Barokk-operaer og flytende kjønnsidentitet

Vitenskapelig sammendrag

Se dokumentasjon i Kunsthøgskolens vitenarkiv: https://hdl.handle.net/11250/3175078

Opera er en kunstform som tradisjonelt har vært preget av stereotype kjønnsrolle-fremstillinger. Selv i relativt nyskrevne musikkdramatiske verk er denne stereotypien fremtredende. Går man til barokkens operaer dannes imidlertid et annet bilde. Barokken som kunsthistorisk periode var preget av overskridelse og en streben mot en større enhet. Innenfor opera ga dette seg utslag i overskridelser og flytende skillelinjer, også når det gjaldt kjønn.

I inneværende sesong setter vi opp to barokke operaer på Operahøgskolen hvor nettopp overskridelser av tradisjonelle kjønnskategorier er fremtredende, nemlig Julius Cæsar og Orpheus. Kvinneroller spilles av menn, og omvendt. Med dette som utgangspunkt vil jeg som regissør i samarbeid med regissør Stefan Herheim utforske flytende kjønnsidentitet fra et kunstnerisk perspektiv.

Operaene Julius Cæsar og Orpheus er mye spilt rundt om i verden. Noen vil hevde at dette har å gjøre med den kunstnerisk energi som ligger i kjønnsmessige overskridelser. Jeg ønsker å utnytte dette kunstneriske overskuddet til å skape musikkdramatiske verk som kommuniserer med vår tids kunstneriske og politiske diskurs.