Speiderjenter og høyrisikokunst
Hanne Ramsdal studerer master i scenetekst ved Teaterhøgskolen. Nå skal hun åpne opp innsiden av Oslo fengsel.
Studenten har nettopp vunnet en konkurranse i regi av UKS og Munchmuseet. Det prestisjetunge museet, som snart skal på flyttefot ned til Bjørvika, ønsker å lage en sti av kunstprosjekter fra Tøyen til Operaen de neste åra, som skal lokke publikum fra det gamle til det nye museet ved Akerselvas munning.
–Skuespiller Rebekka Nystabakk og jeg har tidligere hatt skriveverksted i Tromsø fengsel. Vi har lenge hatt lyst til å lage et byromsprosjekt med performancer og installasjoner basert på tekstene fra de innsatte i fengselet, og tanken er å få til et ”umulig møte” over muren, mellom innsatte og beboere i byen. Men vi har ikke funnet tid til å være i Tromsø lenge nok, samtidig. Nå bor vi begge mer eller mindre i Oslo og får heldigvis muligheten til å gjøre dette i samarbeid med Oslo fengsel, forteller Ramsdal.
De siste fangenes stemmer
Byromsprosjektet skal skje sammen med performancekunstneren Amelia Beavis-Harrison, som i likhet Rebekka Nystabakk er tidligere student ved Kunsthøgskolen.
–Prosjektet får en ekstra dimensjon av at Oslo fengsel skal avvikles. Når vi gjennomfører prosjektet i november i år til januar 2017, blir det med de siste fangene i dette fengselet, sier hun.
Hva som kan skje, vet ikke skuespilleren og forfatteren. Det er høysikkerhetsfanger som sitter i Oslo fengsel, og de to må gjennom omfattende klareringer for å komme seg inn.
–Men den store risikoen er hva vi får ut av dette. Vil fangene bidra? Vil de at tekstene deres skal deles utenfor murene? Og får vi til å skape et møte mellom giver (innsatt) og mottaker (publikum), når det er en mur i mellom?
Speideruniformer og seksualitet
Fram til og med onsdag 25. mai spilles teksten hennes Speiderjenter på KHiOs scene 1. Denne uka kan du nemlig se studenter gå hånd i hånd på tvers av fag: Hanne Ramsdals tekst er utgangspunktet for de andre masterstudentenes sceniske undersøkelse og framføres av skuespillerstudenter, regissert av en student ved registudiet og med studenter fra master i scenografi og kles- og kostymedesign. Stykket handler om grenseoverskridelser og om å finne en identitet i en omveltende ungdomstid.
– Jeg husker selv at jeg så sterkt ønsket å bli som speiderlederen min, som var fire år eldre enn meg. Med Speiderjenter ville jeg utforske dette ønsket om å bli som en annen, sier Ramsdal.
Den store forvandlingen
I møte med de andre masterstudentene har omveltende ting skjedd med teksten hennes: Den er kuttet fra 80 til 20 sider, har endret tittel, og forestillingen spilles med masker og stiliserte, dukkeaktige bevegelser. Kostymene er avstivet, og framstilt av veidekke.
–På den måten bryter de med realismen, og fjerner alle overtoner av Lolita-seksualitet fra stykket, som jo handler mye om seksualitet. Men det erotiske her er i første omgang et symbol på grenseoverskridelse, sier Ramsdal.
Hun har satt stor pris på hvordan teksten er blitt tatt imot av de andre masterstudentene, som har pushet henne dypere ned i stoffet.
–Det kan skje at jeg skriver et stykke helt i ensomhet, men en tekst kan få en effektiv transformasjon i møtet med skuespillere, scenografi, regi og kostyme, spesielt når alle får eierskap til prosjektet og det finnes tid og rom til å skrive inn elementer som oppstår når teksten testes ut på gulvet eller improviseres over. Mange skuespillere har også en helt egen evne til å kunne luke ut altfor litterære replikker og merke om noe sitter scenisk, sier Ramsdal.
