Studiestart 2024: rektors tale

Kjære, kjære, nye studenter, det er en glede for meg å ønske dere velkommen til studiene ved Kunsthøgskolen i Oslo. Gratulerer til hver især med tildelt studieplass, og varmt velkommen hit. Jeg heter Marianne Skjulhaug og jeg er rektor her.

Vi som arbeider ved Kunsthøgskolen, vet at det har kostet mye for hver enkelt av dere å lykkes gjennom de krevende opptaksprøvene og de kritiske vurderingene som alle søkere hit utsettes for. Få studieprogrammer i Norge har et trangere nåløye. Nå er imidlertid opptakene tilbakelagt, dere kan senke skuldrene, bli kjent med hverandre, finne flyt og glede i å skape og utvikle egne kunstneriske stemmer.

Vi, faglige, tekniske- og administrative ansatte står klare til å gjøre studiene best mulige for dere. Forventningen er at vi sammen skal skape gode læringsmiljøer som tar vare på mangfoldet og fellesskapet og hverandre.

Med dette vil jeg også ønske alle ansatte og gamle studenter tilbake til et nytt semester og studieår.

Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) er landets største utdanningsinstitusjon for kunstnere og designere og er en ambisiøs vitenskapelig høgskole. Institusjonen består av seks fagavdelinger: Dans, Design, Kunstakademiet, Kunst og håndverk, Operahøgskolen og Teaterhøgskolen. Kunsthøgskolen tilbyr en rekke utdanninger på bachelor- og mastergradsnivå. Kunsthøgskolen tilbyr også en doktorgrad i kunstnerisk utviklingsarbeid og er ledende innenfor kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning både nasjonalt og internasjonalt.

Altså et bredt sammensatt kunstmiljø som har ambisjoner om å tilhøre de internasjonalt fremste utdanningsinstitusjoner innenfor fagfeltene ved Kunsthøgskolen i Oslo. Kunsthøgskolen kjennetegnes av at undervisningen, det kunstneriske utviklingsarbeidet, forskningen og formidlingen er forankret i kunstnerisk utøvende og skapende praksis, med andre ord hva vi ved KHiO kaller en kunstnerisk kjerne. Den kunstneriske kjernen betyr at både utdanningen og forskningen her skjer med utgangspunkt i kunstneriske metoder, i det skapende, det vil si ikke utenpå, men gjennom kunsten.

For å få til det, er vi på skolen avhengig av et tett samspill mellom studenter og kunstutdannede faglærere, teknisk- og administrativt ansatte og det profesjonelle kunstfeltet. Vi er også helt avhengige av KHiO sine lokaler; med studioer, utstillingsrom, scener og verksteder. Dans, opera, teater, design, kunst og håndverk og billedkunst i alle sine ulike former blir ikke til og studeres ikke på en lesesal. Skal en kunne utvikle sin egenart enten det er som kunstner eller kunstutdanner, må en gis mulighet til å teste ut, møte et publikum, gjøre feil, begynne på nytt, utfordre seg selv, provosere seg selv og andre og perfeksjonere. Kunst trenger rom.

Hvert år er det rundt 3 og et halvtusen som søker seg til KHiO med ønske om å bli kunstnere. Det må bety at kunsten er viktig for mange.

For snart 100 år siden skrev filosofen Hermann Broch i sitt essay "Romanens verdensbilde" om hvordan kunsten er erkjennelsens utålmodighet og alltid vil stå i dialog med verden og med sin skapende form være i stand til å foregripe fremtiden, eller mer presist den fremtidige kosmogoni. Det er ikke vanskelig å snakke om hvorfor kunst er fundamentalt, det kan gjøres på uendelig mange måter; jeg trekker frem Broch, fordi verden i dag er fullstendig avhengig av endring og en ny retning for at det skal finnes en fremtid, og fordi jeg hevder, at kunsten er en av de viktigste drivkreftene.

Men det stilles stadig spørsmål ved (nytte)verdien til kunsten, og akkurat nå i alvorlige krisetider kan det virke som om politikere og makthavere i mindre grad forstår hvilken samfunnsbyggende kraft og hvilke muligheter som ligger i den.

Det hersker forestillinger om at det ikke er kunstnere som først og fremst skal etterspørres til å gjennomføre det grønne skifte, til å regulere kunstig intelligens, til å gjøre slutt på arkaiske, grusomme krigsformer eller til å stoppe naturtap. Hvorfor er det slik?

Det pågående naturtapet har store konsekvenser for livsgrunnlaget vårt. Ifølge World Economic Forum er halvparten av verdiskapningen i verden avhengig av natur, helt eller delvis. Det sier seg selv at store omlegginger må til og det vil kreve store mengder av idekraft. Min påstand er at kunsten stadig byr på nye avgjørende tilnærminger og forståelser. Likevel, i fem definerende offentlige meldinger som skal vise vei for Norges samfunnsutvikling er faktisk, helt ubegripelig kunst ikke nevnt.

Mer enn noensinne er det behov for ikke bare å forstå natur- og samfunnsvitenskapelige sammenhenger, men også å legge til rette for at det skapes livslyst og samhørighet. Samhørighet mellom mennesker, men også mellom menneskene og naturen; mineraler, dyr og planter. Jakten på bærekraftige livsformer må stadig intensiveres.

Men her er ikke svarene opplagte, her kan det tenkes at mange bommer som følger vante spor, også politikere og alle slags makthavere. Oppfordringen til dere er; gi oss nye forestillinger og fortellinger, ta nødvendig og selvfølgelig plass fordi det er prekært. Jeg tror at kombinasjonen av å kunne stille helt nye spørsmål som utfordrer gitte premisser og evnen til å bevege mennesker; nettopp det som kjennetegner kunsten, kan være med på å drive frem nødvendige samfunnsendringer.

Derfor er jeg så begeistret for at dere er her, at dere kom til KHiO, at dere har valgt en av de mest utfordrende veiene innenfor utdanning, og vil bli kunstnere.

Dosent Merete Mørk Lingjerde sier det ganske greit; det er blod, svette og tårer.

Ikke fortvil om det blir noen tøffe tak.
Bruk skaperkraften og forestillingsevnen til å utfordre dere selv og andre, til å skape det som ingen så langt har sett eller opplevd, våg å bruke erfaringene deres til å forme den kunsten fremtiden trenger nå.

Jeg gleder meg skikkelig til å følge dere i årene fremover.

Godt mot og lykke til!