Lokale tradisjoner og samtidige uttrykk i skjønn harmoni
Vi gratulerer stipendiat Ramona Salo Myrseth med Stiftelsen Scheiblers motepris 2025, en av de største utmerkelsene av sitt slag i Norden: – Det betyr utrolig mye å bli tildelt denne anerkjennelsen, sier Myrseth.
Ramona Salo Myrseth er ansatt som stipendiat ved avdeling design, og jobber på tvers av tekstilkunst, motedesign, performance og det tradisjonelle samiske håndverket duodji.
– Min praksis som motedesigner har ankerpunkt i historiefortelling, relasjon og dialog med landskap og klær som bærere av kulturelle og personlige minner. Urfolksperspektiver rundt tid har skapt filosofiske og etiske rammeverk for min praksis. Jeg ønsker å forvalte min rolle som designer som en motvekt til den eksisterende tidsrammen vi finner i motebransjen i dag.
Myrseth tok master i klesdesign og kostymedesign ved KHiO 2016–2018. Kort tid etter studiene var ferdige, fikk hun sin første kunde som ønsket å kjøpe et av antrekkene hun hadde designet – nemlig selveste Nasjonalmuseet. Der stilles et av antrekkene fra Den Samiske Halvtimen ut, en samling Myrseth beskriver som et livsprosjekt og en “evighetskolleksjon”:
– Den Samiske Halvtimen er et livsprosjekt som ser på tiden som sirkulær, i stedet for lineær. En evighetskolleksjon inspirert av poetiske reiseklær til en annen verden, Sáivu, Samenes paradis. Med «Den Samiske Halvtimen» ønsket jeg å gi et personlig og ikke-statisk uttrykk på samiskhet, men også se på urfolk i en global kontekst. Jeg ser på urfolk som et verdensfolk knyttet sammen på tvers av grenser, språk og kontinenter.
Prestisjetung pris
Stiftelsen Scheiblers priser er blant de viktigste i sitt slag i Norden, og tildeles personer som er i begynnelsen av sin karriere og har utmerket seg innenfor sitt felt (NTB). Stiftelsen deler ut to priser innen design, mote og kunsthåndverk – hver av dem på kr 250 000. Årets pris ble delt ut på Nasjonalmuseet 5. november, og Myrseth ble en av de to unge lovende som mottok prisen. Juryens begrunnelse var følgende:
Ramona Salo Myrseth er motedesigner og tekstilkunstner basert i Gáivuotna/Kåfjord (Sápmi) og jobber i grenselandet mellom tekstilkunst, motedesign, performance og duodji. Hennes praksis er rotfestet i samisk kosmologi og utforsker relasjonen mellom kropp, landskap, minne og tid. For Salo Myrseth er urfolksidentiteter globale og inkluderende. Hennes verk forener lokale tradisjoner med samtidige uttrykk der objektene ses som bærere av relasjoner snarere enn kun å være estetiske artefakter. I hennes arbeider blir den tekstile koblingen til kropp og sted til poetiske fortellinger som overskrider tid og rom. Objektene bærer på kollektive og private minner om fortid, nåtid og fremtid.
(NTB)
– Det betyr utrolig mye å bli tildelt denne anerkjennelsen. Det både synliggjør arbeidet mitt, men er også en god støtte til å videreutvikle min praksis og virkeliggjøre noen visjoner. Det er en stor motivasjon, og selvsagt en ære å motta prisen.
Veien videre
I tiden framover skal Myrseth også jobbe med sitt ph.d.-prosjekt i kunstnerisk utviklingsarbeid ved KHiO, der hun ble ansatt i april.
– Prosjektet mitt tar utgangspunkt i urfolksdesign, og har foreløpig arbeidstittel «Safeguarding or sharing - the Indigenous voices in fashion». Prosjektet handler blant annet om deling av kultur i en global kontekst. Hva skjer når det er økt interesse for urfolksmote, hva er konsekvensene og mulighetene i møte med den kommersielle, vestlige plattformen? Og hva er egentlig urfolksmote?
Det kunstneriske utviklingsarbeidet springer ut fra hennes eget perspektiv, men blir også til i møte med andre urfolksdesignere.
– Prosjektet innebærer å besøke landskap og å delta i dialoger rundt dette temaet. Jeg tar både utgangspunkt i mine røtter og mitt lokalsamfunn, men prøver å holde et globalt perspektiv, der jeg ser på urfolk som verdensfolk, sier Myrseth.
– Klær som historiefortellere, i relasjon til landskap, er kjernen i min praksis. Jeg føler det gir mye mening å være motedesigner. Men jeg tror tiden er inne for en mer bevisst motebransje, der både industrien og forbruker tar mer ansvar og forplikter seg mer til det som produseres.