Nettleseren støttes ikke av khio.no, og siden kan vises feil. Vennligst oppgrader til en moderne nettleser. Hvis dette ikke er mulig, prøv å skru av javascript. Siden vil bli da enklere, men for det meste fungere.

Støttede nettlesere: Chrome 97, Firefox (Android) 95, QQ browser 10.4, UC browser 12.12, Android WebView 97, Baidu 7.12, Chrome 97, Chrome 96, Chrome 95, Chrome 94, Edge 97, Edge 96, Firefox 96, Firefox 95, Firefox 94, Firefox 91, Firefox 78, Internet Explorer 11, Safari/Chrome (iOS) 15.2-15.3, Safari/Chrome (iOS) 15.0-15.1, Safari/Chrome (iOS) 14.5-14.8, Safari/Chrome (iOS) 14.0-14.4, Safari/Chrome (iOS) 12.2-12.5, KaiOS 2.5, Opera Mini, Opera Mobile 64, Opera 82, Opera 81, Safari (MacOS) 15.2-15.3, Safari (MacOS) 15.1, Safari (MacOS) 14.1, Safari (MacOS) 13.1, Samsung 16.0, Samsung 15.0

Javascript er skrudd av. khio.no bør fungere, men med et enklere grensesnitt.

Urolige tider

Urolige tider

Vi lever i urolige tider. Angrepet på redaksjonen til Charlie Hebdo tidligere i år og de seneste attentatene i Paris gir grunn til mange slags uro.

Noe knytter seg til en konkret følelse av frykt, mens andre forhold har å gjøre med hvordan vi skal forstå hva som skjer. I hvilken grad er aggresjonen religiøst, sosialt, politisk eller på annen måte motivert? Hvordan skal vi jobbe med dette? Hvordan skal vi beskytte oss? Polarisering mellom ulike standpunkt kan fort bli effekten av denne uroen.

Uansett er det verdt å legge merke til at angrepene på Charlie Hebdo, på Stade de France, på Bataclan og på restaurantene og barene i 11. arrondissement er angrep på en redaksjon, på en sportsarena, på en konsertsal og på offentlige rom hvor det moderne livet utfoldes og samtalene holdes.

Det er angrep på rommene for offentlig samtale, for opplevelses- og meningsutvekslingen, som Jürgen Habermas anså som en forutsetning for utviklingen av en borgerlig offentlighet. Det er angrep på institusjoner som har vært bærebjelkene i det opplyste moderne og siviliserte Europa.

Utdanningsinstitusjonene er en del av dette institusjonelle landskapet. Ikke minst kunstutdanningsinstitusjonene. Vi dyrker og utvikler den frie estetiske skaperkraft, utfoldelse og kritiske refleksjon. Slikt sett er Kunsthøgskolen i Oslo en forlengelse av institusjonene som ble rammet i Paris. Det er viktig å være klar over dette.

Dette betyr ikke at vi skal føle oss truet. Men vi skal ikke være naive. Vi skal heller være stolte av å representere en vital og nødvendig sivilisatorisk verdi i et opplyst moderne samfunn.

Jørn Signatur Transparent 768.Fw

Jørn Mortensen
rektor