Nettleseren støttes ikke av khio.no, og siden kan vises feil. Vennligst oppgrader til en moderne nettleser. Hvis dette ikke er mulig, prøv å skru av javascript. Siden vil bli da enklere, men for det meste fungere.

Støttede nettlesere: Chrome 94, Firefox (Android) 92, QQ browser 10.4, UC browser 12.12, Android WebView 94, Baidu 7.12, Chrome 94, Chrome 93, Chrome 92, Chrome 91, Edge 94, Edge 93, Edge 92, Firefox 93, Firefox 92, Firefox 91, Firefox 78, Internet Explorer 11, Safari/Chrome (iOS) 15, Safari/Chrome (iOS) 14.5-14.8, Safari/Chrome (iOS) 14.0-14.4, Safari/Chrome (iOS) 12.2-12.5, KaiOS 2.5, Opera Mini, Opera Mobile 64, Opera 80, Opera 79, Opera 78, Safari (MacOS) 15, Safari (MacOS) 14.1, Safari (MacOS) 13.1, Samsung 15.0, Samsung 14.0

Javascript er skrudd av. khio.no bør fungere, men med et enklere grensesnitt.

Forestilling

Avgang 2017: Plutselig Rullestol med Tarjei Westby
Avgang 2017: Plutselig Rullestol med Tarjei Westby

Avgang 2017: Plutselig Rullestol

Fører restriksjon til selvinnsikt? Tarjei Westby sin monolog handler om det å være menneske når livet brått blir snudd på hodet. Tarjei er avgangsstudent ved master teater, skuespillerfag, og har i sitt prosjekt undersøkt hvordan han som skuespiller kan øke sin kroppslige bevissthet og utvikle mitt non-verbale språk.

I forestillingen møter vi den fiktive karakteren Tiril. Livet hennes har blitt snudd på hodet, og hun er nå noe så sjeldent som en nygift rullestol-toppblogger. Klarer hun å finne mening i sin nye tilværelse? Hvor går grensen mellom konstruktiv positivitet og selvbedrag? Hvorfor er bloggen så viktig for henne? Og hva er best; en toppbloggertilværelse i rullestol, eller et A4-liv med gangfunksjon?

Som skuespiller tiltrekkes jeg av prosjekter som beveger meg; som gjør at jeg stiller spørsmål ved egne tanker og adferd. Skuespill, for meg, handler om å tenke seg verden annerledes enn den er, og å kunne leve seg inn i andres skjebner.

Målet mitt er å lage en sterk forestilling om det å være menneske. Jeg ønsker å fortelle Tirils historie fra innsiden, på en måte som gjør at hennes situasjon speiler utfordringer vi har i våre egne liv, og som vi alle kan identifisere oss med. Tirils skjebne er at hun plutselig har havnet i rullestol. Men er jeg rett person til å fortelle hennes historie? Finnes det grenser for hvem jeg kan portrettere? Er det i det hele tatt mulig for meg å bli tatt på alvor som kvinnelig rullestolbruker, eller er avstanden mellom skuespiller og karakter for stor?

Som skuespiller tiltrekkes jeg av prosjekter som beveger meg; som gjør at jeg stiller spørsmål ved egne tanker og adferd. Skuespill, for meg, handler om å tenke seg verden annerledes enn den er, og å kunne leve seg inn i andres skjebner.

- Tarjei Westby

I løpet av mine to år ved masterstudiet har jeg jobbet med problemstillingen; hvordan kan jeg som skuespiller øke min kroppslige bevissthet og utvikle mitt non-verbale språk? I denne forestillingen ønsker jeg å sette følgende påstand på prøve; restriksjon fører til selvinnsikt. Ved å begrense mitt fysiske handlingsrom, vil jeg bli kjent med hvilke impulser og naturlige instinkter jeg er forhindret fra å følge i rollen som Tiril. På den måten håper jeg å oppnå en økt kroppslig bevissthet og et bredere non-verbalt vokabular.

Tekst og historie er inspirert av Carine Øien-Ødegaard og hennes blogg; www.plutseligrullestol.no

Regi og skuespill: Tarjei Westby
Manus: Tarjei Westby og Henriette Vedel
Dramaturg og biveileder: Henriette Vedel
Veiledere: Trine Falch og Petter Width Kristiansen
Fotograf: Arturo Tovar

Billettbestilling