Å studere på KHiO 2020: Teaterhøgskolen

Hvordan har tiden på KHiO vært?

Jeg har fått den beste faglige undervisningen i landet og det har vært en fryd. 

Vi har fått de beste instruktørene og de beste fasilitetene. Vi har kunnet jobbe smått og detaljer eller stort og proklamerende. Vi har fått mulighet til å leke med konsepter og sjangere vi ellers aldri ville fått mulighet til.

Det sosiale aspektet har ikke vært så bra, det har vært lite sosialt på tvers av kull eller linjer. For meg har det egentlig vært litt bra, jeg har prøvd å skille disse to universene jeg lever i. Det har gitt meg litt pause fra en ellers intens hverdag på skolen. Arbeidet tar jo aldri slutt men det er viktig at du kommer deg ut og skifter på omgivelsene dine. Kanskje du burde spise noe god mat eller skifte til en joggebukse.

Hva er det viktigste du tar med deg fra KHiO?

Jeg har svampet til meg så mye som mulig, og tiden vil vise hva som har manifestert seg og hva som må terpes på. Dette yrket er et veldig selvstendig yrke, der du tar hånd om din egen fremgang og læringskurve.

Det er selvfølgelig verktøy, metoder og øvelser som vil være med meg resten av livet. Minner om fine stunder på skolen og på studietur. Alle produksjonene vi har vært gjennom har gitt oss et innblikk i hvordan det profesjonelle livet vil være. Hvilket nivå av kvalitet som skal til og hvor mye arbeid som kreves.

Det er kanskje ikke det faglig viktigste, men noe som har vært ekstremt lærerikt for meg er hva jeg har lært om meg selv og mitt sinn. Jeg har blitt presset og tvunget til å utfylle mitt potensial og det er jeg nå i ettertid veldig takknemlig for.

Fortell om avgangsprosjektet ditt?

Avgangsforestillingen min var i samarbeid med Camilla Kold Andersen på regi og Jo Saberniak som medskuespiller. 

Den het ”Bad Mexican Dog” som er en nyskreven novelle av Jonas Eika.
Det handlet om kjærligheten mellom 2 beach boys i Cancun, Mexico.

På dagtid lever disse 2 guttene for å servere, massere og flørte strandgjestene i senk og om natten våkner et helt magisk univers der alle strandguttene utfører voodoo, vekkelser og forvandler seg til fisker og reker for å svømme rundt i det store blå havet.
Camilla bearbeidet og adapterte novellen til scenen.

Vanskeligheten av Covid-19 dukket først opp for oss rundt premiere og da ble sosial distansering en slags ny virkelighet.
Vi spilte 3 forestillinger før verden skulle stenges.
Disse beach boysa skulle jo flørte med og servere gjestene drikke.
Dette med menneskelig kontakt ble noe unaturlig og stigmatisert. Folk/gjester er så snille at de tar imot drikken vi serverer men det viste seg fort at ingen turte å drikke fruktvannet vi serverte. Det forklarer jo den kollektive skeptisismen og smittefrykten som hadde oppstått.

Hva nå?

Nå skal jeg hjem til min hjemby Kristiansand og debutere profesjonelt på  Kilden Teater og konserthus.  Det er utrolig passende for meg, å vende snuten hjem og forhåpentligvis bli hjemme en liten stund. Det er jo psykologisk krevende å gå denne studielinjen derfor tror jeg det blir fint å dra til en by med en fin beroligende kystlinje og være rundt folk som har en behagelig og myk dialekt.

Jeg skal i gang med ”Mysterier” av Knut Hamsun. I regi av Ole Johan Skjelbred og en helt fantastisk gjeng med skuespillere.

Jeg drømmer om å en dag ta meg mot til å skape mine egne verk. Skrive de historiene som ikke blir fortalt. Jeg drømmer om å eldes med glede og glans.  Jeg drømmer om at jeg kan være en person som unge flerkulturelle gutter og jenter kan se på og forstå at de kan faktisk få til hva enn de vil.  Det manglet jeg da jeg var yngre. 

Les også

Koronakullet , avgangsstudenter fra hver av våre seks avdelinger forteller hvordan de har hatt det denne ekstraordinære våren og hva de tenker om kunstnerens rolle.