Disputas: Ane Graff

Det kunstneriske forskningsprosjektet The Wound In Its Entanglements reflekterer rundt menneskekroppen og dens materielle forbindelser. Prosjektet fokuserer på følgende spørsmål: «Hva er berøring i materie?» og «hvordan blir kropper materialisert?». Prosjektet er inspirert av den feministiske ny- materialismens pågående retenking av vår materielle virkelighet, der en relasjonell og prosessorientert tilnærming til materie–inkludert materien i levende kropper–spiller en viktig rolle. Prosjektet lener seg spesifikt på teoriene til den sentrale forskeren og teoretikeren Karen Barad og hennes konsepter intraaktivitet/fenomena/agentisk kutt. Sett fra Barads perspektiv, så «materialiseres kropper gjennom verdens gjentakende intraaktivitet - dens performativitet». «Individer» eksisterer bare innenfor spesielle materialiserende relasjoner i deres pågående intraaktive rekonfigurering. The Wound In Its Entanglements ser Barads performative kropp som biologisk formbar og historisert. I denne lesningen brukes den franske filosofen Gilles Deleuzes sår-motiv («The Wound») som tenkeverktøy. Hans bruk av såret som begrep er temporær og ikke romlig, og insisterer på en «spøkelsesaktig» kausalitet, der ekko, gjenlyder og spor fra fortiden har materielle effekter på både nåtid og fremtid. Det Deleuziske såret er legemliggjort, det er et sår som realiserer kroppens historie og fremtid på samme tid. Det er også et sår som hevder at negative påvirkninger og skader som har funnet sted gjennom historien ikke bare lever i individets kropp, men preger generasjoner og samfunn. Prosjektets hovedanliggende er imidlertid ikke bare å «navngi» disse temaene, men å forsøke å «materialisere» disse teoretikernes tenkemåte gjennom produksjon av skulptur og skulpturelle installasjoner. Ved å bruke en rekke forskjellige materialer som for eksempel bakteriekolonier, blodtrykksdempende medisiner og karminbad, møtes materien i blandinger som samtidig endrer og skaper. Slik «tenker» kunsten materiens intraaktivitet mens den er i gang med å realiseres.

The artistic research project The Wound In Its Entanglements reflects upon the human body in its material entanglements, and centres around the following questions: What is touch within matter? How are bodies materialised? The project is informed by feminist new materialisms’ ongoing re-thinking of our material reality, in which a relational and process-oriented approach to matter—including the matter of living bodies—plays an integral part. The project is more specifically guided by the theories of key materialist and feminist scholar Karen Barad and her concepts intra-action/phenomena/agential cut. Seen through Barad’s agential realist perspective, bodies themselves “come to matter through the world’s iterative intra-activity – its performativity”. “Individuals” only exist within particular materializing relations in their ongoing iteratively intra-active reconfiguring. Approaching Barad’s performative body as biologically malleable and historicized in response to experience, the French philosopher Gilles Deleuze’s motif of the wound is used as a thinking tool in the project. His use of the term is explicitly temporal, insisting on a “ghostly” causality of the event, where echoes, resonances, and traces of the past have material effects in the form of changing forces on the present and future. As such, The Deleuzian wound is an embodied wound, one that can be seen as realising the history and the future of the body through a “stickiness of the past”—in a claim that historical harms live not only in the body of the individual, but in the intergenerational affectivity of whole communities. The key concern of the project, however, is not to solely “name” these urgencies and motifs, but, in fact to “materialise” the transformed mode of thinking these scholars gesture towards, through the creation of artworks in the form of sculptures and sculptural installations. Utilising a range of materials spanning from bacterial colonies to blood pressure medication to cochineal lakes in mixes that simultaneously change and create, the bodies of art “think” the intra activity of matter, in the course of realising it.