Læringsavatar

I arbeidet med Læringsavatar har studentene i kombinasjon med 3-D visualisering, laget sensoropptak hos Ritmo ved UiO. Der har de blant annet brukt en motion capture drakt, og sensoropptakene er blitt til fysiske oppgaver. I vår har oppgavene blitt testet ut på videregående elever, når studentene har vært i praksis på ulike videregående skoler.

– Elevene syntes det var kjempegøy å bruke avataren, og særlig gøy at det var jeg som hadde vært inne i en motion capture drakt i oppgaven vi brukte, forteller Jens Martin Hartvedt Arvesen, som går på PPU for dans. Han har prøvd ut Læringsavatar i sin praksis på Rud vgs.

– Det er mye potensiale i dette prosjektet. Avataren kan brukes som modell dersom lærer av en eller annen grunn ikke kan vise frem bevegelsen på en god måte, enten dersom lærer er adskilt fra elev, eller dersom lærer har skader eller fysiske forutsetninger som gjør at hen ikke kan vise. Og det skjer jo i vår bransje.

Han ser at danse- og teaterundervisning i utgangspunktet representerer noe analogt i hverdagen til elevene, og at det blir en motsetning til det stadig mer digitaliserte skolesystemet. Likevel synes han appen har potensiale til å være en praktisk hjelp i skolehverdagen til både elever og lærer.

– Det var ikke nok materiale i de animasjonene vi hadde utarbeidet til å lage en hel klasse med avataren, men det lille vi fikk til fungerte kjempebra. Det å lage en klasse kunne jo vært et prosjekt i seg selv, og kunne vært en måte å komme dypere inn i arbeidet med avataren på.

Kommunikasjonsutfordringer

Læringsavatar er et prosjekt som startet under Covid i 2021. Bruk av digitale hjelpemidler under koronapandemien viste seg å være svært utfordrende for undervisning i bevegelsesfag. Blant annet oppstod det problemer med forsinkelser i lyd fra pedagogens datamaskin til lyden elevene hørte, som påvirket timingen på bevegelsene de skulle utføre og mangel på nok informasjon i bildet, for eksempel om bevegelser som går i dybderetningen og nøyaktig hvor i kroppen en bevegelse starter.

– Hvis det skulle skje en ny nedstengning ville denne avataren komme til nytte, sier Elisabeth Eilertsen Eldevik, som tar PPU for teater. – I læringsavatarappen er det muligheter for å bytte kameravinkel og zoome inn og ut på forskjellige kroppsdeler, og den kan derfor også brukes til ekstratrening hjemme og være til nytte for de som, av en eller annen årsak, ikke kan møte opp fysisk på skolen.

Elisabeth Eilertsen Eldevik har testet ut Læringsavataren med en 3. klasse i drama ved Hartvig Nissens vgs.

– Så langt har jeg kommet frem til at dette er et nyttig læringsverktøy i dans og andre bevegelsesfag, men ikke i teater. Teater handler om kommunikasjon mellom mennesker og ikke tekniske bevegelsesmønstre. Det finnes noen teatertradisjoner som har bestemte bevegelsesmønstre for opptrening av skuespillerens kropp, men i disse bevegelsene er det tilstedeværelse, pust og illusjonen av en større og mer levende kropp, samt manipulering av fokus som står i sentrum.

Elisabeth Eilertsen Eldevik og Artemy Flidushkin var i praksis hos tredje klasse drama på Hartvig Nissen vgs. Klassen syntes avataren var interessant, men vanskelig å bruke til teaterfag.

Klassen ved Nissen vgs. stilte seg også litt undrende til fenomenet, de syntes det var vanskelig å lære av en figur som ikke kunne gi tilbakemeldinger.

– Elevene var likevel åpne for at avataren kunne være nyttig hvis de skulle lære en dans og trengte å øve litt ekstra hjemme, og kanskje hvis den blir videreutviklet til å ha mer nyanserte bevegelser. Men aller helst foretrekker de en fysisk lærer, menneskelig kontakt og tilbakemeldinger. Dramaelever utøver jo sitt fag på grunn av en interesse for drama mellom mennesker og det er vanlig at dramastudenter er på skolen utover skoletid nettopp for å jobbe sammen.

Læringsressurs for fremtiden

– Studentene våre har vært imponerende gjennom begge to studieårene og vi er imponert over deres evne til å være innovative, åpne, kritiske, positive og tålmodige. Nå venter vi spent på tilbakemeldinger fra alle etter endt praksis, sier prosjektleder Heidi Haraldsen, som også er prorektor for utdanning ved KHiO og studieprogramansvarlig for praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i scenekunst.

– Som med all teknologiutvikling, er det mange utfordringer rent teknisk i en prosess med å utvikle teknologi, apper og brukervennlighet.  Det er også utfordrende å kombinere teknologiutviklingens mer sirkulære prosess med studentinvolvering og PPU utdanningens behov for langtidsplanlegging med timeplaner og arbeidsplaner. Første året ble teknologien hengende bak utdanningsprosessen, noe som påvirket piloteringer av selve appen og fokus ble mer på fagene våre i møte med teknologi mer generelt, noe som jeg faktisk tror var bra, for det ble mange spennende læringsprosesser, diskusjoner og kritiske refleksjoner. Andre året (dette studieåret) har vi hatt Læringsavatar appen klar og på plass og da har utforskning og utprøving kretset mer konkret rundt denne.

PPU musikkteater- og teaterstudentene fra en økt der de deler og simulerer forskjellige forslag til undervisningsopplegg med avataren som hjelpemiddel.

Det 3-årige prosjektet Læringsavatar, som skal bidra til bedre digitale løsninger for bevegelsesfag, og er et samarbeid mellom Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), Norges Idrettshøgskole (NIH), Høyskolen Kristiania og HLM Produksjoner. Prosjektet har blitt tildelt nær 4,9 millioner av Direktorat for høyere utdanning og kompetanse (Diku) gjennom Program for studentaktiv læring.

– Vi har også følgeforskning på prosjektet i form av aksjonsforskning som løper parallelt, og her jobber vi med kunnskapsutvikling både rundt tematikken fysiske bevegelsesfag sitt møte med teknologi, faktorer som fremmer og hemmer teknologiutvikling på fagenes premisser, samt hvordan transformasjon av lærerutdanningene foregår gjennom et slikt prosjekt. Vi har samlet diverse forskningsdata parallelt i prosjektets ulike faser og aktiviteter, og jobber sammen med analyse og kritisk refleksjon rundt funnene.

Haraldsen forteller at resultater fra følgeforskningen vil resultere i ulike publikasjoner, både i form av vitenskapelige internasjonale artikler, men også formater rettet mot praksisfeltet på norsk. Det vil også bli holdt et seminar i slutten av prosjektet.

– Prosjektet har vært veldig gøy og lærerikt, jeg anbefaler andre å søke midler til utdanningsprosjekter, det har ikke vært avskrekkende kompleksitet på søknad og rapporteringskrav. Det har gitt oss erfaring med å drive både eksternt finansierte utdannings- og forskningsprosjekter og ikke minst vært med på å utvikle og utforske en ny digital læringsressurs som potensielt kan gjøre nytte i fremtiden.

Se mer på nettsiden for Læringsavatar