En masterutdanning på høyde med kunsten

 – Samfunnet trenger kunst i vid forstand, samtalen gjennom kunst er viktig for samfunnsutvikling og samfunnets helsetilstand. Denne samtalen føres også gjennom utdanning, og utdanningen må være på høyde med kunsten. Jesper Halle, professor i scenetekst, kaster seg rett inn i kjernen for å tilby en master i teater. Med seg har han Kai Johnsen, professor i regi.

Kai Johnsen: – Å være ung i dagens samfunn er krevende, vi lever i en tid som dyrker overflater, som samtidig krever spesialisering og perfeksjon, og man løper fra det ene prosjektet til det neste. Vi mener at folk kan ha behov for å stoppe opp, få tid til å tenke og se seg selv som noe annet enn produkter av sin tid - rett og slett refundamentere og reposisjonere seg selv.

Jesper Halle: – Som masterstudent får du trening i å være skapende, og fremfor alt i å gjennomføre skapende prosesser fra visjon til ferdig resultat, ofte i tett samarbeid med andre. Det gir en erfaring som også gir studentene bedre forutsetninger for å kunne arbeide og overleve innen teater- og scenekunstfeltet på egne kunstneriske premisser når utdannelsen er over.

Kai Johnsen: – Samtidig er teater et samfunn der flere skal skape noe sammen, teateret kan ikke bare bestå av spesialister på ulike områder – vi tror grunnleggende på et samvirke der kunstnere finner muligheter for samarbeid og gjensidig utvikling. Opp gjennom historien har vi hatt tekstens-, skuespillerens- eller regiens hegemoni. Vi ønsker å se på; Hva er teaterets potensiale, dets mulighetsrom? Institusjonsteatrene er gode på å produsere, men det er en fare for reproduksjon av èn tenkemåte. Vi ønsker ikke å ødelegge et system, men utforske og perspektivere hvordan vi kan utvikle kunstarten og få stadig fornyet betydning for samfunnet.

Jesper Halle: – Hva scenekunst er og uttrykker henger tett sammen med hvordan den skapes. Tenker man ut fra tradisjonelle rigide faglige skillelinjer og etablerte arbeidsformer blir arbeidet fort en reproduksjon av en bestemt metode, slik at man lager et bestemt teater. Det blir nesten så vi bestemmer hva studentene skal tenke. I stedet skal masteren være et sted der valg av arbeidsprosesser og samarbeidsformer i stor grad er opp til studentene.

– Vi ønsker at Masterstudiet skal være et åpent rom, med plass for mange slags kunstnerskap og arbeidsformer, og at det skal være et sted både for de som har vært ute i kunstfeltet og for bachelorstudenter, som ønsker seg større fordypning og andre måter å tenke på.

Integritet og møte mellom stemmer

Målet for masterstudiet er å utvikle scenekunstnere som kan utvikle fagene, bringe inn nye perspektiver og skape særegne kunstneriske uttrykk innenfor en vid definisjon av hva scenekunst er og kan være. Kai Johnsen forteller at de er åpne for søkere med ganske ulik bakgrunn fra scenekunstfeltet.

– Vi ønsker folk som søker fordyping, konsentrasjon, mulighetsrom alene og sammen med andre. Vi ønsker at studentene våre skal utvikle sitt eget potensiale på en annen måte enn den klassiske hierarkiske organiseringen gir muligheter for, gjennom faglige og kunstneriske undersøkelser. Det handler om å ha integritet og å finne sin egen stemme, samtidig som vi ønsker å skape møter mellom mennesker, deres stemmer og potensiale. Nå har vi arkitekter som jobber med scenografi, skuespillere og regissører som er opptatt av å skrive og musikere som vil utforske regi. Vi prøver å legge til rette for det unge og ikke helt unge kunstnere ser som nødvendig for å utvikle seg selv og feltet. Samtidig ønsker vi selvfølgelig å være et sted for folk som har spesielle interesser, og dermed ønsker å gå dypere inn i den formen for faglighet/tilhørighet de mener å representere.

Jesper Halle: – Studentene våre har ofte bred erfaring det er ikke nødvendigvis slik at det er et gap i kunnskaper mellom lærer og student. Mye av læringen foregår derfor gjennom faglig utveksling og åpen dialog. Grunntanken vår er å stille krav og samtidig involvere studentene i et generøst arbeids- og læringsmiljø. Vi er nå klar for vårt fjerde kull med masterstudenter. Studiet blir veldig påvirket av de ulike kullene, så vi er spent på hvordan de neste to årene blir. Det eneste som alltid gjelder er at søkerne må være dedikert til teater, virkelig ville jobbe med scenekunstfeltet.

På studiet arbeides det også med å etablere internasjonale nettverk, der studentene utvikles i møte med andre nettverk. Studiet har halvårlige emner for å legge forholdene til rette for utveksling. Johnsen sier de jobber mot å ligge langt fremme i det internasjonale arbeidet.

– Vi jobber med å skape et utvidet miljø. Det er en prosess der vi utvikler muskler som har kraft til å påvirke faget – og samfunnet.

Kampen mellom å skape og bevare

Mot slutten av samtalen dukker spørsmålet om scenekunstens betydning for samfunnet opp igjen. Halle og Johnsen ser på hverandre og ser ut til å more seg over noe de begge vet vil komme. Johnsen er den første til å gripe ordet.

– Scenekunsten er et sted for alternative sosiale fantasier – det er viktig å bevare troen på at verden kan være annerledes. Det er en gråsone mellom tilhørere og deltagere som er avgjørende viktig i vår tid, med ideologienes fall, nykolonialisme og demontering av det liberale samfunnet. Scenekunsten er kanskje den kunstformen som mest jobber med ulike samfunn av fellesskap, vi lever i en tid som dyrker det individuelle, derfor er det en krevende og utsatt øvelse. Vi må utvikle og undersøke; sam-arbeid, sam-virke og sam-funn.

Jesper Halle: – Jeg er veldig enig i grunnsynet til Kai, teateret er en utopi i seg selv, dersom det fungerer, er det et velfungerende samfunn.

Kai Johnsen: – Scenekunsten er en kamp mellom å uttrykke det faktiske og å skape nye og andre verdener.

Jesper Halle: – For 20-30 år siden var Vesten monolittisk og mente å ha laget det perfekte samfunn, da var det viktig for scenekunsten å opponere mot det. Nå, i tider med liberalistisk markedsøkonomi og ledere som Donald Trump, kan det heller være aktuelt å stå imot og bevare tidligere verdier.

Kai Johnsen: – Her er vi nok uenige, og det velger vi å se på som vår største styrke; at vi ikke er enige. –Vi må vel kunne si at du er mer borgerlig Jesper.

Jesper Halle: – Og da er du mer anarkistisk og revolusjonær?

Kai Johnsen: – Ja, det kan vi si. Jeg mener at man alltid bør ha viljen til å opponere for å utvikle samfunnet og menneskeligheten videre.

Her er de begge enig om at nå er de inne i kjernen av det som gjør at de synes at arbeidet med scenekunst er spennende. Det blir Jesper Halle som får siste ordet.

– Det er faktisk akkurat dette en master skal gi rom for – at det oppstår interessante samtaler fordi man ikke blokkerer for ting og tillater seg å være uenig. Det passer bra å slutte her.

Masterstudiet er

• Åpent for alle som vil jobbe i scenekunstfeltet med bakgrunn i regi, billedkunst, koreografi, komposisjon, skuespill, dramaturgi, dramatikk, scenografi og andre profesjonelle kunstnere med ambisjoner for norsk scenekunst.
• Rettet mot kunstnerisk fordypning, internasjonalt samarbeid og tverrfaglighet. En vesentlig del av studiet består av kollektive skapende prosesser der ulike fag og fordypninger møtes.
• Ikke lenger organisert etter en fastlagt inndeling av faglige fordypningsområder. Dette betyr at det er opp til studenten selv å definere sitt fordypningsfokus ut fra egen erfaring, kunnskaper og kunstneriske målsettinger.

Som student får du personlig veiledning og kontakt med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere.

Opptak til studiet skjer på basis av et kunstnerisk prosjekt. Både enkeltpersoner og grupper er velkommen til å søke.

Søknadsfrist til masterstudium i teater er 1. februar.