Teltleir for Gaza

– Vi har levert fem krav til KHiO, og vi planlegger å bli her til kravene våre blir hørt, sier Carmel Alabbasi, masterstudent ved Kunstakademiet, som er talsperson for aksjonen på KHiO. Familien til Alabbasi er opprinnelig fra Jaffa, men Carmel vokste opp i Gaza, siden familien ble fordrevet i 1948. Hun forteller at foreldrene heldigvis har klart å komme seg i sikkerhet i utlandet, men at de har mistet familiemedlemmer.

– Da krigen startet, hadde vi møte med rektor om KHiOs offisielle uttalelse om krigen. Hvilke ord kan vi bruke og hvor står vi som statlig institusjon? På mandag hadde vi et nytt møte fordi vi mener at det er på tide å bli tydeligere i våre holdninger. Jeg mener at vi må kunne bruke ord som folkemord. Vi ser FN-domstolen omtaler krigen som et plausibelt folkemord. Og fra Israel kommer uttalelser som ikke legger skjul på at målet er å utrydde palestinerne. For eksempel sa den israelske obersten, Yogev Barshesht, til soldater i Gaza:

" Whoever returns here, if they return here after, will find scorched earth. No houses, no agriculture, no nothing. They have no Future.”

Etter sju måneder med israelsk bombing, bakkeinvasjon, fordrivelse og utsulting av befolkningen i Gaza er nå minst 35 000 mennesker drept.

– Samtidig som vi var i møte med rektor og Mangfold og likestillingsutvalget på KHiO, for blant annet å diskutere om det er riktig å bruke ord som folkemord eller ikke, ble en flyktningeleir bombet på Gaza. Vi må kreve våpenhvile nå, vi kan ikke vente til man har kvittet seg med to millioner og i ettertid si – "det var synd".

Den siste tiden har studenter, blant annet i USA og ulike land i Europa, demonstrert og satt opp telt på universitetsområder. De krever at akademiske institusjoner må avslutte samarbeid med Israel. Også studentene utenfor KHiO, og studenter ved flere universiteter i Norge, demonstrerer nå for akademisk boikott av Israel og for våpenhvile.

– Jeg er student ved Kunstakademiet og vi som går der, tenkte at det var en god ide å opprette en teltleir. Da får vi muligheten til å treffe andre utenfor vår avdeling, og KHiO må ta aktivt standpunkt. Det har vært god respons, og vi har møtt flere som jeg ikke visste var så engasjert i Gaza, og vi har også med folk fra nærliggende kunstutdanninger.

Alabbasi forteller at de i leiren har opprettet aktiviteter og arrangementer for at folk skal kunne komme sammen og skape en dialog. De har blant annet filmvisninger på lerret og et eget bibliotek med bøker om Palestina, men også om kolonialisering og andre samtidstemaer.

– Solidaritetsleiren er viktig for å motivere studentene til å protestere, delta i lesesirkler og utdanne hverandre. Det er viktig som kunstnere å ha en forståelse for mekanismer i konflikter, slik at vi har en basis for å forstå det som skjer i vår samtid. Derfor leser og snakker vi også sammen om andre tidsaktuelle konflikter.

Carmel Alabbasi sier at de har valgt å demonstrere fordi de ikke kan forestille seg å fortsette livene sine som normalt med kurs og eksamener, samtidig som de vet at jevnaldrende i Gaza systematisk blir drept, skadet, fordrevet og nektet å studere på grunn av Israels vilkårlige bombing av utdanningsinstitusjoner.

– Israel bombet ubarmhjertig alle høyere utdanningsinstitusjoner i Gaza, noe som førte til at nesten 90 000 studenter ble strandet, og mer enn 350 lærere og akademikere ble drept. Tapet av disse akademikerne er ikke bare et tap for det palestinske akademia, det er et tap for hele det akademiske samfunnet. Vi mener at uansett om man er pro Israel eller pro Palestina, så må vi stå sammen med våre kolleger ved de 10 universitetene i Gaza som er blitt bombet. Angrep på akademia krever et tydelig standpunkt. Vi kan ikke si at vi ikke vil snakke om politikk.

Studentene krever derfor at KHiO går til akademisk boikott av Israel.

– I akademiske institusjoner snakker vi stadig om postkolonialisme og avkolonisering uten å ta opp det faktum at Palestina aldri har sluttet å lide under Israels koloniale bosetterprosjekt. Som kunststudenter blir vi oppfordret av KHiO til å engasjere oss i samtidsspørsmål, og jobbe for samfunnet, men jeg synes at KHiO som institusjon blir for utydelig. Vi krever derfor at KHiO går til akademisk boikott av Israel. Her er det viktig å presisere at vi ikke snakker om boikott av personer, vi har jo folk her på KHiO med bakgrunn fra Israel.

Et annet krav studentene kommer med til KHiO er å gi stipend til studenter fra Gaza, på samme måte som man gjorde for ukrainske studenter da krigen startet.

– Vi er opptatt av at vi skal være med å gjenoppbygge institusjonene på Gaza, og for å kunne gjenoppbygge må det bli våpenhvile. Den våpenhvilen må komme nå, det er det viktigste. Men vi må også se på hva vi kan gjøre for de på Gaza nå. Et av kravene våre til KHiO er å tilby minst fem stipend til studenter fra Gaza, det er spesielt viktig med tanke på at utdanningen ikke lenger er gratis for studenter utenfor EU, etter lovendringen i fjor. Vi mener at det også må være mulig å tilby nettbaserte kurs for studenter fra Gaza.

Alabbasi viser til at Kunsthøgskolen og Kunstakademiet også tidligere, over en periode på ti år, har hatt et nært samarbeid med det Internasjonale Palestinske kunstakademiet i Ramallah, fra det ble etablert i 2007 til akademiet ble en del av Universitetet i Birzeit i 2017.

Kunstakademiet i Ramallah feirer 10 års suksess

Tette bånd