Nettleseren støttes ikke av khio.no, og siden kan vises feil. Vennligst oppgrader til en moderne nettleser. Hvis dette ikke er mulig, prøv å skru av javascript. Siden vil bli da enklere, men for det meste fungere.

Støttede nettlesere: Chrome 130, Firefox (Android) 130, Android WebView 130, Chrome 130, Chrome 129, Chrome 128, Chrome 127, Chrome 109, Edge 130, Edge 129, Edge 128, Firefox 132, Firefox 131, Firefox 130, Firefox 91, Firefox 78, Safari/Chrome (iOS) 18.0, Safari/Chrome (iOS) 17.6-17.7, Safari/Chrome (iOS) 17.5, Safari/Chrome (iOS) 16.6-16.7, Safari/Chrome (iOS) 15.6-15.8, Opera Mobile 80, Opera 114, Opera 113, Safari (MacOS) 18.0, Safari (MacOS) 17.6, Samsung 26, Samsung 25

Javascript er skrudd av. khio.no bør fungere, men med et enklere grensesnitt.

Samtale/debatt

Filosofi for dummies

Filosofi for dummies

med Gard Olav Frigstad

I filosofien er det ikke klart hva som er dumt og hva som ikke er det, og om det hadde vært det, så ville filosofien på en måte vært over, og vi ville hatt en løsning, på hva som er fornuftig, rasjonelt, i overenstemmelse med fakta osv. I utgangspunktet er alle like dumme eller like lite dumme, utgangspunktet kan ikke være noe annet. Det er ikke avgjort hvem som har løsningen.

For selv spørsmålet «hva er filosofi?», er heller ikke noe som er avklart, men er selv et filosofisk spørsmål.

Det betyr at det er selv et spørsmål som ikke er avklart og hvor det fins mange ulike svar, og hvor de ulike svarene vil meisle ut forskjellig filosofiske tilnærmelser til problemstillingen.

Svarene på spørsmålet «Hva er filosofi?» vil være forskjellig på forskjellige steder i forskjellige tider, og forteller noe om hvilke problemstillinger man er preget av og opptatt av.

Dette til tross for at filosofien selv oppfatter seg som å være et ahistorisk prosjekt, som ikke er avhengig av tid og sted, men som dreier seg om problemstillinger hvor løsningen forespeiler å være endelig, til tross for at man vet den ikke er det.

Vitenskapen vi kjenner til springer ut ifra filosofien, derfor het det også naturfilosofi, sosialfilosofi, filosofisk antropologi osv.

Når Sokrates´motto er «kjenn deg selv», og at han hevder at «den som vet at han ikke vet, vet mer enn den som tror seg å vite», så betyr det at den som kjenner sine begrensninger vet mer enn den som ikke kjenner sine begrensninger. Den kjenner da ikke seg selv.

Denne ydmykheten ligger også i selve filosofibegrepet, ettersom filosofi betyr «kjærlighet til visdommen», og ikke det å «inneha» visdommen. I «kjærlighet til visdommen» ligger en kritisk distanse, hvor man er åpen for andre løsninger.

De ulike retningene innen filosofi kan også skilles ut gjennom spørsmålet «hvilke spørsmål tror filosofien seg å løse?». Her er svarene veldig forskjellige.

Det at man ikke har greid å løse mange av filosofiens problemer gjennom alle disse årene, er blitt betegnet som en skandale for filosofien.

En kantiansk tilnærmning forsøker å sette grenser for hvilke problemstillinger som er problemstillinger for filosofien og de som ikke er det. Det er det som ligger i begrepet «den kritiske filosofien», som setter grenser for hva som er problemstillinger for filosofien. Det betyr hva det er man tror man kan løse.

Det er heller ikke noe klart skille mellom hva som er filosofi og det som ikke er det, selv om filosofien preges av prinsipielle problemstillinger og argumentasjoner, og ikke minst de dypeste og siste ting.

Men i alt det vi tenker ligger det innbakt en miniatyrfilosofi. Det kan vi komme inn på.

Vårt lille møte på biblioteket blir ingen forelesning om hva filosofi er, men heller en dialog, med utgangspunkt i spørsmål dere har, også i forhold til teoriens funksjon og dysfunksjon i kunst.

Gard Olav Frigstad er høgskolelektor ved avdeling Kunstakademiet. Mer info
https://khio.no/ansatte/gard-olav-frigstad