Lek på ramme alvor

I en liten time i Studio 8 i sjuende etasje i Kunsthøgskolens lokaler skal femåringene hjelpe PPU-studenter å bli enda bedre lærere: Skjønt de vet det nok ikke, der de løper hylende over en «livsfarlig slange» bestående av et blått skjerf. Mens fire av PPU-studentene gir dem oppgaver som mest av alt minner om lek, studerer de resterende 14 studentene og lærer Marianne Schwarz barnas lek og studentenes håndtering av den, med pennene hevet og blokker på fanget.
Det er en ikke akkurat naturlig situasjon for lek og læring, men femåringene har vært her flere ganger før og begynner å bli vant til å bli observert.

– Det aller beste og aller verste med å jobbe med så små barn, er deres spontanitet, sier Gerard Garro, som har bakgrunn fra teater.

Skuespillere og dansere

Alle studentene på PPU har danse- eller teaterbakgrunn, og de lærer å bruke det de kan innen undervisning i løpet av studiet. Studiet er både teori- og praksisbasert, og når de ni barna nå er inne til en time preget av organisert lek, er det for at studentene skal kunne sette noen pedagogiske prinsipper ut i livet.

– I denne delen av studiet lærer studentene om danse- og teaterlek, som skal gi barna kroppsbevissthet og rombevissthet. De skal også lære om kraft, tempo og å uttrykke følelser med kroppen. Studentene lager øvelser for barna basert på det de har lært i teoriundervisningen, forklarer faglærer i dans- og teaterlek, Marianne Schwarz.

Når barna løper gjennom rommet, eller leker seg gjennom det, lærer de, uten å vite det, å forstå rom. Og når de strekker seg opp fra eikenøtt-posisjon, lærer de å beherske kroppen sin.

–De skal erfare og lære seg begreper som det å være lavt nede, høyt oppe, over og under, stor og liten. Det som ser ut som lek i dette rommet er organisert etter et tydelig system, og studentene må sette opp ønskede mål for hver øvelse, forklarer Schwarz.

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) er en ettårig lærerutdanning for dansere, koreografer og skuespillere som ønsker å jobbe som faglærere og pedagoger. Studiet kvalifiserer for undervisning i grunnskole, videregående skole, voksenopplæring, folkehøgskoler, samt kulturskole og private skoler hvor det undervises dans eller teater. Søkere med annen dansefaglig bakgrunn kan også søke. I studiet inngår 12–14 ukers integrert veiledet praksisopplæring.

Gøy å skape med barn

–Det er gøy å få en så direkte tilbakemelding på om noe virker eller ikke, sier Vilde Halle Ekeland, som denne onsdagsformiddagen blant annet fikk barna til å vokse fra små eikenøtter til store trær.

Nå skal hun i tillegg til å være danser bli pedagog.
– Å jobbe med undervisning er å jobbe med det uforutsette: Du vet ikke hva som skjer neste dag. Jeg liker godt å jobbe med mennesker, og sånn som her, med barnehagen, forandres gruppedynamikken hele tiden, sier Vilde.

– For meg er det viktig å bli tryggere på meg selv og min rolle som pedagog, sier Gerard Garro, som brukte deler av timen på å snakke om kroppen og navnene på alle fingrene.
– Jeg har undervist mye i skolen, men teorien jeg lærer her gir meg et annet fundament for undervisning, sier han.

Å begrunne lærerjobben i solid teori

Studentene skal lære seg å jobbe med lek, kreativitet og skapende arbeid med barn, samspill, improvisasjon og komposisjon. I praksisopplæringen får studentene oppleve læreryrkets ulike sider og får trening i å planlegge, organisere, gjennomføre og vurdere opplæring basert på pedagogiske prinsipper. Praksisopplæringen gjennomføres med elever i ulike aldersgrupper: Senere i studiet skal studentene ha praksis i kulturskolen og et lengre opphold på musikk-, dans- og dramalinjen på en videregående skole. I tillegg får studentene en solid innføring i teori.

– Nå vet jeg mer om hvordan jeg vil bli som lærer, og jeg skal kunne begrunne det i teori, sier Geir Baldersheim Leirvåg, som har bakgrunn innen dans. Oppgaven han hadde gitt femåringene var å hoppe over en livsfarlig «slange», bestående av et blått bånd. Barna måtte hoppe både over og under båndet, og lærte seg romlig forståelse av bevegelsene rundt i rommet.

Oppgaven hans ble etterfulgt av Tuva Hennums mye mer språklige oppgaver, hvor femåringene skulle framsi et lydmalende dikt. Først varmet de opp munnen ved å late som om de spiste sjokolade. Noen av guttene ropte opprørsk «æsj!», mens de andre lydig kjente etter om det var smuler igjen i munnen.

– Jeg synes jeg har blitt tydeligere og klarere i lærerrollen, og kanskje det hjelper på andre deler av livet også, kanskje det vil hjelpe meg i regiarbeidet mitt? Det som driver meg er jo kjærligheten til faget mitt, det kreative og skapende innen teater, sier Tuva Hennum.