Art Center i Gaza city.

– Shababeek var stedet der unge kunstnere i Gaza kunne arbeide og stille ut som kunstnere. De fikk tilgang til atelier å arbeide på i kortere perioder, noe som har vært veldig vanskelig å finne i Gaza. Det var et levende sted for samtidskunstmiljøet i Gaza. I april 2024 ble senteret bombet i et israelsk angrep og det ligger nå i ruiner.

Al-Azraq har også kontakt med kunstnere som har kommet seg ut av Gaza til land som Egypt og Sør-Afrika.

– De har det veldig vanskelig, de bor uten papirer og får derfor ikke rettigheter som arbeidstillatelse, flere har barn som ikke får gå på skole. Kan vi gi dem en sjanse som kunstner i Norge, om så bare for et år, så får de en mulighet til å vise seg frem for verden, selge kunsten sin og tjene penger til familiene sine. I Frankrike har man blant annet en ordning med visum og residency til Artists under risk.

Under den nylige utstillingen For you var et rom dedikert til fotografen Fatma Hassona, som var en del av det norsk-palestinske samarbeidsprosjektet Artist to artist i 2021 og 2023, blant annet med utstillinger på Fotogalleriet i Oslo. I april i år ble hun og ti familiemedlemmer drept. Hun var 25 år og skulle gifte seg et par dager senere. Kort tid før hun døde i det israelsk angrep, skrev hun på Instagram: -Hvis jeg dør, vil jeg ha en høylytt død. Jeg vil ikke bare være “siste nytt” eller et nummer i en gruppe. Jeg vil ha et dødsfall som verden vil høre om, og en innvirkning som vil forbli i tiden, og et tidløst bilde som ikke kan begraves av tid eller rom.

– I Gaza tør ikke fotografer å bruke kamera lenger, de bruker mobilene sine, fordi de vet at de står i fare for å bli angrepet. På samme måte som leger ikke tør bruke navnet sitt av fare for å bli tatt livet av. Uansett hva man måtte mene om Palestina, så handler dette om mennesker. Det handler om å være menneske.

Al Haye Helwa – Livet er vakkert

Mohamed Jabaly er en prisvinnende palestinsk filmskaper. Hans siste film Livet er vakkert – Al Haye Helwa fikk i 2023 pris for beste regi under IDFA i Amsterdam, verdens største og viktigste dokumentarfilmfestival og prisen Best Nordic Documentary på Nordic Panorama i 2024. Nå avslutter han sin master ved kunstakademiet og hans avgangsprosjekt er et fysisk verk.

– Jeg har laget et telt av mine egne klær fra ulike perioder og steder i mitt liv. Det er et intimt arbeid der jeg har sydd sammen klærne til et telt med mine egne hender. Jeg er jo i utgangspunktet en filmskaper, så det har vært en spesiell opplevelse å arbeide med hendene på denne måten. Verket er en refleksjon av det som har vært i hodet mitt de siste to årene. Og et bilde på den skjøre strukturen folket mitt lever under. Tittelen er My tent is not a shelter.

Detalj My Tent Is Not A Shelter, Mohamed Jabaly. Foto: Thando Beau Sikawuti.

Jabaly kom til Tromsø i 2014, som en del av en kulturutveksling mellom Vennskapsbyene Tromsø og Gaza. Han skulle i utgangspunktet bli en måned i forbindelse med Tromsø filmfestival TIFF, men opplevde å bli værende fast da grenseovergangen Rafah ble stengt. Dette skildrer han i filmen Livet er vakkert. Etter flere år i Tromsø reiste han til Oslo for å ta master ved Kunstakademiet.

– Det har vært veldig godt å være del av en gruppe mens dette folkemordet har pågått. Både ansatte og studenter bryr seg og sjekker om jeg og min medstudent Carmel, som også er fra Gaza, har det bra. Etter å ha satt opp avgangsutstillingen på Kunstnernes hus, hadde vi alle en felles middag sammen og det var godt å se på alt vi har oppnådd de siste to årene.

Jabaly er også engasjert i Palestinsk filminstitutt og var nylig i Cannes.

Cannes 2025 — Palestine Film Institute

– Det er frivillig arbeid og betalingen er fornyet motivasjon og en stemme i den kampen vi lever i. Det er et “statement” i seg selv å være der. Vi har mistet alt, men forhåpentligvis ikke stemmen vår.

Mohamed Jabaly mener det er flere ting en institusjon som KHiO kan og bør gjøre.

– Kulturell boikott er et kraftfullt verktøy som institusjoner kan bruke. Institusjonell makt kan også skape politisk press. Som kunstner trenger man ikke være i fremste rekke på barrikadene, men bruk kunsten din som en stemme, i samtiden, men også for ettertiden, slik at historien husker Norge som et land som anerkjente Palestina som egen stat. KHiO kan være et eksempel for andre institusjoner, og for å få til det er det viktig med en åpen kommunikasjon. At KHiO nå forplikter seg i NorPal samarbeidet gir håp. Jeg kan kjenne omsorgen som kommer fra institusjonen. Det har vært et godt ly for meg å være her.

Jabaly har flere planer etter KHiO, men hjem kan han ikke reise.

– I går snakket jeg med min far på telefonen, han fortalte at tre unge mennesker var drept rett utenfor dagen før, den ene var min brors barndomsvenn. Det er vanskelig å opprettholde sin mentale helse og seg selv som kunstner i det folkemordet vi opplever mens vi er i utlendighet. Vi ønsker at dere skal føle vår kamp så den kan slutte raskere. Mitt motto er Al Haye Helwa – Livet er vakkert – kanskje ikke nå, men i morgen eller neste år. Det er det jeg ønsker å leve for.

Norsk konsortium for palestinsk høyere utdanning (NorPal)

For å realisere formålet med konsortiet er organiseringen basert på følgende premisser: 1) At organiseringen gir rom for god forankring og mulighet for initiativ blant ledere, ansatte og studenter ved våre institusjoner, 2) At organiseringen sikrer koordinering med relevante offentlige organisasjoner og hjelpeorganisasjoner, 3) At organiseringen bygger robuste og langsiktige samarbeid med Palestinske universiteter og høyskoler, 4) At organiseringen åpner opp for samarbeid med relevante internasjonale partnere og 5) At organiseringen legger til rette for at konsortiet kan innta en aktiv rolle i den offentlige samtalen og kontakten med politiske myndigheter om nasjonale virkemidler. Ett eksempel kan være et eget Palestina-program for å finansiere palestinske forskere og felles FoU-prosjekter mellom palestinske og norske universitetsmiljøer i regi av Norges forskningsråd, tilsvarende satsningen på Ukraina.

Ambisjonen vår i Konsortiet er å utvikle en organisasjonsmodell og finansieringsform som gir tilstrekkelig med administrative ressurser og utviklingskapasitet, samtidig som den er så ubyråkratisk, fleksibel og så lett skalerbar som mulig.

Deltagende institusjoner per dato:

· Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

· Høgskolen på Vestlandet

· Høgskolen i Østfold

· Kunsthøgskolen i Oslo

· NMBU

· Norges musikkhøgskole

· NTNU

· OsloMet

· Universitetet i Oslo

· Universitetet i Stavanger

· Universitetet i Sørøst-Norge

· Universitetet i Tromsø

· VID vitenskapelige høyskole

· Norsk studentorganisasjon

· SAIH

Ledelse: NTNU, ved prorektor for samfunnsansvar og formidling, Monica Rolfsen

Administrativ koordinator: SAIH.

Mulige satsingsområder i oppstarten

Utviklingen av konkrete satsingsområder innen konsortiet må basere seg på behovsanalyser og der hvor konsortiets og dets medlemmer har relevante ressurser og muligheter. Gitt den langsiktige og brede tilnærmingen til konsortiet, må oppstarten kjennetegnes av en åpen og fleksibel tilnærming til hva som settes i gang og på hvilken måte, og der behovet for læring og justering av tilnærminger og aktiviteter skjer kontinuerlig. Rent konkret er det skissert opp noen mulige arbeidsgrupper der representanter fra de ulike institusjonene er tenkt å bidra.