Opera som levende teater: Teatermetodiske praksiser som nøkler til nærvær på operascenen

Vitenskapelig sammendrag

Prosjektets hovedfokus er å undersøke hvordan man best legger til rette for at spontane, responsive og levende prosesser kan utfolde seg mellom sangerne på operascenen.

Men hvordan rede grunnen for slike prosesser når karakterenes timing og emosjoner allerede er fastsatt av komponisten og kodet inn i musikken? Hvordan skape levende sceniske situasjoner når rollene er innstudert på forhånd, når prøvetiden er begrenset og de musikalske og sangtekniske kravene skyhøye?

Med utgangspunkt i teatermetodiske praksiser søker prosjektet metoder for å dyrke frem og verne om levende nærvær på operascenen. Den sentrale metoden består i å samle, tilpasse og artikulere relevante og presise verktøy til bruk for operasangere under det sceniske arbeidet. Verktøyene er ment å hjelpe sangerne til å gjennomleve psykofysiske prosesser på scenen, legge til rette for scenisk nærvær og bidra til vitalisering av spillet. Målet ved metodikken er å bidra til å erstatte tendenser til generelt og utvendig spill på operascenen med levende og responsive prosesser.

Operaregissørens kunstutøvelse kan sies å bestå av to hovedområder: Gestaltning av den musikkdramatiske fortellingen i rommet, og det konkrete arbeidet med sangerne på gulvet. Det er denne siste delen av regissørens kunstutøvelse som utforskes i dette prosjektet, og gjennom en teaterbasert tilnærming undersøkes hvordan operasangerne kan stimuleres til levende prosesser i karakterarbeidet og til nærvær i de sceniske situasjonene.

Prosjektet berører musikalske forhold, men adresserer først og fremst de delene av operakunsten som har med teatret å gjøre. Prosjektet fokuserer på operasangeren som skuespiller, og gjennom verksteder og mindre operaprosjekter blir ulike verktøy prøvd ut og evaluert.

Etter gjennomført prosjekt er planen å ha artikulert et knippe relevante og virksomme verktøy som kan hjelpe operasangere til å være levende tilstede i handlende prosesser på scenen, både innenfor sceniske situasjoner som inkluderer to eller flere karakterer og i arie-sekvenser der sangerne jobber hver for seg.

Det kunstneriske sluttproduktet vil bestå av flere deler: Videoklipp med utdrag fra operaproduksjoner, en liten forestilling der det vises arbeid fra verkstedene og sentrale elementer i prosjektet belyses, videoklipp fra verksteder med sangere/pianist, samt et noen 'podcast-episoder' der jeg samtaler med en psykolog, en skuespiller, en komiker, en regissør og en operasanger rundt begrepene 'nærvær' og 'responsivitet'. Prosjektets refleksjon vil redegjøre for hvordan de ulike delene av doktorgradsarbeidet står i forhold til hverandre og dessuten inkludere en del der de ulike verktøyene oppsummeres og evalueres. Jeg håper at prosjektet, blant annet gjennom 'vertøysettet' som legges frem, vil kunne være til nytte for operasangere, regissører og andre scenekunstnere.