Den store pardanseren

Når du skubber deg gjennom høstkalde gater i Oslo, blanke av regn og sleipe av gule blader, kan det hende du går forbi Zoltan Szolnoki, som med sine briller og grånende skjegg kan forlede deg til å tro at han er en ganske vanlig mann. Det er lite som ved første blikk avslører at han i 22 år danset klassisk ballett på toppnivå, og at veien til Oslos viktigste dansescene i Den Norske Opera og Ballett gikk gjennom Jernteppet.

–Det var flere måter å komme seg til Vesten fra Ungarn på. Man kunne hoppe av, men da kunne man aldri vende tilbake. Jeg valgte å undertegne en kontrakt som ga myndighetene i Ungarn rett til ti prosent av alt jeg tjente. På den måten kunne jeg arbeide i Vesten og samtidig ha et håp om å se familien min igjen, forteller han.

Nye utfordrende oppgaver

Etter 12 år på scenen til den ungarske nasjonalballetten, fikk han på denne måten kommet seg unna det kommunistiske regimet i Ungarn med kone og barn, og havnet i Oslo. Det var 1983. I seks år måtte han betale av lønna si til myndighetene i Ungarn, før han var fri, muren falt. Og på scenen i Oslo kunne han vie seg til nye og utfordrende oppgaver.

–Det var svært mange dansere i den ungarske balletten og stor kamp om rollene. Å komme til Oslo betød at jeg kunne danse mer spennende roller, sier han.

I 10 år danset han på Norges viktigste ballettscene. Parallelt med dansekarrieren assisterte han daværende ballettsjef Dinna Bjørn med innstudering og ledet klassene til kompaniet. I fem år jobbet han både fulltid som danser og samtidig som ballettmester. Fra 1991 til 1993 videreutdannet han seg i pedagogikk i Ungarn, ved Det Ungarske Danseakademiet.

I 1994 begynte han som timelærer på Balletthøgskolen. Han har også være lærer på GDT, nåværende PRODA, og andre danseskoler, før all hans tid ble viet i sin helhet til å utdanne framtidens toppdansere, på Norges viktigste balletthøgskole. Å undervise på PRODA var en stor utfordring som lærte ham mye om å undervise folk med helt forskjellig bakgrunn og evner.

Når jentene spretter som fisk

«Are you going to be a star?» roper pianisten over rommet til Zoltan, da han skjønner at noen skal skrive en sak om 62-åringen.
–I am a star, but a falling one, svarer Zoltan og ler, uten spor av selvhøytidelighet.

Framtidens ballettstjerner ler også, der de gjør seg klare på gulvet foran speilet.

–Ikke la armene regne ned, minner førstelektor Szolnoki elevene sine om. Utenfor er det grått, men inne smiler både kropper og fjes i andre klasse ballett.

De har en dedikert lærer som er trent i den russiske Vaganova-metoden, en metode som er blitt benyttet til å utdanne noen av de mest kjente ballettdanserne i verden. Metoden ble utviklet i St. Petersburg på 30-tallet og har som uttalt mål å skape en harmoni mellom arm- og beinbevegelser, og få hele kroppen til å jobbe i samspill.

Vaganovametoden når sitt høydepunkt med pas de deux; i en dans mellom mann og kvinne utfoldes alle ballettens premisser seg, og innen Vaganova er ofte en pas de deux den avsluttende prøven. Pas de deux er også et fag Zoltan har ansvar for.

– Det er jevnt og trutt blitt flere gutter i klassene på Balletthøgskolen. Det er bra for alle! Det blir en annen dynamikk i klassen, og danserne inspirerer hverandre til å nå et høyere nivå når det er mer kjønnsblanding. Det er en morsom utfordring å sette opp partnere til pas de deux, det er ren psykologi. Det må være en type kjemi mellom de to som skal danse. Det er klart at høydeforskjeller er en utfordring, men alt går. Den vanligste feilen jentene gjør, er å hoppe ut av hendene til guttene, som fisk som spretter ut av hendene dine. De er utålmodige, og venter ikke på gutten, de tror ikke at de skal få støtte hos ham. Den vanligste feilen guttene gjør, er når de er veldig sterke, og klarer å holde jenta skjevt på gulvet. Det er klart det viser hans styrke, men det er noe som gir jentene skader i tærne, sier Zoltan Szolnoki, nå førstelelektor.

Smilet er aldri langt borte når han instruerer i klassisk dans i andreklasse, som består av tre gutter og fire jenter. Det er en lett tone i studio 3 i sjuende etasje i seglduksfabrikken.

–Husk å puste! Dere må ha luft! Prøv å ikke presse så mye på lungene, uten oksygen til musklene får dere fort krampe, sier han idet jentene gjør avanserte hopp på gulvet.

Det er vanskelig å vedlikeholde en letthet hvis musklene ikke får nok oksygen. Det skal se uanstrengt og uttrykksfullt ut. De yngste studentene på Balletthøgskolen er bare 15 år gamle og trenger mye oppfølging gjennom studiene.

–Det er ikke til å komme forbi at vi lærere blir som en type forelder, et forbilde for dem. Jeg har to barn på over 40 år, og er glad for at jeg får jobbe med ungdommer. Jeg vil at de skal føle seg trygge, som et utgangspunkt for arbeidet med å presse seg videre og gjøre dem til bedre dansere. Jeg må veilede mine studenter fram til en disiplinert måte å arbeide på, sier Szolnoki.

Pas de deux-assistent på operaen

Zoltan Szolnoki har vært pas de deux-assistent under tidligere ballettsjef Dinna Bjørn, og bidro til å profesjonalisere utdanningen for unge dansere i Norge: plutselig vant de konkurranser, ble hentet til utlandet.

– Jeg liker å undervise, og det er ekstra utfordrende når jeg har klasser med ulikt nivå. Her på skolen skal også jazz- og moderne dansere gjennom klassisk ballett. Min undervisningsmetode er at alt som skjer i ballettsalen kan gi grunnlag for læring. Feilene som studentene gjør bør behandles objektivt og kan brukes til refleksjon og videre utvikling. Å lære å danse er et både fysisk og intellektuelt arbeid. Dette betyr at man både må jobbe fysisk og tenke samtidig. For at dette skal skje må forholdet mellom pedagogen og studenten være preget av samarbeid, forklarer han.

Han beskriver et miljø som er åpent og konstruktivt.

– Det er ikke vanlig at det er sånn som her, hvor vi alle sammen deler arbeidet med å få fram de beste studentene. I mange ballettmiljøer snakker lærerne om «sin student» og de konkurrerer innbyrdes, uten å hjelpe hverandre fram. Jeg er stolt over at vi kan vise for all verden at vi kan få fram gode studenter på den måten vi gjør, med konstruktiv kritikk og et godt og åpent miljø, og studenter som utvikler seg under mottoet «frihet under ansvar». Vi vil at studentene skal komme ut av KHiO med en god følelse, sier han.

Zoltan Szolnoki (f.1954 i Budapest)

Zoltan Szolnoki ble utdannet som ballettdanser ved Det Ungarske statlige danseakademi og var ansatt i 10 år i den Ungarske Nasjonalballetten. I 1983 kom han til Den Norske Nasjonalballett hvor han danset i 12 år. Han har også ballettpedagogutdannelse fra Det Ungarske Statlige Dansakademi og har vært fast ansatt ved Den Norske Operas Ballettskole og er nå førstelektor ved Kunsthøgskolen i Oslo.

---

Fagprofilen er ein serie der redaksjonen i khio.no kvar månad presenterer ein fagperson ved Kunsthøgskolen i Oslo. Presentasjonen vil vanlegvis skje gjennom intervju og bli publisert på norsk og engelsk. Målet med serien er å presentere breidda i den faglege verksemda ved Kunsthøgskolen og å fremje internasjonal kontakt og interesse for fagleg og kunstnarleg utviklingsarbeid.