Å studere på KHiO 2021: Teaterhøgskolen

Hvordan har tiden på KHiO vært?

Tiden på KHiO har vært alt mulig, men i det store og hele har det vært veldig bra. Det er jo altoppslukende å gå på Teaterhøgskolen, men jeg har møtt mange veldig kule mennesker som jeg er utrolig glad for, og fått en arena hvor jeg har hatt muligheten til å utvikle meg masse, både som skuespiller og menneske. Det siste året på skolen har selvfølgelig vært merkelig med restriksjoner og de utfordringene det byr på, men jeg føler skolen har håndtert det bra og ser på meg selv som heldig som i hvert fall har fått være fysisk på skolen.

Hva er det viktigste du tar med deg fra KHiO?

Det er så mye jeg tar med meg at det er vanskelig å sette fingeren på hva som er viktigst. En stor del av det er selvfølgelig konkret kunnskap fra lærere og endeløse timer med tilbakemeldinger og terping. I tillegg har jeg lært så mye om meg selv, om disiplin og viktigheten av å jobbe og at hver eneste prosess er forskjellig. Jeg vet nå også at skuespill er et fag hvor du aldri er ferdig med å lære, og er derfor glad for at jeg føler jeg tar med meg viktige verktøy for å kunne fortsette å utvikle meg og lære, selv om jeg ikke lenger skal gå på skolen.

Og så tar jeg jo også med meg et nettverk av folk jeg kjenner som er i samme bransje som meg, og kanskje enda viktigere nye venner og fine folk jeg er blitt veldig glad i.

Fortell om avgangsprosjektet ditt

Vi spilte Penthesileia i regi av Johannes Holmen Dahl. Stykket ble skrevet av Heinrich von Kleist i 1805, og er en gresk tragedie som handler om den greske gudesønnen Achilles og amasonedronningen Penthesileia som møtes på slagmarken, forelsker seg i hverandre og problemene det fører med seg.

I samarbeid med regissør brukte vi mye tid på å bearbeide teksten og finne fram til både rollene og tematikken sammen, og jeg føler vi kom fram til et resultat som var både utfordrende og spennende. Dette var også en av få produksjoner vi som klasse har fått gjort sammen hele gjengen, og det føltes derfor veldig riktig å avslutte med dette.

Det var dessverre ganske få som fikk sett stykket på grunn av restriksjoner, noe som er rart med tanke på at det var en avgangsproduksjon. Men forestillingen ble filmet, og vi håper flere får sett det etter hvert.

Hva nå?

Nå skal jeg i gang med et år på Nationaltheatret, og det første jeg skal gjøre der er Mor Courage på Amfiscenen. Det er en fantastisk gjeng av skuespillere som skal være med, og med Runar Hodne på regi kan jeg nesten garantere at det blir fett. Kom!

Jeg drømmer om å kunne fortsette å jobbe med de menneske jeg ser aller mest opp til og lage ting som folk har glede av og samtidig kan lære noe av. Den følelsen av at man har skjønt noe nytt av teater er den kuleste syns jeg hvert fall!