Forestilling

Gult lilla grønt

Sted: Kunstnernes Hus
Tid: 3., 4. og 5.september kl. 19.00

Soloen er 20 minutter lang, og vil etterfølges av en 30 minutters koreografisk samtale.
Billetter (kr. 100) på www.billetto.no/glg38 eller i døra.

Janne-Camilla Lyster (f. 1981) er danser, koreograf og forfatter. Hun har på kort tid etablert seg som en av Norges mest markante dansekunstnere, og er for tiden stipendiat under Program for kunstnerisk utviklingsarbeid ved Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling Balletthøgskolen.

Hun debuterte som forfatter med diktsamlingen Øyeblikksarkiv i 2005. Bøkene hennes kjennetegnes av et presist og kraftfullt språk som åpner for forundring og refleksjon.

Som forfatter og danser/koreograf er Lyster i en unik posisjon til å utforske potensialet for overføring og transformasjon mellom tekst, tanke og bevegelse. Hun er for tiden stipendiat ved Kunsthøgskolen i Oslo. Det kunstneriske forskningsprosjektet hennes tar sikte på å utvikle koreografisk manus som sjanger gjennom å utforske litterær teksts evne til å generere koreografi. Lyster vil utvikle nye manus selv, samt initiere bestillingsverk fra flere forfattere og koreografer. Gult lilla grønt er hennes første soloadapsjon som en del av dette prosjektet.

Hanne Ørstavik (f. 1969) er en av de mest anerkjente forfatterne i norsk samtidslitteratur. Bøkene hennes er oversatt til 15 språk.

Hvis du kan danse et musikkstykke, hvorfor ikke danse en litterær tekst? Synestetiske egenskaper settes i sving i Janne-Camilla Lysters nye arbeid. Soloverket Gult lilla grønt er en adapsjon av Hanne Ørstaviks koreografiske manus med samme tittel.

Danseren transformerer manuset til koreografi gjennom en adapsjonsprosess. Manuset og koreografien er likevel selvstendige, parallelle verk; teksten kan gi en litterær og koreografisk virkning når den blir lest, og koreografien kan bli sett uten kjennskap til manuset. Forflytningen fra ett medium til et annet åpner nye refleksjons- og erfaringsrom.

Hva får en danser til å bevege seg?

Gult lilla grønt er et stringent og sanselig arbeid som bygger en presis emosjonell arkitektur. Bevegelser som i øyeblikket utgjør enkeltstående figurer, setter avtrykk i minnet hos den som ser og danner langsomt en detaljert og assosiasjonsrik struktur.

Det å skrive benyttes ofte som en integrert del av koreografiske praksiser, og som strategi for kunstnerisk utvikling i koreografiske prosesser. Ulike former for notasjon, for eksempel i form av såkalte scores (partiturer som benytter grafisk notasjon eller tekstinstruksjoner), har i kjølvannet av den eksperimentelle New York-skolen på 1950-tallet vært brukt som et verktøy i den koreografiske prosessen. Lyster utvikler koreografiske manus – litterære tekster skrevet for å generere koreografi – i forlengelsen av denne tradisjonen.

Ideen om koreografiske manus er et resultat av Janne-Camilla Lysters eget arbeid med scores, inkludert hennes samarbeid med den amerikanske koreografen Deborah Hay. Der scores ofte formidler et konsept eller et sett med retningslinjer og ideer, ønsker Janne-Camilla Lyster å undersøke koreografiske manus som litterær sjanger, gjennom å utvikle et språk som ligger nærmere danseren: tekst som henvender seg til danserens kroppslige kompleksitet og tilstedeværelse og slik generere bevegelse. Manuset kan dermed bli sett på som det tekstlige motstykket til det som skjer på scenen, en friksjonsflate i den koreografiske prosessen.

Manusutviklingen er også støttet av Norsk Kulturråd.

"Both body and dance are always provisional, which does not mean than body and dance are abstractions. They are generative mysteries, constantly reconfiguring themselves through consciousness, perception and performance. Yet there is also a concreteness that is always the essential teacher whose effects are never solely imaginary but startlingly physical." - Deborah Hay

Test

Ideen om koreografisk manus er et resultat av Janne-Camilla Lyaters eget arbeid med scores, inkludert hennes samarbeid med den amerikanske koreografen Deborah Hay. Der scores ofte formidler et konsept eller et sett med retningslinjer og ideer, ønsker Ja,,e-Camilla Lyster å undersøke koreografisk manus som litterær sjanger, gjennom å utvikle er språk som ligger nærmere danseren: tekst som henvender seg til danserens kroppslige kompleksitet og tilstedeværelse og slik genererer bevegelse.