Utstilling

Avgang 2025: Taylor Alaina Liebenstein Smith / A feeling of longing that freezes and thaws
Utstillingen A feeling of longing that freezes and thaws er Taylor Alaina Liebenstein Smith's individuelle avgangsprosjekt i master billedkunst.
Taylor Alaina Liebenstein Smiths utstilling A feeling of longing that freezes and thaws utforsker det poetiske i permafrost. Smith er interessert i hvordan vi forholder oss til permafrost fysisk og emosjonelt, gjennom hvordan kroppen vår opplever temperatur.
Utstillingen kombinerer permafrostprøver projisert via 35mm-lysbilde projektorer og magic lanterns, en 16mm-film, kjøleelementer og feltopptak fra prøvetakingsprosessen. Permafrost – jord som er frossen i to eller flere år – ekstraheres som tynne, skjøre sylindre av is og jord presset opp fra et langt metallrør som hamres ned i bakken. I løpet av utstillingsperioden vil projeksjonene gradvis endres, etter hvert som permafrostprøvene tiner, og fryser igjen.
Nesten ingen kommer i fysisk kontakt med permafrost. Den holdes på avstand fra kroppene våre, et sted mellom 2 og 300 meter under jordas overflate, hovedsakelig nord for polarsirkelen.
Når den tiner og transformeres fra fast form til væske til gass, frigjør permafrosten metan, CO2, mammut-levninger, «zombievirus», kjemikalier, bevarte menneskekropper og glemte teknologiske gjenstander. Når tint permafrost lekker oppover i bakken, kan den også blande seg med overflatestoffer som våre kropper absorberer og frigjør, fra evigvarende kjemikalier til menneskelige tårer. Som et glemt minne begynner permafrosten å hjemsøke oss.
Denne utstillingen er Smiths examen ved Kunstakademiet ved Kunsthøgskolen i Oslo. A feeling of longing that freezes and thaws er resultatet av et samarbeid med forskere fra Universitetet i Oslos Senter for biogeokjemi i antropocen (Mats Ippach, Anfisa Pismeniuk, Eira Carlsen og Alexander Eiler) og danser og koreograf Tim Winter. De fleste permafrostprøvene i utstillingen er anslått å være rundt 900 år gamle og ble samlet inn under feltarbeid i Finnmark.
Taylor Alaina Liebenstein Smith (f. 1993) er en amerikansk, fransk-naturalisert kunstner som arbeider med de poetiske skjæringspunktene mellom analoge og biologiske medier. Gjennom samarbeid med forskere, poeter, dansere og andre arter utforsker hun grensene mellom vitenskap og kunst. I tillegg til sine MFA-studier ved Kunstakademiet i Oslo, har hun en mastergrad i kulturformidling ved École du Louvre samt en dobbeltgrad (BFA og BA i kunsthistorie) fra Boston University. Hennes verk har blitt stilt ut i Norge, Frankrike, Finland, Tyskland, Spania og USA, inkludert ved Paris’ Muséum National d’Histoire Naturelle og de finske kunstsentrene MUSTARINDA og KulttuuriKauppila. Som medlem av Finnish Bioart Society er hennes verk også inkludert i de franske nasjonale samlingene.
Utstillingsåpning på Atelier Nord torsdag 6. mars 2025 kl. 18.00-20:00
Perceiving Permafrost: A Conversation
22. mars 14:00 på Atelier Nord.
For å realisere utstillingen «A feeling of longing that freezes and thaws» har Taylor Alaina Liebenstein Smith samarbeidet med flere permafrostforskere fra Senter for biogeokjemi i antropocen ved Universitetet i Oslo.
Som en del av dette arrangementet vil tre av forskerne, Mats Ippach, Anfisa Pismeniuk og Sebastian Westermann, kort presentere sitt arbeid og delta i en dialog om tverrfaglige tilnærminger til forståelsen av permafrost, både innenfor og utenfor kunst- og forskningskontekster.
Sebastian Westermann er professor ved Universitetet i Oslo som forsker på tining av permafrost i et varmere klima. Hans forskning kombinerer feltmålinger og fjernmåling med numeriske modeller som kan vurdere nåværende og forutsi fremtidig tilstand av permafrost i Norge og verden over. Sebastian har studert permafrost-myrer i Norge i over ti år og har vært vitne til de drastiske endringene disse sårbare økosystemene har gjennomgått de siste årene.
Mats Rouven Ippach er doktorgradsstipendiat ved Institutt for geofag og Senter for biogeokjemi i antropocen ved Universitetet i Oslo, hvor han studerer sammensetningen av organisk materiale i jord (SOM) i boreale miljøer, spesielt i permafrost-platåer. Han har en mastergrad i miljøgeofag fra Universitetet i Oslo, med en oppgave om analyse og oppførsel av PFOA (PFAS, «evighetskjemikalier») i jordprøver under metanoksiderende forhold.
Anfisa Pismeniuk er permafrostforsker som for tiden tar en doktorgrad ved Institutt for geofag og Senter for biogeokjemi i antropocen ved Universitetet i Oslo. Hennes forskning fokuserer på utslipp av klimagasser fra permafrost-myrer i Finnmark, Nord-Norge, i sammenheng med klimaendringer. Hun har bakgrunn i biogeokjemi og paleomiljø-rekonstruksjoner av isrike permafrostområder i Arktisk.
Samtalen vi foregå på engelsk.
MFA graduation projects
The final year Master students will present individual graduation projects in different spaces at KHiO and around Oslo. These projects will be diverse in form and will take place at different times during the spring semester. Some of the projects will open simultaneously. The graduating students will also collectively explore the group format in a curated group exhibition.