Unge kuratorer biter varsomt

Lørdag 8. januar åpner utstillingen Melketenner/Milkteeth på Nitja senter for samtidskunst i Lillestrøm. Få dager før utstillingen er det fortsatt en del som skal på plass før Vera Moi og hennes to medkuratorer Henrik Stiansen og Haawa Abdirahman Abdille er i mål.

– Vi holder på å montere for fullt, og det er mange valg som må tas. Jeg føler meg som en utstillingsteknikker, kurator, og kunstner samtidig. Det er vanskelig å skille rollene helt fra hverandre. Det er elleve kunstnere som skal stilles ut, med teknikker som spenner fra maleri og tekstil til lydarbeid, foto og performance. Vi er kommet omtrent halvveis i prosessen med å montere, forteller Vera Moi.

Moi startet BA på Kunstakademiet forrige høst, og dette er første gang hun prøver seg som kurator. Til utstillingen har hun fokusert på uetablerte, unge kvinnelige kunstnere, fra inn- og utland. Blant dem er Emil Kjærnli, som går tredjeåret BA på Kunstakademiet. Fra sitt først semester på Kunsthøgskolen har Moi tatt med seg en sentral lærdom inn i kurateringen:

– Jeg tror det jeg har lært mest av å gå på KHiO er å aktivt lytte til andre, og høre på hva medstudenter har å si. Det å lytte tror jeg er veldig viktig også som kurator.

I prosessen har du måttet lytte til to andre unge medkuratorer, Haawa Abdirahman Abdille og Henrik Stiansen. Hvordan har dere samarbeidet?

– Det har vært veldig fint. Nitja har gitt oss lov å invitere hvem vi vil. Vi har mailet kunstnere og lagd kontrakter. Det har vært fleksibelt, og vi har kunnet fordele rollene mellom oss, sier Moi.

Som del av programmet Young Curators Residency i samarbeid med PRAKSIS har de tre vært innom Nitja hver uke siden i høst. Der har de fått innsikt i hvordan det er å være kurator, og å kunnet utvikle sine stemmer.

– Det har føltes som en del av utdannelsen på et vis, at vi har dratt på skole her. Vi har fått masse støtte fra de som jobber her. Det har vært en slags omsorgsprosess også, hvor vi har tatt vare på hverandre.

Dette har gitt utslag også for utstillingens fokus. Nitja trekker frem at Melketenner tar opp spørsmål som "Hva vil det si å ha et godt liv? Hvordan klare å leve tilfreds med seg selv?" Arbeidene i utstillingen spenner fra det alvorstunge til mer humoristiske.

–  Utstillingen er organisert rundt et overordnet tema om omsorg, og hvordan kunst kan være en plattform der vi kan støtte hverandre.

I utstillingsperioden fram til 6. februar, skal en rekke arrangementer avholdes fysisk, med plassbegrensninger. Blant annet skal Moi samtale med deltakende kunstnere Elina Waage Mikalsen torsdag 20. januar og Nora Joung 3. februar. Det blir dessuten samtidsdansforestillinger i regi av koreograf Adriano Bolgnino ved flere anledninger.

Les mer om utstillingen på Nitjas nettside.