Nettleseren støttes ikke av khio.no, og siden kan vises feil. Vennligst oppgrader til en moderne nettleser. Hvis dette ikke er mulig, prøv å skru av javascript. Siden vil bli da enklere, men for det meste fungere.

Støttede nettlesere: Chrome 130, Firefox (Android) 130, Android WebView 130, Chrome 130, Chrome 129, Chrome 128, Chrome 127, Chrome 109, Edge 130, Edge 129, Edge 128, Firefox 132, Firefox 131, Firefox 130, Firefox 91, Firefox 78, Safari/Chrome (iOS) 18.0, Safari/Chrome (iOS) 17.6-17.7, Safari/Chrome (iOS) 17.5, Safari/Chrome (iOS) 16.6-16.7, Safari/Chrome (iOS) 15.6-15.8, Opera Mobile 80, Opera 114, Opera 113, Safari (MacOS) 18.0, Safari (MacOS) 17.6, Samsung 26, Samsung 25

Javascript er skrudd av. khio.no bør fungere, men med et enklere grensesnitt.

Rektor Marianne Skjulhaug. Foto: Kristine Jakobsen / KHiO
Rektor Marianne Skjulhaug. Foto: Kristine Jakobsen / KHiO

Hva betyr det å være sterk?

Hva betyr det å være sterk? spør rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo, Marianne Skjulhaug.

KHiO er et internasjonalt fellesskap med folk fra hele verden og med folk som har familier, venner og kollegaer i konflikt- og krigsområder. Konsekvensene av det vi har opplevd de siste årene er grenseløse og utålelige. De smerter.

Spørsmålet er mer aktuelt enn noensinne etter nylig uttalelse fra Stephen Miller, Donald Trumps visestabssjef. Uttalelsen må forstås i kontekst av USAs stadig mer krevende utenrikspolitikk. Slik Miller ser verden, handler styrke om makt i en form som han påstår har eksistert siden tidenes morgen.

Med over 60 pågående aktive konflikter som øker i antall, står verden med høy risiko for ytterligere eskaleringer. Dette er scenarier som skaper frykt og forskrekkelse. Hvem har bedt om en slik utvikling?

Ok, la oss si at det er et berettiget argument Miller fremfører: at styrke handler om å ha makt. Spørsmålet om hvem som har makt er evig aktuelt. Men hvordan og hva som gir tilgang til makt, altså hva vil det faktisk si å være sterk, unnlater Miller å utdype i sin uttalelse.

Herfra er det kort vei til å ikke bare fordømme, men å spørre om ødeleggelse, vold og brudd på folkeretten er uttrykk for styrke. Kan økningen av konflikter føre til en ønsket maktfordeling? Og ikke minst til en livskraftig utvikling av verden.

Er det ikke akkurat nå verden trenger en form for styrke hos ledere som gjør dem i stand til å løse uenighet og konflikt uten våpen, uten at liv må gå tapt, uten at byområder og nabolag bombes i filler.

Miller, som representant for USAs ledelse, sammen med flere av dagens verdensledere, fremstår som svake og utdaterte. Verdensledere ser ut til å være ute av stand til å forhandle og å åpne opp for ulike perspektiver. De ser ut til å feile fatalt i å løse plagsomme floker.

Angrepskrig burde for kloke samfunn være tilbakelagt og ikke en løsning.

Hva verden trenger nå er jernvilje og styrke til å skape fellesskap, ikke mer vold og flere konflikter.

Krig og væpnet konflikt er kostbare blindveier.

Fred er å skape.

Styrke er å ta vare på liv.