Å studere på KHiO 2020: Kunstakademiet

Hvordan har tiden på KHiO vært?

Det sosiale har vært fantastisk. Jeg har fått mange venner, med de samme interessene som meg. Venner for livet tenker jeg. Dette kjente jeg også på da jeg tok bachelor i Bergen – at når en velger studier ut fra snevrede interesser, så møter en mange som blir gode venner.
Jeg er stor fan av verkstedene her på KHiO. Jeg har fått så mye hjelp av verksmesterne og vil særlig trekke frem Germain Ngoma (verksmester støp) og Lina Friis (verksmester formverkstedet). Jeg hadde aldri fått til å lage de tingene jeg har gjort under studieperioden slik jeg har uten dem. Professorene har også vært superfine, og jeg har følt meg mer som en kollega i deres nærvær enn student til tider.

Hva er det viktigste du tar med deg fra KHiO?

Jeg tror først og fremst det er bekjentskapene som blir viktig for meg å ta vare på. Jeg har fått atelierplass på Kunstnernes Hus og der kommer jeg til å fortsette dialogen med mange av de jeg har studert sammen med. Jeg har også satt veldig stor pris på timene med gruppekritikk, spesielt de gode dialogene. Det er rart at å tvinge noen til å høre hva en har å si i en time skal funke så bra – fordi en får allikevel konstruktive tilbakemeldinger fra medelever. Jeg tror at studenter på KHiO tar gruppekritikk dødsseriøst, og det er helt unikt. Jeg vil gjerne videreføre dette formatet til ett hvor vi samles for å diskutere våre pågående prosjekter for så spise middag sammen etterpå.

Fortell om avgangsprosjektet ditt

Det er vanskelig å koke ned avgangsprosjektet mitt til én ting for øyeblikket. Det jeg skal vise på Kunstnernes Hus var det jeg holdt på med rett før skolen, Norge og verden stengte ned. Det er vanskelig å ikke se at noe har endret seg i prosjektet selv om uttrykket forblir det samme. I begynnelsen ville jeg speile perspektivet til barnet, og hvor vanskelig jeg føler det er å ha en avgangsutstilling, og å ta noe som skal ‘oppsummere’ syv år med studier i ett verk. Jeg ville lage høye frokostbord av Respatex-møbler som er en serie inventar jeg vokste opp med. Disse skulle strekke seg til taket, men det ble litt vanskelig å skulle gjøre det på den måten pga eksamen og
utstillingen som vanligvis går parallelt i år skulle bli separert – noe som gjorde det vanskelig å stille opp og ut verkene et annet sted. I stedet for gjorde jeg en utstilling i Resepsjonsgalleriet på skolen som het ‘E sku gjett eillt e æg å har om dæ betydde at e fortsatt såg opp te de’. Tematikken til utstillingen omhandlet hva som skjer når strukturer og forestillinger faller til grunne, og som for meg satte spørsmål om hva som skjer når noe som skal gå hånd i hånd mister ene hånden, og hva som skjer med den andre hånden.

Hva nå?

Jeg har nettopp flyttet ut av kollektivet og inn i en leilighet sammen med kjæresten min. Vi kommer nok til å bruke halve sommeren på å flytte ut av pappesker. I 2021 skal jeg ha en separatutstilling på Norsk Billedhoggerforening, så det blir nok hovedfokuset på hva jeg kommer til å arbeide mot i mitt nye studio. Jeg kommer til å søke fler utstillinger, men det har vært en hektisk periode, så for meg er det helt greit å ha én ball i lufta akkurat nå, i stedet for 20 baller.

Følg
kaareruud.com
@kaareruud

Les også

Koronakullet , avgangsstudenter fra hver av våre seks avdelinger forteller hvordan de har hatt det denne ekstraordinære våren og hva de tenker om kunstnerens rolle.

Masterstudentene på billedkunst åpner utstilling på Kunstnernes Hus 1. august