Strategi for prosess

– Legg merke til at det ikke heter strategiplan, men strategi. Rektor Markus Degerman er på saken nesten før han har kommet seg inn på kontoret og lagt fra seg tingene fra forrige møte. I det han finner plass ved møtebordet på kontoret spør han retorisk – Hva er en strategi?

Den 13. desember vedtok styret ved Kunsthøgskolen dokumentet “Strategi 2023-2028". Dette dokumentet er viktig for Markus Degerman på mer enn en måte.

– Faren med et slikt dokument er at man ved å vise det til verden kan tenke at – Nå er vi i mål. Men det er ikke sikkert du skaper en miljøbedrift fordi du skriver det og bruker grønn logo.

Det startet med et møte på Fornebu, der fagforeninger, ledere, studenter, styret og prorektorer samlet seg. Oppgaven var – Hvordan setter man retninger? Hvor er vi i dag? Hvilken sammenheng ser vi for oss å være i om 10-15 år? Og hvordan retter vi oss mot det?

– Jeg tenkte at skolen trengte å samles rundt noe. Trengte saker å rette virksomheten mot. Alle skulle kunne ha et ord med i laget. Det skulle bli et bruksdokument fra skolen til oss selv, for å brukes. Ikke for å snakke utad, ikke for å fortelle hvordan andre skal se oss. Vi havnet fort ned på tre hovedpunkt - kunstnerisk kjerne, bærekraft og strategisk samhandling. Vi utdanner kunstnere og driver kunstnerisk utviklingsarbeid, det er kjernen vår, og den må vi beholde.

Bærekraft

– Bærekraft, i det ligger en relevans. Det gjelder ikke bare internt, vi skal være attraktive for verden utenfor. Vi har de beste ansatte med utrolig høy kompetanse, det garanterer god utdannelse. Men samtidig så er ikke kunstutdannelsen slik den har vært. De siste 20-30, ja, kanskje til og med 40 siste årene har kunstutdanningen blitt en del av universitetssystemet. Det er ikke akademier som før, det har blitt mer regelverk, krav og forventninger til lærerrollen. Blant annet får vi inn mer pedagogikk og det er stort sett positivt. Vi er også en vitenskapelig høyskole som driver kunstnerisk utviklingsarbeid gjennom ansattes KUF-tid og vårt ph.d.-program. Det er en viktig del av det kunstneriske utviklingsarbeidet at vi kan gjøre oss nytte av det på skolen, at det blir en tydeligere del av miljøet og utdanningen.

– Det banebrytende skjer hele tiden her på KHiO og utvikler feltet. Fagmiljøene og programmene sikrer denne utviklingen. Det er viktig å ha kunnskapsrike og utøvende kunstnere som underviser på dette høye nivået, og det er viktig at KHiO med sin store bredde kan påvirke slik at vi får med den kunstneriske kjernen fremover.

Hvorfor er dette med kontekstualisering så viktig?

– Å kunne kontekstualisere handler på den ene siden om at utdanningen har blitt tredelt fordi vi er blitt en del av universitetssektoren, og du må kunne vise til en progresjon, ikke minst med tanke på ph.d. Men det handler også om at den modernistiske ideen om at kunstneren gjør noe, og så kommer noen med metakunnskap og mener noe om det kunstneren har gjort, blir litt fremmed. Nå er ikke tanken at man skal lage en innholdsliste for kunsten, men du har mer kontroll som kunstner om du har redskap for å snakke om det du gjør.

– Alle endringer skjer litt etter litt, så spørsmålet er – vil man ligge litt i forkant og kunne påvirke, eller vil man komme halsende etter utviklingen?

Strategisk samhandling

– Strategisk samhandling handler om samhandling internt i organisasjonen, altså det har en kulturell komponent, et behov vi har på arbeidsplassen. Men det handler også om å utnytte våre ressurser på et rasjonelt og klokt sett.

– Samhandling inneholder også en retning utover, en arbeidslivsorientering. Vår eksistensberettigelse er at det er kunstnere som kommer ut fra KHiO. Det er viktig for fremtiden å ha god kontakt med arbeidslivet, museer, gallerier, kunsthaller, bedrifter som arbeider med visuell kommunikasjon, scener i inn- og utland, grupper og enkeltpersoner. Har vi ikke kontakt, produserer vi for intern bruk, det er radikalt annerledes og ikke bærekraftig på sikt, selv om vi selvfølgelig i tillegg til å utdanne morgendagens kunstutøvere skal utdanne morgendagens akademikere. Men det kan ikke utgjøre hovedmålet for våre aktiviteter.

Vi er over halvveis og Degerman er kommet inn i sin ettertenksomme, tilstedeværende og presise modus. Han tar inn spørsmålene og gir uttrykk for at han setter pris på å få tid til å snakke seg gjennom fokusområdene enda en gang.

På hvilken måte skal vi være en stemme inn i offentligheten?

– Det er vi dels gjennom det som kommer ut herfra – gjennom doktorgradsarbeid, resultat av kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning (KUF), avgangsutstillinger og annet studentarbeid. Og det er viktig, for – hva er kunst bra for – det kan vi vise gjennom å gjøre og tilgjengeliggjøre, virke gjennom handling.

– Så er vi en institusjonell røst i en total kunstsammenheng – hvem kan uttale seg om kunst – jo, det er oss! Og glem ikke at det vi gjør her kan i økende grad ha verdi for andre områder innenfor vår sektor. Ta for eksempel utdannings- og forskningsidentitet, “Open science”, å gjøre forskningen tilgjengelig, ambisjonen vår er å forsøke å få forskningen mer inn i daglig drift.

– Vi er en del av et kvalitetssystem der rapportering blir viktig. Da tenker jeg vi har kommet langt med å skape handlingen som kan lede oss i disse retningene.

Verdier

Så hva er våre verdier?

– Jeg tror det positive er i det som kommer ut, det kunstneriske arbeidet gjort av våre studenter, stipendiater og ansatte, det er en verdipresentasjon. Men det kan også ligge i fokusområdene - kunstnerisk kjerne, samhandling - særlig utad, og bærekraft, både når det gjelder miljø og sosialt.

– De siste 20 årene har det vært en eksplosjon av verdidokumenter og lignende i både privat og offentlig sektor. Samtidig finnes det allerede lovverk, og både nasjonale og internasjonale avtaler, som oppsummerer det meste av universelle verdier, som de fleste vil skrive under på. Det er ikke noe feil i dette, men jeg tror det er viktig å tenke på hva det er vi som institusjon sier, og å være tydelig på hva vi vil med det vi sier. Når vi snakker om verdier så tror jeg det er bra å skille mellom det som faller inn under verdisymbolikk og de verdiene som skapes gjennom handling i virksomheten. 

– Målet er at vi skal være likeverdige, og inkludert, at ingen vil si at de ikke jobber med det som står i strategien. Ikke alt skal gå ut fra meg som rektor, eller rektoratet, men avdelingene vil jobbe med fokusområdene, eller en seksjon, og det vil man forhåpentligvis merke.

– Så verdiene våre er i dokumentet og det kunstneriske som kommer ut.

Hva er viktig for deg?

– En viktig forutsetning for strategien er at ansatte og studenter kjenner seg igjen – at det er en retning vi ønsker å dra i – ellers fungerer det ikke. En annen ting er at dokumentet skal kunne fungere, det er ikke drømmer. Funksjonalitet betyr mye for meg. Det er ikke en plan. Det er et dokument som peker på strategiske retninger, og fra det kan man lage en plan. Jeg satte i gang arbeidet, men hele skolen har vært med og det var noe av tanken. En del tenker at en strategi er ett performativt dokument som umiddelbart realiserer det som skrives til virkelighet. Dette er motsatt. Dette er et dokument for at vi selv, det vil si hele Kunsthøgskolen skal skape en virkelighet.

– Får vi til dette, så har vi virkelig kommet langt. Om fem år vet vi ikke hva vi trenger – da kan prosessen, målet og dokumentet bli annerledes. Kanskje blir det et visjonsdokument.

Vi avslutter to minutter på overtid. Markus Degerman skal videre.