KHiO studiestart: studentrådslederens tale

Tale til studentene

Til alle våre nye studenter: “Velkommen!”.
Til alle våre gamle studenter: "Velkommen tilbake!”

Det er en fornøyelse å kunne tale til dere i dag på vegne av studentrådet og jeg håper dere tåler å lytte litt til før dere blir sluppet løs og blir enda bedre kjent med både hverandre og med skolen.

Det er ikke rent lite prestisje i å gå på khio, noe dere uten tvil har fått høre gjennom sommeren og vil høre igjen. Vi ses på som noen av de beste innen våre felt allerede før vi begynner utdannelsen - i mange tilfeller er dette også riktig. Men det betyr ikke at skolen ikke vil forme oss eller at vi har en mulighet til å forme både den og det samfunnet vi kommer ut til. Det høres flåsete ut, men khio kan av og til oppleves som en boble - en sprudlende, stressende og magisk boble av kunst, arkitektur, håndverk og estetikk i alle former. Og som alle bobler svever også denne rundt i en kontekst, gjerne sammen med andre bobler - jeg skal ikke gå inn i kvantemekanikkens teorier, men man kan jo si at jeg er en begeistret følger av bobleteorien. Den går ut på at hele universet i praksis er fylt av mange ulike bobler - litt som dr. Suess sin fortelling om “Horton redder en hvem”, lever vi alle i egne univers som er omkranset av andres.

Vi i studentrådet er her for dere for at dere skal være trygge i deres egen boble, tørre og ville engasjere dere i andres bobler og ikke minst nå ut til alle de andre som ikke er så tett på den boblen khio kan være. Vår nye rektor har sagt at “kunsten vil redde verden”. I det støtter jeg henne fult og helt. Det handler ikke bare om en å tolke Verdis berømte arier på en ny måte, å overgå Sverre Fehns bygg, å uttrykke glede gjennom keramikk eller å revolusjonere rollen som Hamlet. Å redde verden gjennom kunsten dreier seg om det kunstnerisk utviklingsarbeid egentlig handler om - kunsten som gjøres. Man gjør et maleri. Man gjør en benk og man gjør en koreografi.

Boblen vi holder til i er vanskelig for noen å forstå. Senest for to uker siden kunne man lese om denne usikkerheten i Morgenbladet. Der ble det hentet frem hvordan akademisering av kunstutdannelsen kan hemme kunsteren og dermed utdannelsen til fremtidige kunstnere. Khio kom godt ut av artikkelen, fordi vi ikke har blitt som mange andre utdanningsinstitusjoner innen kunst. Vi holder fremdeles fast ved at vi gjør kunsten og ikke skal måtte forsvare metodikken bak den. Man skal kunne forklare den, stå bak den og bygge den opp, men det å forsvare et kunstverk er ikke det vår utdannelse handler om. Den handler om å gjøre kunsten.

Som deres representanter ut til de som kanskje ikke vet at vi gjør kunst, ønsker vi i SR å kaste et lys på dette, både i offentlig og mindre offentlig debatt. Vi ønsker at deres tid på khio skal være byggesteinen som gjør at dere tør og fortsetter å ville gjøre kunst. Derfor tar vi på oss arbeidet med å gjøre de “kjedelige” tingene og tilrettelegge for at deres tid blir så morsom og lærerik som mulig. Misforstå meg rett, det er alltid bedre med flere, og vi ønsker at alle vil delta i studentdemokratiet gjennom de ulike studentutvalgene - særlig i våre dager når den demokratiske modellen i store deler av verden står på spill. Uten studentdemokratiet er vi ikke sikret at kunstbobelen vår består eller kan deles med andre. I Norge er studentinvolvering i høyere utdanning lovfestet - det er en rett vi ikke skal feie under teppe. Vi ønsker derfor å ha med så mange som mulig av dere på laget i Studentutvalgene på avdelingene deres. For å sikre opprettholdelsen av vår rett til å ytre oss, å arrestere urett og blir det ikke begått hos oss, så skal vi huske på hvor heldige vi er som kan utdanne oss til kunstnere, bli representert i skolens høyeste organer og kjempe for at de som ikke har den muligheten kan få det.

Boblen som vi snakker om er vår, men den handler ikke bare om oss. Skal kunsten redde verden, må vi også vise den frem og det er mange som fortsatt må kjempe for en arena å vise den fram på. Vi er ikke så mange i Studentrådet, men hvis bare noen av dere blir med på laget for å styrke studentdemokratiet, kan vi kanskje bygge nye, trygge arenaer der flere tør. Der flere bobler møtes og kunsten faktisk kan redde verden.

24. august 2023
Magda Thomsen