Nettleseren støttes ikke av khio.no, og siden kan vises feil. Vennligst oppgrader til en moderne nettleser. Hvis dette ikke er mulig, prøv å skru av javascript. Siden vil bli da enklere, men for det meste fungere.

Støttede nettlesere: Chrome 117, Firefox (Android) 118, Android WebView 117, Chrome 117, Chrome 116, Chrome 115, Chrome 114, Chrome 109, Edge 117, Edge 116, Firefox 118, Firefox 117, Firefox 91, Firefox 78, Safari/Chrome (iOS) 17.0, Safari/Chrome (iOS) 16.6, Safari/Chrome (iOS) 16.3, Safari/Chrome (iOS) 16.1, Safari/Chrome (iOS) 15.6-15.7, Opera Mobile 73, Opera 103, Opera 102, Opera 101, Safari (MacOS) 17.0, Safari (MacOS) 16.6, Safari (MacOS) 15.6, Samsung 22, Samsung 21

Javascript er skrudd av. khio.no bør fungere, men med et enklere grensesnitt.

Seminar/konferanse

Makda Embaie "Nu när vi varit med varandra" 2022, Kunstnernes Hus. Photo: Istvan Virag
Makda Embaie "Nu när vi varit med varandra" 2022, Kunstnernes Hus. Photo: Istvan Virag

Agenda: Samfunn, samhold, samarbeid

I denne Agendaen vil me sjå nærare på kva samarbeid, samhold, og samfunn kan bety i kunsten, og ikkje minst i ein kunstnars virke.

Inga person er ei øy, men kanskje heller ei halvøy, som alltid, sjølv med sin eiga geografiske posisjon, er bunde saman med ei større landmasse, ein veg inn, og ut, som kontinuerlig gir eitt utbytte av informasjon, følelser og historie. Og lik at inga person er ei øy, eksisterer heller ikkje kunsten åleine, men er i ein kontinuerlig samtale med verda kring seg, med menneskjer som ser og opplever kunst, men også dei som tek del i den. Kunstnaren i så måte er veldig langt frå å vera ei øy, men står heller midt i verda og knytter seg til alle mogelege objekt, menneskjer og hendingar heile tida, liksom verda vart råmaterialet den arbeida med.

I denne Agendaen vil me sjå nærare på kva samarbeid, samhold, og samfunn kan bety i kunsten, og ikkje minst i ein kunstnars virke. Av di kunstnarar er ikkje kun er ein person som skaper, i ei form for kunstnarmyte, men me skal sjå korleis samarbeid mellom kunstnarar i forskjellige formar skapar nye mogelegskapar og tankar, korleis kunstnarar skapar samhold i, og merksemd kring ei gruppe, og korleis relasjonar, menneskjer og samfunn er ein vital del, og tidvis materialet, for å kunne skapa.

Program

09:30–10:00 Kaffe og mingling
10:00–10:05 Introduksjon av Marius Moldvær
10:05–10:50 Tenthaus – Matilde Balatti og Shahrzad Malekian
11:00–11:45 Gruppe 66 og Samlivsutstillingen – Olea Julsrud-Steinkjer
12:00–13:00 Lunsj
13:00–13:30 Marius Dahl
13:45–14:30 Makda Embaie
14:30–15:00 QandA

I løpet av dagen vil bidraget frå Stacy Brafield bli presentert i form av ulike øvelser og komposisjoner til publikum.

Matilde Balatti

Matilde Balatti (IT/NO) er en kunstadministrator og forsker bosatt i Oslo. På Tenthaus er hun ansvarlig for administrasjon og jobber med forskning.

Matilde har en bakgrunn i kunsthistorie og en mastergrad i Arts and Cultural Management fra Leuphana University i Lüneburg, Tyskland. Hun er interessert i eksperimentelle tilnærminger til administrasjonsspraksis innen kulturfeltet, slik som deltakende budsjettering (Participatory budgeting) og kreative administrasjonsteknikker. Matilde har deltatt på flere internasjonale konferanser hvor hun diskuterte disse emnene, inkludert Nordic Culture Policy Research Conference (2023), Connect/Cut Infrastructures and Collective Activity ved University of Copenhagen (2022), Arendalsuka (2022), og MUŻE.X - Shaping Museum Futures arrangør av Malta University (2021).

Matilde leder også prosjekter lokalt, inkludert i skoler og lokale seniorsentre, samt internasjonalt. I 2023 koordinerte hun prosjektet "The Artist is Present - Contemporary Art Residencies in Schools" i samarbeid med Latvian Center of Contemporary Art.

Shahrzad Malekian

Shahrzad Malekian (IR/NO) er en tverrfaglig kunstner som jobber med vi- deo, performance og skulptur/ installasjon – ofte i kombinasjon. I sin kunstneriske praksis bruker Shahrzad kroppen som
verktøy for utforskning og som medium for å utforske kroppen i sosiale, kulturelle og politiske holdninger, normer og strukturer. Shahrzad bruker strategier som samarbeid og deltakelse for å utforske performativitet og interaksjon i både kunstinstitusjoner og offentlige rom.
Arbeidene har blitt vist internasjonalt på utstillinger og museer i Iran, Brasil, USA, Tyskland, Sverige, Norge, Finland, Portugal og London.
Videoverk er valgt ut til den internasjonale filmfestivalen Rotterdam (2013), Gøteborg internasjonale filmfestival (2013) og Doclisboa (2019). Shahrzad har en BFA i skulptur fra Teheran University of Art og en MFA i kunst og offentlig rom fra Kunsthøgskolen i Oslo, Norge.

Olea Julsrud-Steinkjer

Olea Julsrud-Steinkjer er utdannet kunsthistoriker ved Universitetet i Oslo og har fokus feminisme, aktivisme og skeiv kunst i norsk og internasjonal samtidskunst i sitt virke. Olea er kurator, formidler, redaktør og foredragsholder, og har tidligere jobbet ved Astrup Fearnley Museet, MUNCH, Oslo Fotokunstskole og Høstutstillingen. Til daglig jobber hun ved Galleri Würth.

Nationalstaten och språk är centrala begrepp i Makda Embaies konstnärskap. Verken tar sig i uttryck genom ljud, text, film och installationer. Vad händer när konsten praktiserar och försöker genomleva frågan om vad språk är? Hur kan vi praktisera språk och andra uttryck som en specifik erfarenhet istället för att betrakta språket som egendom till nationalstaten? Makda har studerat vid Konstfack, Biskop Arnös författarskola och tagit en post-masterexamen vid Kungl. Konsthögskolan i Stockholm i Decolonizing architecture . 2022 tog hon sin master från kunstakademiet på KHiO. Tidigare verk inkluderar den offentliga ljus- och ljudinstallationen “Grus sprider ut tiden” i Göteborg, ljudinstallationen “If joy was the door, what would be the room?” på Malmö konstmuseum i den Lettiska Samlingen, “Koppars Geografi” i projektet Lära om arkiven på Designarkivet i Nybro och “Nu när vi varit med varandra” som visats på bl.a. Kunstnernes Hus i Oslo och under Ultimafestivalen på Gamle Munch.

Marius Dahl og Jan Christensen

Marius Dahl (f. 1969) og Jan Christensen (f. 1977)

Jan Christensen er en norsk billedkunstner, født i København i 1977 og bosatt i Oslo og Berlin. Han har en utdanning fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole/KHIO fra 1997 til 2000. Christensen har en mangfoldig kunstpraksis, med utstillinger som spenner over både solo-prosjekter og samarbeid. Ut over sin kunstneriske virksomhet har han aktivt påtatt seg roller som kurator, og har bidratt med faglig ekspertise i ulike sammenhenger, som forelesninger, debatter, kunstneriske råd, stipendjuryer og innkjøpskomiteer.

Marius Dahl en norsk billedkunstner, født i Oslo i 1969 og bosatt i Drammen. Han gjennomførte sin utdanning ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole/KHIO fra 1994 til 1999. Etter endt utdanning bodde og arbeidet han i Istanbul, Tyrkia, i ti år. Han har hatt ulike roller i norsk kunstliv, inkludert kurator, foreleser, jurymedlem, kunstkonsulent og styreverv. Han er sittende styreleder i BONO og har andre posisjoner i norske kunstinstitusjoner og organisasjoner.

I tillegg til sine individuelle kunstpraksiser har Dahl og Christensen samarbeidet på flere offentlige prosjekter og utstillinger siden 2011. Deres samarbeidsprosjekter spenner over et bredt spekter, fra studio-basert praksis til industriell produksjon og permanente stedsspesifikke installasjoner. Begge kunstnerne har stilt ut internasjonalt, og verkene deres finnes i flere offentlige samlinger både i Norge og i utlandet.

Stacy Brafield

Stacy Brafield (f. 1987) er en kunstner født i Suffolk, oppvokst i Lake District, UK, med base i Bergen, NO, der hun gikk ut med en MA fra Kunsthøyskolen i Bergen i 2014.
Det å høste, eller samle, er det overordnede temaet i Brafields praksis, både gjennom å konstruere rom for å samles i, til de mer flyktige sidene ved det å samle sammen mennesker. Det å samle er av ekstrem viktighet i dagens samfunn, en urkraft som skaper og nærer en følelse av tilhørighet og samhold. Brafields praksis utfordrer rammene av den konvensjonelle ideen rundt kunst og kunstproduksjon gjennom å fokusere, og skape, et rom, og følelse av tilhørighet og samhold, som tar utgangspunkt i lokaliteter og i det å utfordre samfunnsmessige normer. Ved å undersøker melleomennesklige relasjoner gjennom daglige interaksjoner i samfunnet og de hendelsene som vanligvis overses, gir Brafields arbeider et rom der de kan ses, samles, og da respondere på verden rundt seg gjennom alternative læringsstrukturer, levende skulpturer og installasjoner. Bradfield arbeider ofte performativt med tekst, både som tekst og stemme, der hun oppfordrer publikum gjennom aktiv deltakelse å reflektere rundt samfunnet, og samhandlingene mellom individer og de prosessene der både individer, og samfunn, former og blir formet.

Brafield er en av grunnleggerene av aerial, et kunstnerdrevet rom i Bergen, hun har nylig stily ut ved Momentum 23 (Moss) Vestlandsutstillingen, Hordaland Kunstsenter, Bergen Assembly, Latitute28 (New Delhi), The Royal Standard (Liverpool) og Vulpes Vulpes (London). Hun har i tilleg vært juryemedlem i den Nasjonale jury 2022-2023, og sitter nå i styret for UKS (Unge Kunstneres Samfund/Young Artists Society).

Makda Embaie

Nationalstaten och språk är centrala begrepp i Makda Embaies konstnärskap. Verken tar sig i uttryck genom ljud, text, film och installationer. Vad händer när konsten praktiserar och försöker genomleva frågan om vad språk är? Hur kan vi praktisera språk och andra uttryck som en specifik erfarenhet istället för att betrakta språket som egendom till nationalstaten? Makda har studerat vid Konstfack, Biskop Arnös författarskola och tagit en post-masterexamen vid Kungl. Konsthögskolan i Stockholm i Decolonizing architecture . 2022 tog hon sin master från kunstakademiet på KHiO. Tidigare verk inkluderar den offentliga ljus- och ljudinstallationen “Grus sprider ut tiden” i Göteborg, ljudinstallationen “If joy was the door, what would be the room?” på Malmö konstmuseum i den Lettiska Samlingen, “Koppars Geografi” i projektet Lära om arkiven på Designarkivet i Nybro och “Nu när vi varit med varandra” som visats på bl.a. Kunstnernes Hus i Oslo och under Ultimafestivalen på Gamle Munch.

.