Seminar/konferanse

Lansering av boka Kvalitetsforståelser

Bilde: Radiostille område, av Kjersti Berg. © Kjersti Berg / BONO 2015.

Vi ønsker velkommen til lanseringsseminar for boka "Kvalitetsforståelser. Kvalitetsbegrepet i samtidens kunst og kultur".
Gjennom ti artikler belyser ulike forfattere spørsmål rundt hva vi forstår med kvalitet i kunst og kultur og hvordan kvalitetsbegrepene vi bruker fungerer. Stian Grøgård, professor i kunstteori, og Tore Vagn Lid, professor for dramaturgi og scenetekst, er bidragsytere fra Kunsthøgskolen i Oslo.

Krever påmelding hos Kulturrådet, som er arrangør.

Målet med utgivelsen er å vise hvordan kvalitetsbegrepet fungerer i ulike estetiske kontekster. Det handler altså ikke om å gi et definitivt svar på spørsmålet men snarere om å undersøke hvilke kvalitetsforståelser som anvendes i ulike vurderingssituasjoner. Det handler blant annet om kvalitet i museer og bibliotek, om kvalitet som et begrep i litteraturkritikken og de litteraturpolitiske støtteordningene, om kvalitetsvurderinger på musikkfeltet og innenfor scenekunsten, og om kvalitet som byråkratisk, politisk, filosofisk og kulturkritisk term.

For en smakebit kan du scrolle nederst på siden her, under program, og lese ingressen til Stian Grøgaards artikkel og en kort oppsummering av Tore Vagn Lids artikkel. De er bidragsytere fra Kunsthøgskolen i Oslo.

Foreløpig program:
12.00–13.00 Enkel lunsj
13.00–13.10 Velkommen ved Jorunn Veiteberg, leder av Kulturrådets FoU-utvalg
13.10–14:00 Artikkelforfatterne Knut Ove Eliassen, Brita Brenna og Tore Vagn Lid presenterer antologien
14.00–14.20 Professor Knut Stene-Johansen kommenterer
14.30–15.00 Pause
15.00–16.00 Panelsamtale ledet av litteraturviter, forfatter og skribent Kaja Schjerven Mollerin. I panelet: medieviter, scenekunstkritiker og lærer Grethe Melby, komponist og forfatter Eivind Buene og leder for Rogaland Kunstsenter Geir Haraldseth.

16.15: Visning av Nils Erik Gjerdeviks monumentale keramikkskulptur

Stian Grøgaard
Ingress:

Om kvalitet under reformbyråkratiet

Dagens norske, politiske administrasjon behandler alt arbeid som ufaglært arbeid. Det eneste unntaket er administrasjonen av andres arbeid, for den er nå blitt et eget fag som heter "ledelse". Samtlige utdanningsreformer og omorgansieringer av kulturinstitusjoner de siste tyve år har underkjent grunnleggende trekk ved faglært arbeid: Selvmotivasjon, en indre dynamikk drevet fram av fagligheten selv, og selvkorrektur. Det er dype politiske årsaker til denne situasjonen. Kanskje må vi begynne med den norske klassealliansen mellom storkapital og ufaglært arbeid, stadig bedre ivaretatt av en svulmende administrasjon.
Når AP-politiker Giske på radio i januar 2015 lover å skape kvalitet i høyere utdannelse ved å fjerne valgte ledere, og får støtte av høyrestatsråd Røe Isaksen, vet faglig ansatte hva de har i vente, nemlig mer av det samme. Kunnskapsinstitusjoner skal ledes av profesjonelle ledere fremmede for fagene, den eneste grunnen til at slike institusjoner faktisk finnes.
At den politiske administrasjonen velger å overse det som motiverer fagarbeideren, følges nå opp av endringer i kvalitetsbegrepet, selve kjernen i den faglige virksomheten. Kvalitet er blitt et spørsmål om relevans, og relevans er en kvalitet som administrasjonen kan vurdere bedre enn fagmiljøene. Relevans er situasjonsbetinget og flyktig. I denne artikkelen vil jeg argumentere for at kvalitet først blir farlig når den er absolutt, ikke minst fordi bare absolutt kvalitet motiverer de som skal produsere den, og får dem til å yte optimalt.

Tore Vagn Lid
Kort oppsummering av artikkelen:

Kvalitetsbegrepenes dramaturgi.
Fra å beskrive til å foreskrive (scene)kunsten. Refleksiv etyde.

Teaterregissøren Tore Vagn Lid tar i Kvalitetsbegrepets dramaturgi utgangspunkt i det forhold at en og samme oppsetning, opplevd på samme sted og på samme tid kan resultere i to radikalt forskjellige kritikker, to helt forskjellige vurderinger av kunstnerisk kvalitet. Kan man med utgangspunktet i denne konstateringen fastslå at dette er kritikkens vesen, spør han, eller er det mulig å hensiktsmessig gå de subjektive smaksdommene etter i sømmene og spørre refleksivt etter hvilke kvaliteter ved en bestemt oppføring som vektlegges, artikuleres og begripes og av hvem, når og med hvilken begrunnelse? Artikkelens ambisjon er å komme på sporet av kunstbegrepenes «egen dramaturgi», det vil si hvordan ulike begrep om kvalitet griper virkende tilbake på scenekunstens estetiske handlingsrom – på hva som blir mulig å produsere og dermed også på hva som til syvende og sist blir mulig å formidle. Det refleksive spørsmålet etter kvalitetsbegrepenes dramaturgi ligger dermed ikke ved siden av, over, eller utenfor, men er selv en vesentlig del av en kunstnerisk praksis.